Gjeldsgrad

Etter et markant fall i samlet gjeldsgrad for nye lån med pant i bolig i 2023, flater utviklingen ut i årets boliglånsundersøkelse. Gjeldsgraden (vektet)² er 323 prosent, som er 3 prosentpoeng lavere enn i fjor, og på det laveste nivået siden 2017, se figur 2. 

Figur 2

Låntakere som tar opp nye nedbetalingslån, har i gjennomsnitt høyere gjeldsgrad enn låntakere som tar opp nye rammekreditter. For begge typer lån viser årets undersøkelse en nedgang i låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad. Både for låntakere som tar opp lån med pant i allerede eid bolig, og låntakere som tar opp lån med pant i ny bolig (bolig kjøpt i forbindelse med låneopptaket), er den gjennomsnittlige gjeldsgraden redusert. Det gjelder både for nedbetalingslån og rammekreditter, se figur 3. For nedbetalingslån var nedgangen i låntakernes gjeldsgrad omtrent lik for lån med pant i hhv. ny og allerede eid bolig, mens nedgangen var noe større for lån med pant i allerede eid bolig for rammekreditter. 

I årets undersøkelse er en større andel av både nedbetalingslån og rammekreditter innvilget med pant i ny bolig. Det bidrar isolert sett til å dempe nedgangen i låntakernes samlede gjeldsgrad i årets undersøkelse, siden slike lån i gjennomsnitt har høyere gjeldsgrad enn lån med pant i allerede eid bolig. 

Figur 3

Kravet til maksimal gjeldsgrad ble forskriftsfestet fra 1. januar 2017, og førte til en klar nedgang i andelen nye lån til låntakere med høyere samlet gjeld enn fem ganger inntekt. I årets undersøkelse utgjør denne andelen 2 prosent, som er omtrent tilsvarende som i fjor, se figur 4. I årene 2017–2022 lå andelen noe høyere, på et nivå mellom 4 og 6 prosent. 

I årene etter innføringen av kravet til maksimal gjeldsgrad var rentenivået lavt, noe som trolig bidro til en økning i andelen lån gitt til låntakere med samlet gjeld opp mot grensen for maksimal gjeldsgrad. Siden 2021 har rentenivået økt kraftig, og andelen nye lån til låntakere med gjeldsgrad over 4 har falt. I årets undersøkelse utgjør denne andelen 39 prosent for nedbetalingslån og 30 prosent for rammekreditter, som er marginalt lavere enn i 2023 for begge typer lån. Fordelingen av lånebeløp etter intervaller av gjeldsgrad i årets undersøkelse viser en nedgang tettest opp mot grensen, dvs. gjeldsgrad mellom 4,5 og 5, for begge typer lån, og særlig for rammekreditter, se figur 5. 

Figur 4

Figur 5

Etter et klart fall i samtlige aldersgrupper i 2023, faller gjennomsnittlig gjeldsgrad marginalt i de fleste aldersgruppene i årets undersøkelse, både for nedbetalingslån og for rammekreditter, se figur 6. Gjennomsnittlig gjeldsgrad er fremdeles, og som forventet, høyest for de yngste låntakerne, og avtar med alder. For de yngste låntakerne innvilges over halvparten av nye lån til låntakere med høy gjeldsgrad (over 4), både for nedbetalingslån og rammekreditter. For nye nedbetalingslån har denne andelen gått ned eller vært stabil for alle aldersgrupper utenom de over 65 år. For nye rammekreditter varierer utviklingen på tvers av aldersgrupper, men andelen med høy gjeldsgrad har økt for de yngste låntakerne. De yngste låntakerne tar primært opp nedbetalingslån. 

Figur 6 

_______

Fotnote:

2) Boliglånsundersøkelsen består av dobbelt så mange nye nedbetalingslån som nye rammekreditter (hhv. 8 000 og 4 000 lånesaker). Fordelingen følger av Finanstilsynets angivelse av hvor mange nye nedbetalingslån og nye rammekreditter hver bank skal rapportere inn. Andelen nye nedbetalingslån i undersøkelsen er imidlertid lavere enn den faktiske andelen bankene normalt innvilger. Normalt utgjør nye nedbetalingslån mellom 85 og 90 prosent av samlet antall lån som innvilges hvert kvartal. Gjennomsnittlig vektet gjeldsgrad i figur 2 er gjeldsgrad vektet i tråd med den faktiske andelen innvilgede lån av de to typene, som siden 2017 har blitt rapportert inn av et utvalg banker hvert kvartal, og ikke andelen lånene har i boliglånsundersøkelsen.

 

Forrige kapittel: Hovedtrekk   Neste kapittel: Belåningsgrad