Søk Søk
Forside Tema MiFID II / MiFIR

MiFID II / MiFIR

Nytt direktiv og forordning som regulerer markedet for finansielle instrumenter, MiFID II/MiFIR, ble vedtatt i EU våren 2014. Det arbeides nå med å fastsette delegerte rettsakter i EU. Det nye regelverket er EØS-relevant og skal gjennomføres i Norge. 

Regler tilsvarende MiFID II/MiFIR trer i kraft fra 1.1.18 – tilsynsmessig tilnærming

Finanstilsynet har 4. desember 2017 fastsatt to forskrifter som er utformet tilsvarende regelverket i henholdsvis MiFID II og MiFIR. Videre har Finanstilsynet 20. desember 2017 fastsatt en forskrift med utfyllende regler til disse to forskriftene. Dette dreier seg om de såkalte nivå 2-reglene.

Regelverket er omfattende og Finanstilsynet legger til grunn at det vil kunne ta noe tid fra forskriftenes ikrafttredelse før alle krav etter reglene er oppfylt. Dette vil bli tatt hensyn til i den tilsynsmessige oppfølgingen. Det forventes imidlertid at markedsaktørene starter arbeidet med implementering av nødvendige endringer og ellers innretter seg etter det nye regelverket så snart som mulig.

For virksomhet som krever særskilt tillatelse til enkelte tjenester knyttet til for eksempel varederivater, eller som organisert handelsfasilitet, må søknad om slik tillatelse sendes Finanstilsynet så snart som mulig og senest innen 1. april 2018. Foretak som sender søknad innen denne tidsfristen, vil kunne fortsette sin virksomhet inntil søknaden er ferdigbehandlet.

Verdipapirforetakenes plikt til å offentliggjøre transaksjoner

Verdipapirforetak som, enten for egen regning eller på vegne av kunder, gjennomfører transaksjoner i finansielle instrumenter som handles på en handelsplass, må melde disse til en godkjent offentliggjøringsordning dersom transaksjonen er gjort utenfor en handelsplass (OTC). De nærmere bestemmelsene om slik offentliggjøring følger av kommisjonsforordningene (EU) 2017/583 og 2017/587.

MiFIR-forskriften §§ 20 annet ledd annet punktum og 21 fjerde ledd annet punktum fastsetter at når handelsplassene har fått adgang til å utsette offentliggjøringen av transaksjoner, har verdipapirforetakene samme mulighet til utsatt offentliggjøring av slike transaksjoner når de gjøres utenfor handelsplass. Verdipapirforetakene trenger i disse tilfellene ikke å sende søknad om utsatt offentliggjøring til Finanstilsynet.

Verdipapirforetakene kan søke Finanstilsynet om rett til utsatt offentliggjøring av transaksjoner i obligasjoner, strukturerte finansielle produkter, utslippskvoter og derivater, jf. MiFIR-forskriften § 21 fjerde ledd første punktum. 

Finanstilsynet vil normalt innvilge eventuelle søknader om utsatt offentliggjøring etter hovedregelen i MiFIR-forskriften § 11 første ledd, dvs. utsatt offentliggjøring frem til senest kl. 19.00 på den andre virkedagen etter transaksjonen (T+2). Det samme gjelder for søknader om offentliggjøring av transaksjoner i statspapirer i aggregert form på ubestemt tid, jf. MiFIR-forskriften § 11 tredje ledd bokstav d.  

Søknader om utsatt offentliggjøring etter MiFIR-forskriften § 11 tredje ledd bokstav b og c vil vurderes særskilt. Finanstilsynet vil ikke på det nåværende tidspunktet kreve at verdipapirforetakene i utsettelsesperioden offentliggjør  begrensede opplysninger om en transaksjon eller opplysninger om flere transaksjoner i aggregert form, jf. MiFIR-forskriften § 11 tredje ledd bokstav a.

Regler for varederivater

Informasjon om regelverket for varederivater og sentrale konsekvenser innføringen av det nye regelverket vil ha for aktørene.

Om MiFID II og MiFIR

Direktivet om markeder for finansielle instrumenter (Markets in Financial Instruments Directive - MiFID) fastsetter blant annet krav til verdipapirforetakenes organisering og deres utøvelse av virksomhet, krav om tillatelse for regulerte markeder, rapporteringsforpliktelser for å forhindre markedsmisbruk, opplysningsplikter om handel i aksjer og bestemmelser om opptak av finansielle instrumenter til handel på regulerte markeder. Direktivet er gjennomført I verdipapirhandelloven og børsloven, og trådte i kraft i 2007.

MiFID II og MiFIR er et resultat av EU-kommisjonens gjennomgang av MiFID med sikte på å styrke reguleringen av markedet for finansielle instrumenter. Direktivet (MiFID II) og forordningen (MiFIR) fastsetter bestemmelser både knyttet til investorbeskyttelse og til omsetningen av finansielle instrumenter. 

MiFID II

Direktivet gjør endringer i gjeldende regelverk knyttet til tillatelser, virksomhetsutøvelsen (herunder kravene til god forretningsskikk) og organisering av foretak som tilbyr investeringstjenester, det vil si verdipapirforetak og banker med verdipapirtillatelse, og regulerte markeder. Endringene tar sikte på å styrke beskyttelsen av investorer gjennom blant annet nye krav til foretakenes produktgodkjennelse og produktkunnskap, uavhengig rådgivning og såkalt cross-selling. Bestemmelsene i direktivet utvides til også å gjelde salg og rådgivning knyttet til strukturerte produkter. Direktivet fastsetter videre strengere regler for vederlag til verdipapirforetak fra tredjeparter (inducements), hvilken informasjon investorer har krav på, avlønning av ansatte og kravene til utførelse av ordre.

Direktivet fastsetter videre mer spesifikke krav for utøvelse av virksomhet som markedsplass, både når det gjelder krav om tillatelse og organisering. Organisert handelsfasilitet (OHF) er en ny type markedsplass som kan tilby handel i blant annet obligasjoner og derivater. Slik virksomhet vil kreve tillatelse og må tilfredsstille kravene til organisering. Det tilrettelegges også for at multilaterale handelsfasiliteter (MHF) kan innrette seg særskilt for å ivareta markedet for små og mellomstore bedrifter (SME). Det innføres videre nye krav til tilbydere av markedsdata, som må ha tillatelse for å tilby sine tjenester.

Direktivet innfører også nye virkemidler for å bedre overvåkingen av varederivatmarkedet.

MiFIR

Forordningen utvider blant annet dagens krav til rapporteringsplikt (pre- og post-trade) for aksjer til å gjelde for langt flere typer finansielle instrumenter. Det innføres plikt til å handle derivater på organiserte markedsplasser, og det fastsettes bestemmelser som skal øke konkurransen mellom markedsplasser og tilbydere av oppgjørstjenester. Forordningen gir videre myndighet til nasjonale tilsynsmyndigheter og ESMA til å begrense eller forby salg av visse finansielle instrumenter, og det gis nye hjemler knyttet til å begrense derivatposisjoner.

Verdipapirforetakenes plikt til å rapportere transaksjoner til tilsynsmyndighetene utvides, og innebærer at selskaper, foreninger mv normalt vil trenge en særskilt identifikator (Legal Entity Identifier (LEI)) for å kunne handle finansielle instrumenter. LEI benyttes ikke for privatpersoner.

Både direktivet og forordningen gir EU-kommisjonen hjemler til å fastsette gjennomføringsdirektiver/forordninger, såkalt Level 2-regelverk. (ESMA). Rettsaktene baserer seg på råd og forslag fra Den europeiske verdipapirtilsynsmyndigheten