Belåningsgrad

I boliglånsundersøkelsen for 2024 er det en marginal økning i belåningsgrad (samlet gjeld med pant i boligen som andel av forsvarlig verdigrunnlag inkludert tilleggssikkerhet) både for nye nedbetalingslån og rammekreditter, se figur 7. Over tid har belåningsgraden vært relativt stabil for låntakere som tar opp nye lån med pant i bolig, som kommer av at både samlet gjeld og boligverdier har steget. 

Figur 7 

Note: For rammekreditter ble kravet til maksimal belåningsgrad i 2017 redusert fra 70 til 60 prosent.  

Etter utlånsforskriften er maksimal belåningsgrad 85 prosent for nedbetalingslån og 60 prosent for rammekreditter. Kravene bidrar til økt sikkerhet både for låntaker og långiver i form av egenkapital i boligen. Eksempelvis vil et lån med belåningsgrad på 85 prosent medføre at låntaker tåler et boligprisfall på 15 prosent før egenkapitalen er tapt. Egenkapitalen fungerer også som en sikkerhet for långiver i en situasjon der låntaker ikke lenger er i stand til å innfri sine forpliktelser og boligen må selges. 

For begge typer lån viser årets undersøkelse at en større andel av utlånsvolumet er innvilget med belåningsgrad nær grensene i utlånsforskriften, altså i intervallet 80 til 85 prosent for nedbetalingslån og 55 til 60 prosent for rammekreditter, se figur 8 og 9. Andelen nye lån med belåningsgrad over forskriftsgrensene går også marginalt opp for begge typer lån, til 5 prosent for nedbetalingslån og 3 prosent for rammekreditter. 

Figur 8

Figur 9 

Vekst i boligpriser, og dermed panteverdier, kan gi låntakere mulighet til å øke boliglånet uten at belåningsgraden øker. Boliglånsundersøkelsen viser at seks av ti nye nedbetalingslån har pant i allerede eid bolig. Denne andelen har gått noe ned de to siste årene (se tilleggsfiguren "Informasjon om utvalget"). For nye nedbetalingslån er gjennomsnittlig belåningsgrad klart lavere for lån med pant i allerede eid bolig enn for lån med pant i ny bolig, se figur 10. For nye rammekreditter er det liten forskjell. 

Figur 10 

Belåningsgraden er høyest for de yngste låntakerne, og avtar med økende alder. Denne sammenhengen er særlig sterk for nye nedbetalingslån. I årets undersøkelse øker belåningsgraden for nye nedbetalingslån i de fleste aldersgrupper, inkludert de yngste og eldste låntakerne, se figur 11. Det er en liknende utvikling også for rammekreditter, men med noe større variasjon mellom aldersgruppene. 

Figur 11 

 

Forrige kapittel: Gjeldsgrad   Neste kapittel: Betjeningsevne