Regelverkshierarkiet i EU
De overordnede og prinsipielle regelverkene i EU kalles hovedrettsakter, basisrettsakter eller nivå 1-regler. Dette tilsvarer norske lover. Rådet og Parlamentet vedtar slike regelverk basert på forslag fra EU-kommisjonen. Reglene fastsettes enten som direktiver eller forordninger.
Direktiver skal gjennomføres i nasjonalt regelverk i alle medlemslandene
Forordninger blir direkte gjeldende for borgere i hele EU. Eksempler på nivå 1-regler for finansmarkedene er CRD IV og CRR (kapitalkrav for banker), IDD (distribusjon av forsikringstjenester), MiFID (markedet for finansielle instrumenter), EMIR (infrastruktur i finansmarkedene) og Solvens II (kapitalkrav for forsikringsselskaper).
Nivå 1-reglene kan gi hjemmel for Kommisjonen til å fastsette utfyllende bestemmelser. Slike utfyllende bestemmelser omtales i EU som nivå 2-regler, og tilsvarer norske forskrifter. De blir som reglet fastsatt i form av forordninger.
EØS-avtalen regulerer hvordan EU-regler, både nivå 1 og 2, skal forplikte Norge, Island og Liechtenstein ved å tas inn i EØS-avtalen. Mer informasjon om dette finner du under.
EBA, ESMA og EIOPA fastsetter anbefalinger/retningslinjer om hvordan regelverk bør håndheves eller hvordan tilsyn bør utøves. Dette omtales som nivå 3-regelverk og er ikke bindende. Nasjonale finanstilsyn skal informere EBA, ESMA og EIOPA om anbefalingen vil følges eller ei. Anbefalinger fra EUs finanstilsyn som er relevante å kjenne til for norske aktører, blir publisert på Finanstilsynets nettsted:
EØS-prosessen – fra EU-regelverk til norsk rett
Når et regelverk er vedtatt i EU, må det vurderes om virkeområdet for reglene ligger innenfor EØS-avtalen. I så fall skal reglene tas inn i EØS-avtalen og dermed forplikte EØS/EFTA-landene til å gjennomføre bestemmelsene nasjonalt. Det meste av regelverket på finansområdet er omfattet av EØS-avtalen.
Vedtak om å innlemme nytt regelverk i EØS-avtalen treffes av EØS-komiteen, som består av representanter for både EU-siden og EØS/EFTA-siden. Hvis du vil undersøke om en EU-regel er tatt inn i EØS-avtalen, kan du søke i EEA-lex:
Det kan være behov for å tilpasse EU-regler når de skal tas inn i EØS-avtalen. En del tilpasninger følger automatisk av protokoll 1 til EØS-avtalen, f.eks. at "EU-medlemsland" skal forstås som "EØS-medlemsland". Det er også tilfeller hvor EØS/EFTA-landene mener det må gjøres materielle tilpasninger når EU-regelen skal tas inn i EØS-avtalen. Dette vil være gjenstand for forhandlinger mellom EU-siden og EFTA-siden.
Det er først når reglene er gjennomført i norsk rett som lov eller forskrift, at regelverket vil gjelde overfor norske borgere og foretak.
Forordninger skal gjennomføres i norsk regelverk "ord-for-ord". Dette gjøres ved såkalt inkorporasjon. Det betyr at man i den norsk lov- eller forskriftsteksten henviser til den forordning (i EØS-tilpasset form) som skal gjelde som norsk lov eller forskrift.
EU-direktiver er ofte mer generelt utformet, og både Norge og andre EØS-land har større fleksibilitet når det gjelder hvordan reglene skal gjennomføres nasjonalt.
Mer informasjon om EØS
Mer informasjon om EØS-avtalen finner du EFTAs nettsider, inkludert avtaletekst og til enhver tid oppdaterte vedlegg over alle rettsakter som er tatt inn i EØS-avtalen.
Du kan også finne nyttig informasjon om EØS-arbeidet i EØS-håndboka og på Utenriksdepartementets nettsider.
På Europalov.no kan du følge rettsaktene fra forslagsstadiet i EU gjennom saksgangen i EU-institusjonene, EØS-organene til de er gjennomført og trådt i kraft i norsk rett.
Hvordan finne fram i regler?
EUR-Lex er den aller viktigste databasen for EU-regelverk. Her finner du alt regelverk som er vedtatt i EU:
Regelverket på finansområdet er blitt mer vanskelig tilgjengelig de siste årene. Ved endringer i forordninger, endres kun den norske loven eller forskriften ved at det tas inn en henvisning til endringen. For å få et fullstendig bilde av gjeldene regler, må man derfor se på:
- den opprinnelige forordningen
- eventuelle endringsforordninger
- eventuell tilpasningstekster til opprinnelig forordning og endringsforordning
- generelle tilpasningene i Protokoll 1
Hvis du ønsker informasjon om en spesiell EU-rettsakt, kan du søke i EØS-notatene som ligger i Regjeringens notatbase: