Søk Søk
Forside Tema MiFID II / MiFIR

MiFID II / MiFIR

Nytt direktiv og forordning som regulerer markedet for finansielle instrumenter, MiFID II og MiFIR, trådte i kraft i EU i januar 2018. Det er fastsatt en rekke utfyllende rettsakter i EU. Regler som tilsvarer dette regelverket er vedtatt i norsk rett.

Finanstilsynet fastsatte i desember 2017 to forskrifter som er utformet tilsvarende regelverket i henholdsvis MiFID II og MiFIR. Videre fastsatte Finanstilsynet en forskrift med utfyllende regler til disse to forskriftene, som er utformet tilsvarende de utfyllende EU-reglene.

I juni 2018 vedtok Stortinget Lov om endringer i verdipapirhandelloven og oppheving av børsloven mv. Formålet med endringsloven var en overordnet gjennomgang av det norske verdipapir- og børsregelverket med utgangspunkt i Verdipapirlovutvalgets utredning om gjennomføring av MiFID II og MiFIR. Endringsloven, med unntak av § 8-1 om inkorporasjon av MiFIR, trer i kraft 1. januar 2019. Endringsloven innebærer blant annet at børsloven oppheves. Finanstilsynet har som følge av dette opphevet MiFID II-forskriften med virkning fra samme tidspunkt. MiFIR-forskriften gjelder fremdeles.

Finansdepartementet har samtidig endret verdipapirforskriften og opphevet børsforskriften. Dette er et resultat av departementets oppfølging av Verdipapirlovutvalgets utredning NOU 2018:1 om gjennomføring av utfyllende regler til MiFID II og MiFIR. Endringene trer i kraft 1. januar 2019, med unntak av bestemmelsene som inkorporerer kommisjonsforordningene til MiFID II og MiFIR. Finanstilsynet har som følge av dette opphevet den del av forskriften om utfyllende regler til MiFID II- og MiFIR-forskriftene som tilsvarer reglene i kommisjonsdirektivet til MiFID II med virkning fra samme tidspunkt. Øvrige regler i forskriften gjelder fremdeles. 

Verdipapirforetakenes plikt til å offentliggjøre transaksjoner

Verdipapirforetak som, enten for egen regning eller på vegne av kunder, gjennomfører transaksjoner i finansielle instrumenter som handles på en handelsplass, må melde disse til en godkjent offentliggjøringsordning dersom transaksjonen er gjort utenfor en handelsplass (OTC). De nærmere bestemmelsene om slik offentliggjøring følger av kommisjonsforordningene (EU) 2017/583 og 2017/587.

MiFIR-forskriften §§ 20 annet ledd annet punktum og 21 fjerde ledd annet punktum fastsetter at når handelsplassene har fått adgang til å utsette offentliggjøringen av transaksjoner, har verdipapirforetakene samme mulighet til utsatt offentliggjøring av slike transaksjoner når de gjøres utenfor handelsplass. Verdipapirforetakene trenger i disse tilfellene ikke å sende søknad om utsatt offentliggjøring til Finanstilsynet.

Verdipapirforetakene kan søke Finanstilsynet om rett til utsatt offentliggjøring av transaksjoner i obligasjoner, strukturerte finansielle produkter, utslippskvoter og derivater, jf. MiFIR-forskriften § 21 fjerde ledd første punktum. 

Finanstilsynet vil normalt innvilge eventuelle søknader om utsatt offentliggjøring etter hovedregelen i MiFIR-forskriften § 11 første ledd, dvs. utsatt offentliggjøring frem til senest kl. 19.00 på den andre virkedagen etter transaksjonen (T+2). Det samme gjelder for søknader om offentliggjøring av transaksjoner i statspapirer i aggregert form på ubestemt tid, jf. MiFIR-forskriften § 11 tredje ledd bokstav d.  

Søknader om utsatt offentliggjøring etter MiFIR-forskriften § 11 tredje ledd bokstav b og c vil vurderes særskilt. Finanstilsynet vil ikke på det nåværende tidspunktet kreve at verdipapirforetakene i utsettelsesperioden offentliggjør  begrensede opplysninger om en transaksjon eller opplysninger om flere transaksjoner i aggregert form, jf. MiFIR-forskriften § 11 tredje ledd bokstav a.

Regler for varederivater

Informasjon om regelverket for varederivater og sentrale konsekvenser innføringen av det nye regelverket vil ha for aktørene.

Om MiFID II og MiFIR

Direktivet om markeder for finansielle instrumenter (Markets in Financial Instruments Directive - MiFID) fastsetter blant annet krav til verdipapirforetakenes organisering og deres utøvelse av virksomhet, krav om tillatelse for regulerte markeder, rapporteringsforpliktelser for å forhindre markedsmisbruk, opplysningsplikter om handel i aksjer og bestemmelser om opptak av finansielle instrumenter til handel på regulerte markeder. Direktivet er gjennomført I verdipapirhandelloven og børsloven, og trådte i kraft i 2007.

MiFID II og MiFIR er et resultat av EU-kommisjonens gjennomgang av MiFID med sikte på å styrke reguleringen av markedet for finansielle instrumenter. Direktivet (MiFID II) og forordningen (MiFIR) fastsetter bestemmelser både knyttet til investorbeskyttelse og til omsetningen av finansielle instrumenter. 

MiFID II

Direktivet gjør endringer i gjeldende regelverk knyttet til tillatelser, virksomhetsutøvelsen (herunder kravene til god forretningsskikk) og organisering av foretak som tilbyr investeringstjenester, det vil si verdipapirforetak og banker med verdipapirtillatelse, og regulerte markeder. Endringene tar sikte på å styrke beskyttelsen av investorer gjennom blant annet nye krav til foretakenes produktgodkjennelse og produktkunnskap, uavhengig rådgivning og såkalt cross-selling. Bestemmelsene i direktivet utvides til også å gjelde salg og rådgivning knyttet til strukturerte produkter. Direktivet fastsetter videre strengere regler for vederlag til verdipapirforetak fra tredjeparter (inducements), hvilken informasjon investorer har krav på, avlønning av ansatte og kravene til utførelse av ordre.

Direktivet fastsetter videre mer spesifikke krav for utøvelse av virksomhet som markedsplass, både når det gjelder krav om tillatelse og organisering. Organisert handelsfasilitet (OHF) er en ny type markedsplass som kan tilby handel i blant annet obligasjoner og derivater. Slik virksomhet vil kreve tillatelse og må tilfredsstille kravene til organisering. Det tilrettelegges også for at multilaterale handelsfasiliteter (MHF) kan innrette seg særskilt for å ivareta markedet for små og mellomstore bedrifter (SME). Det innføres videre nye krav til tilbydere av markedsdata, som må ha tillatelse for å tilby sine tjenester.

Direktivet innfører også nye virkemidler for å bedre overvåkingen av varederivatmarkedet.

MiFIR

Forordningen utvider blant annet dagens krav til rapporteringsplikt (pre- og post-trade) for aksjer til å gjelde for langt flere typer finansielle instrumenter. Det innføres plikt til å handle derivater på organiserte markedsplasser, og det fastsettes bestemmelser som skal øke konkurransen mellom markedsplasser og tilbydere av oppgjørstjenester. Forordningen gir videre myndighet til nasjonale tilsynsmyndigheter og ESMA til å begrense eller forby salg av visse finansielle instrumenter, og det gis nye hjemler knyttet til å begrense derivatposisjoner.

Verdipapirforetakenes plikt til å rapportere transaksjoner til tilsynsmyndighetene utvides, og innebærer at selskaper, foreninger mv normalt vil trenge en særskilt identifikator (Legal Entity Identifier (LEI)) for å kunne handle finansielle instrumenter. LEI benyttes ikke for privatpersoner.

Både direktivet og forordningen gir EU-kommisjonen hjemler til å fastsette gjennomføringsdirektiver/forordninger, såkalt Level 2-regelverk. (ESMA). Rettsaktene baserer seg på råd og forslag fra Den europeiske verdipapirtilsynsmyndigheten 

Kontakt