Hovedtrekk

Etter et tydelig fall i 2023, viser årets boliglånsundersøkelse en flatere utvikling i samlet gjeldsgrad (samlet gjeld i prosent av brutto årsinntekt) for låntakere som tar opp nye boliglån. Gjeldsgraden er 323 prosent, som er 3 prosentpoeng lavere enn i 2023. Nedgangen gjelder både for låntakere som tar opp nye nedbetalingslån, og for de som tar opp nye rammekreditter. Samlet gjeldsgrad er lavere enn på flere år, men fremdeles høyere enn før kravet til maksimal gjeldsgrad ble innført i 2017.  

Andelen av lånevolumet som er innvilget til låntakere med total gjeld over fem ganger inntekt gikk markert ned ved innføringen av kravet til maksimal gjeldsgrad i 2017. I årets undersøkelse er andelen 2 prosent, som er omtrent likt som i fjor, men noe lavere enn i perioden 2017 til 2022. Sammenlignet med i fjor er en noe mindre andel av de nye lånene gitt til låntakere med samlet gjeld opp mot grensen på fem ganger inntekt. Av det samlede utlånsvolumet er 38 prosent innvilget til låntakere med høy gjeldsgrad (over fire ganger brutto årsinntekt).  

Over tid har belåningsgraden (lån med pant i bolig i prosent av forsvarlig verdigrunnlag inkludert tilleggssikkerhet) holdt seg på et relativt stabilt nivå. Årets undersøkelse viser en marginal økning både for nye nedbetalingslån og for nye rammekreditter, til henholdsvis 64 og 45 prosent. Andelen av utlånsvolumet som er innvilget med belåningsgrad nær grensen i utlånsforskriften øker for begge typer lån i årets undersøkelse. Andelen av lånevolumet med belåningsgrad over forskriftsgrensene går også marginalt opp. 

Undersøkelsen viser stor spredning i både gjeldsgrad og belåningsgrad blant de nye lånene. Som tidligere år er det en klar opphopning opp mot grensene i forskriften, se figur 1. Enkelte lån går utover kravene i forskriften, i tråd med bankenes fleksibilitetskvoter.  

Figur 1 

Utlånsforskriften stiller krav til låntakers betjeningsevne, ved at de skal kunne betjene lån og normale utgifter til livsopphold ved en renteøkning på 3 prosentpoeng, og minimum en rente på 7 prosent. Det er rentestresset på 3 prosentpoeng som er det effektive kravet med dagens boliglånsrenter. Andelen nye lån som innvilges til låntakere med negativ likviditet etter rentestresstesten har vært relativt stabil i nærheten av 2 prosent i flere år, og holder seg rundt dette nivået også i 2024. I årets undersøkelse er det en nedgang i andelen lån til låntakere med svært lavt likviditetsoverskudd (mellom 0 og 1 000 kroner) etter rentestresset, mens andelen innvilget til de med månedlig buffer mellom 1 000 og 4 000 kroner øker.  

Av nye nedbetalingslån i årets undersøkelse, er 10 prosent innvilget til førstegangskjøpere. Andelen er lik som i fjor. Blant førstegangskjøpere er gjeldsgraden uendret på 368 prosent, mens belåningsgraden øker til 78 prosent. Av nye utlån til førstegangskjøpere har 22 prosent belåningsgrad over grensen i utlånsforskriften, 5 prosent ligger over grensen til maksimal gjeldsgrad, mens 4 prosent gis til låntakere med utilstrekkelig betjeningsevne.  

Styringsrenten har økt de siste årene og medført høyere lånekostnader. Sammenliknet med undersøkelsen i 2021, som ble gjennomført rett før de første renteøkningene, er beregnede rentekostnader de neste tolv månedene tre ganger så høye i årets undersøkelse. Samtidig har låntakernes avdragsbetaling gått klart ned. Utviklingen må ses sammenheng med at det har vært en økning i både rentenivå og gjennomsnittlig nedbetalingstid, som bidrar til å skyve deler av avdragsbetalingen ut i tid. Låntakere med høy belåningsgrad står ovenfor minstekrav til avdragsbetaling. I årets undersøkelse vil disse låntakere i gjennomsnitt betale 12 000 kroner mer i avdrag de neste tolv månedene enn minstekravet. For nye nedbetalingslån er 6 prosent av utlånsvolumet innvilget med avdragsfrihet, som er marginalt høyere enn i 2023. 

Fleksibilitetskvotene gir bankene anledning til å innvilge boliglån som avviker fra ett eller flere av vilkårene i forskriften. Kvotene blir ikke fullt utnyttet.¹ Boliglånsundersøkelsen 2024 viser at majoriteten av nedbetalingslån som inngår i bankenes fleksibilitetskvoter kun avviker fra ett av kravene i utlånsforskriften. Litt under halvparten av lånene i kvoten går kun utover kravet til belåningsgrad. For førstegangskjøpere er denne andelen 70 prosent. Av nye nedbetalingslån som kun går utover kravet til maksimal belåningsgrad på 85 prosent, er 61 prosent innvilget med belåningsgrad nær kravet (mellom 85 og 90 prosent). 

_______

Fotnote:

1) Se Finansføretaka sin bruk av fleksibilitetskvotene i utlånsforskrifta

 

Neste kapittel: Gjeldsgrad