Betjeningsevne

Andelen nye boliglån som innvilges til låntakere med utilstrekkelig betjeningsevne, det vil si beregnet likviditetsunderskudd etter rentetresstesten, har i flere år vært relativt stabil for både nedbetalingslån og rammekreditter. I årets undersøkelse går andelen marginalt ned til 2,2 prosent for nedbetalingslån. For rammekreditter synker andelen til 1,5 prosent. 

Etter utlånsforskriften må bankene ta høyde for en renteøkning på 3 prosentpoeng, og minst et rentenivå på 7 prosent, i vurderingen av kundens betjeningsevne. Kravet skal gjøre låntaker i stand til å tåle økte renter, bortfall av inntekt og/eller økte kostnader til livsopphold.³ En boliglånsrente lavere enn 4 prosent vil medføre at minstekravet på 7 prosent blir det effektive kravet i likviditetsberegningen. I årets undersøkelse er det gjennomsnittlige rentenivået over 5 prosent for låntakere i alle aldersgrupper, både for nedbetalingslån og rammekreditter (se mer om rentenivået i kapittel "Renter og avdrag"). Det medfører at det er rentestresset på 3 prosentpoeng som er det effektive kravet. 

Andelen nye boliglån som innvilges til låntakere med meget lavt likviditetsoverskudd (mellom 0 og 1 000 kroner) etter rentestresstesten avtar for både nedbetalingslån og rammekreditter i årets undersøkelse, se figur 12.⁴ Samtidig øker andelen som innvilges til låntakere med mellom 1 000 og 4 000 kroner i månedlig buffer, til 23 prosent for nedbetalingslån og 19 prosent for rammekreditter. Dette er 2 prosentpoeng høyere enn i fjor for begge typer lån. Samlet er litt under en tredjedel av nedbetalingslånene og litt over en fjerdedel av rammekredittene innvilget til låntakere med svak (mellom 0 og 4 000 kroner i månedlig buffer) eller negativ likviditet etter rentestresset.  

Figur 12 

Note: For 2023 og 2024 viser figuren månedlig buffer etter renteøkning på 3 prosentpoeng (eller en rente på minst 7 prosent), mens bufferen for tidligere år er etter en renteøkning på 5 prosentpoeng. Månedlig buffer er i nominelle beløp på rapporteringstidspunktet. 

Gjennomsnittlig månedlig buffer etter rentestresstesten er lavest for de yngste og eldste låntakerne, se figur 13. Gjennomsnittlig likviditetsoverskudd øker fram til pensjonsalder. Dette må også ses i sammenheng med at både gjeldsgrad og belåningsgrad avtar med økende alder.  

Boliglånsundersøkelsen viser videre en relativt stabil utvikling over flere år i månedlig buffer for yngre låntakere som tar opp nye nedbetalingslån. For øvrige aldersgrupper har låntakernes likviditetsoverskudd blitt redusert de siste årene, til tross for en økning i enkelte grupper i årets undersøkelse. For nye rammekreditter er utviklingen noe mer variert, men også for denne typen lån har likviditetsoverskuddet gått ned i flere aldersgrupper, og er svakest blant de yngste og eldste låntakerne. 

Figur 13

Note: Låntakere med mer enn 100 000 kroner i månedlig likviditetsoverskudd eller under 100 000 kroner i månedlig likviditetsunderskudd, er utelatt fra datagrunnlaget.

_______

Fotnote:

3) Bankene vurderer selv hva som er normale utgifter til livsopphold. Finanstilsynet forutsetter at bankene jevnlig oppjusterer utgiftene til livsopphold i vurderingen av kundenes betjeningsevne. I årets boliglånsundersøkelse ble bankene spurt om hvilke rutiner de har for oppdatering av dette beregningsgrunnlaget, og når de ulike kostnadene ble oppdatert sist. Majoriteten av bankene har rutiner som medfører minst årlig oppdatering av satsene for de ulike utgiftene.

4) Utviklingen over tid i andelen lån til låntakere med 4 000 kroner eller mindre i månedlig buffer må også ses i sammenheng med inflasjon. Eksempelvis hadde låntakere med 4 000 kroner i månedlig buffer i 2020 bedre kjøpekraft, og dermed sterkere likviditet, enn låntakere med 4 000 kroner i månedlig buffer i 2024.

 

Forrige kapittel: Belåningsgrad   Neste kapittel: Førstegangskjøpere