Fond og kollektive investeringer

Tilsyn, overvåking og kontroll

Forvaltningsselskaper for verdipapirfond og AIF-forvaltere

Tilsynet er risikobasert og i stor grad innrettet for å se til at forbrukernes interesser blir ivaretatt, slik at verdipapirfond kan egne seg som spareprodukt for ikke-profesjonelle investorer. Finanstilsynet følger fortsatt opp om aksjefond forvaltes tilstrekkelig aktivt. Et tidligere tematilsyn resulterte i at Finanstilsynet i 2015 påla DNB Asset Management AS retting. Ved Høyesteretts dom 27. februar 2020 ble det slått fast at forvaltningen av Verdipapirfondet DNB Norge hadde vært mangelfull, og ca. 180 000 andelseiere ble tilkjent prisavslag.

Alternative investeringsfond er en mindre homogen gruppe og omfatter en rekke ulike typer fond med ulikt risikobilde, der mange markedsføres kun til profesjonelle investorer. Tilsynsaktivitetene er også her særlig rettet inn mot forbrukerbeskyttelse.

Ekstraordinær oppfølging som følge av koronapandemien

Som følge av koronapandemien og det kraftige børsfallet i mars ble verdipapirfondmarkedet fulgt opp tett. Det var daglig kontakt med bransjeforeningen, depotmottakere og større aktører. Beredskapen ble innrettet slik at en raskt kunne håndtere ekstraordinære saker som eventuelle søknader om suspensjon av verdiberegning og innløsningsrett i verdipapirfond. Finanstilsynet samtykket til suspensjon for ni verdipapirfond. Åtte av disse måtte suspenderes for kortere perioder på grunn av manglende prisinformasjon fra suspenderte børsnoterte utenlandske fond som de hadde større plasseringer i. Flere av fondene måtte av samme grunn suspenderes flere ganger. Verdipapirfondet Forte Kreditt måtte suspenderes i mars som følge av betydelige likviditetsproblemer, og fondet ble i løpet av 2020 avviklet etter tillatelse fra Finanstilsynet. Det ble foretatt tilsynsmessig oppfølging av forvaltningsselskapet. Se nærmere om dette nedenfor.

For å overvåke likviditetssituasjonen iverksatte Finanstilsynet i mars ekstraordinær ukentlig rapportering fra de største forvaltningsselskapene. Rapporteringen representerte 85 prosent av markedet og omfattet data om utviklingen i forvaltningskapital, tegninger, innløsninger og bruk av likviditetsverktøy. Tilsvarende data ble rapportert til den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) to ganger i uken. Finanstilsynet hentet også inn data om bruk av valutasikrede investeringer i verdipapirfond. Økte marginkrav som følge av fall i kronekursen bidro i en periode til en stram likviditetssituasjon for enkelte valutasikrede fond.

I 2020 hadde Finanstilsynet tett dialog med ESMA om håndtering av situasjonen i det europeiske fondsmarkedet og om oppfølging av tilsynsundersøkelser. Som følge av pandemien, og i forlengelsen av en uttalelse fra ESMA, publiserte tilsynet en uttalelse om prosedyre for eventuell forsinkelse av offentliggjøring av års- og halvårsrapporter for fond. Ingen foretak rapporterte om overskridelse av frister. For beredskapsformål utarbeidet Finanstilsynet også forslag til regelendringer om avholdelse av andelseiermøter uten fysisk tilstedeværelse. Forslaget ble oversendt til Finansdepartementet.

Rapportering av brudd på investeringsbegrensninger mv.

Forvaltningsselskapene rapporterer hvert kvartal eventuelle brudd på investeringsbegrensningene mv. til Finanstilsynet. Depotmottakerne rapporterer tilsvarende om avdekkede brudd. Det ble rapportert om et betydelig antall brudd i de to første kvartalene av 2020. I første kvartal registrerte Finanstilsynet en dobling i forhold til første kvartal 2019, og i andre kvartal ble det registrert en økning på 35 prosent i forhold til andre kvartal 2019. Økningen i avvik var i stor grad konsentrert til en toukersperiode rundt kvartalsskiftet og skyldtes markeds- og valutauroen i forbindelse med pandemien. Bruddene var bare unntaksvis av lengre karakter. Det ble ikke rapportert om avvik eller brudd på lover eller forskrifter som følge av operasjonelle forhold hos forvaltningsselskapene. I tredje kvartal ble det ikke rapportert avvik som var direkte relatert til pandemien og den tilhørende markedsuroen.

Returprovisjoner og omlegging av honorarmodeller

Finanstilsynets undersøkelse av verdipapirforetakenes etterlevelse av de skjerpede reglene om returprovisjon har vist at en betydelig andel av foretakene endrer betalingsmodell slik at honorarer betales direkte fra kundene og ikke i form av returprovisjoner fra forvaltningsselskapene. Denne omleggingen vil innebære bortfall eller vesentlig reduksjon av forvaltningsselskapenes kostnader til distribusjon. Som en forlengelse av denne undersøkelsen har Finanstilsynets fulgt opp forvaltningsselskapenes tilpasninger. Finanstilsynet sendte i april 2020 et likelydende brev der det understreket forvaltningsselskapenes plikt til å påse at fond og andelseiere ikke påføres unødige kostnader. Det ble samtidig uttrykt en klar forventning om at bortfall av distribusjonskostnader måtte medføre en rekalkulering av forvaltningsgodtgjørelsen som kom fond og andelseiere til gode. I løpet av 2020 hadde tilsynet et betydelig arbeid med å følge opp foretakenes tilpasninger, med blant annet godkjenning av nye andelsklasser i verdipapirfond.

Undersøkelse om bærekraftige investeringer

Omfanget av investeringsprodukter som markedsføres som bærekraftige (ESG-produkter), har økt betydelig de senere årene. Særlig grønne fond markedsføres aktivt. Denne utviklingen, sett i sammenheng med forventede norske regler for gjennomføring av EU-regler om bærekraftig finans, var bakgrunnen for at Finanstilsynet mot slutten av 2020 satte i gang en kartlegging av arbeidet forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere gjør relatert til bærekraft. Kartleggingen omfatter både foretakenes håndtering og informasjonen de gir til allmennheten, både på foretaksnivå og på produktnivå. Arbeidet forventes ferdigstilt i mars 2021 og vil gi statistisk informasjon som vil bli brukt i det videre arbeidet på dette området.

Undersøkelse om etterlevelse av hvitvaskingsregelverket

Finanstilsynet satte i 2020 i gang en undersøkelse av hvordan forvaltningsselskapene og AIF-forvalterne etterlever hvitvaskingsregelverket. Undersøkelsen, som omfatter både AIF-forvaltere med konsesjon og registrerte AIF-forvaltere, omfatter totalt 215 foretak. Undersøkelsen gir oversikt over etterlevelse av sentrale krav og vil bli fulgt opp gjennom tilsynsarbeid i 2021. Besvarelsene viser et stort spenn i etterlevelsen, og de registrerte AIF-forvalterne er overrepresentert i gruppen med de mest grunnleggende manglene.

Alle ordinære tilsyn omfatter for øvrig også etterlevelse av hvitvaskingsloven med forskrifter.

Felleseuropeiske tilsynsundersøkelser (CSA)

Finanstilsynet gjennomførte i 2020 tematilsyn om likviditet i UCITS-fond. Tematilsynet inngikk i en felleseuropeisk tilsynsundersøkelse (CSA) i regi av ESMA. Finanstilsynet så nærmere på likviditetsstyringen og hvordan forvaltningsselskapene analyserer likviditeten i investeringer og evnen til å håndtere innløsninger, samt hvordan foretakenes styrer blir informert om likviditetsrisiko i fond. På grunn av markedsuroen som følge av pandemien ble det også gjennomført en spesifikk undersøkelse knyttet til likviditeten i store kreditt- og eiendomsfond, herunder om likviditet og verdsettelse av aktiva i første halvår 2020 var i samsvar med kravene som stilles. Også denne undersøkelsen, som omfattet både forvaltningsselskaper og AIF-forvaltere, ble gjennomført som en felleseuropeisk undersøkelse i regi av ESMA. Det vil være oppfølgingsarbeid knyttet til undersøkelsene i 2021, og Finanstilsynet vil utarbeide en rapport med de viktigste funnene etter undersøkelsene.

Avvikling av det alternative investeringsfondet Tri Pluss AS

Finanstilsynet har gjennomført undersøkelser knyttet til det alternativet investeringsfondet Tri Pluss AS etter at forvalter i 2020 besluttet å avvikle fondet som følge av at det manglet depotmottaker. Finanstilsynet fattet vedtak 9. oktober 2017 om tilbakekall av konsesjonen til å forvalte fondet. Fondet klaget på vedtaket og har, med enkelte begrensninger, kunnet drive videre i medhold av en beslutning om utsatt iverksettelse til klagen var behandlet. Finanstilsynet har hatt innsigelser til forvalters avviklingsplan og blant annet stilt krav om at andelseierne skal kunne få utbetalt verdien av sine andeler ved avviklingen.

Finansdepartementet stadfestet 12. november 2020 Finanstilsynets vedtak om tilbakekall. I likhet med Finanstilsynet kom departementet til at Tri Pluss AS ikke hadde ivaretatt investorenes interesser i samsvar med kravene som følger av god forretningsskikk, og at tilbakekall var en nødvendig reaksjon på de alvorlige og systematiske overtredelsene som var avdekket ved tilsyn. Fondet må som følge av vedtaket enten avvikles eller overføres til en ny forvalter i løpet av en avviklingsperiode på seks måneder. Finansdepartementet legger i vedtaket til grunn at Finanstilsynet vil vurdere og avgjøre forvalters avviklingsplan.

Pålegg om retting – indre selskaper

Finanstilsynet behandlet i 2020 flere saker knyttet til organisering av konsesjonspliktig virksomhet gjennom indre selskap. Tillatelse som forvalter av alternative investeringsfond kan gis kun til foretak som er organisert som aksje- eller allmennaksjeselskap. Organisering av slik virksomhet gjennom et indre selskap med en AIF-forvalter som hovedmann, der den konsesjonspliktige virksomheten er stilt til disposisjon for og utøves av det indre selskapet, er etter Finanstilsynets vurdering i strid med lovens organisasjonskrav. Finanstilsynet har derfor gitt pålegg om retting til de aktuelle foretakene. Vedtakene er påklaget til Finansdepartementet.

Tilsyn med enkeltforetak

Finanstilsynets stedlige tilsyn hos Norse Forvaltning AS ble avsluttet i 2020. Tilsynet var særlig konsentrert om foretakets praksis knyttet til belastning av innløsningsgebyr. Gebyret var ikke kostnadsbasert og var heller ikke benyttet til å kompensere fondene for transaksjonskostnader i forbindelse med innløsninger. Foretaket endret sin praksis etter Finanstilsynets påpekninger.

Finanstilsynet gjennomførte tilsyn med forvaltningen av verdipapirfondet Forte Kreditt som følge av forhold avdekket i forbindelse med suspensjon av andelseiernes innløsningsrett i mars. Tilsynet var særlig innrettet mot forvaltningsselskapets likviditetsstyring, likebehandling av andelseierne og verdifastsettelse. Tilsynet viste at Forte Fondsforvaltning AS i liten grad var forberedt på relativt store innløsningskrav. Ved salg av fondets aktiva ble det ikke opprettholdt en likviditetsprofil i samsvar med innløsningsreglene, og det ble heller ikke iverksatt tiltak for å sikre likebehandling av andelseierne. Fondets portefølje møtte ikke kravene til likviditet, og rutinene for verdsettelse var mangelfulle. Forte Fondsforvaltning AS gjennomførte organisatoriske endringer i form av endringer i foretakets ledelse.

Det ble gjennomført to stedlige tilsyn på AIF-området, og begge omfattet foretakenes etterlevelse etter hvitvaskingsloven.

Andre tilsynsaktiviteter

Den periodiske rapporteringen er et viktig bidrag til tilsynet med både forvaltningsselskapene og AIF-forvalterne. I 2020 avdekket Finanstilsynet én overtredelse av kapitalkravene blant AIF-forvalterne, og tilsynet sendte varsel om mulig tilbakekall av konsesjon. Ansvarlig kapital ble brakt i samsvar med kravene innen fristen som var satt i varselet, slik at det ikke var behov for ytterligere oppfølging. Det ble ikke avdekket brudd på kravene til ansvarlig kapital blant forvaltningsselskapene i 2020. Samlet sett har forvaltningsselskapene god lønnsomhet.

Arbeidet med systemene for den periodiske rapporteringen fra AIF-forvalterne og innrapporterte data ble videreutviklet i 2020, og kvaliteten på dataene ble forbedret. Det er utviklet et nytt Altinn-skjema til bruk for de registrerte AIF-forvalterne.

Kartleggingen av informasjon om og bruk av statsobligasjonsindekser i rentefond er omtalt i årsmeldingen for 2019. Finanstilsynet fulgte opp dette i tilsynet med enkeltforetak i 2020.

Det ble arrangert seminarer og foredrag i 2020 der Finanstilsynet informerte om ulike temaer av betydning for foretakene, blant annet et webinar i oktober om Finanstilsynets nye rundskriv om utkontraktering og kommende regelverk om bærekraftig finans. Finanstilsynet holdt også foredrag for fondsbransjen om pliktene den har til å påse at fond og andelseiere ikke påføres unødige kostnader i forbindelse med verdipapirforetakenes tilpasninger til kravene til å motta returprovisjoner.

Forvaltning

Forvaltningsselskaper for verdipapirfond

Finanstilsynet ga i 2020 to nye tillatelser til å drive verdipapirfondsforvaltning, og ett forvaltningsselskap fikk utvidet tillatelse.

I 2020 ga Finanstilsynet tillatelse til å etablere 15 nye verdipapirfond, mens 13 fond ble avviklet eller opphørte. I løpet av året ga tilsynet en rekke godkjennelser til å endre vedtektene til verdipapirfond. Tilsynet godkjente blant annet endringer i investeringsområdet for enkelte verdipapirfond som etter brexit fortsatt ønsker å kunne investere i britiske finansielle instrumenter. Vedtektsendringene knyttet til brexit ble gjennomført etter en forenklet prosedyre. Flere verdipapirfond innførte nettoandelsklasser beregnet for investorer som tegner seg gjennom distributører som ikke mottar returprovisjon fra forvaltningsselskapet. Finanstilsynet legger til grunn at disse andelsklassene vil få større betydning framover som følge av nye og skjerpede krav til verdipapirforetakenes adgang til å motta returprovisjon.

En rekke UCITS-fond som er etablert i andre EØS-stater, blir notifisert for markedsføring i Norge. Hovedvekten av slike fond er etablert i Luxembourg, Irland, Storbritannia og de nordiske landene. Enkelte av de norske forvaltningsselskapene har meldt at de vil drive markedsføring av verdipapirfond i andre EØS-land.

Forvaltere av alternative investeringsfond

I 2020 ga Finanstilsynet konsesjon til ti nye AIF-forvaltere og utvidet tillatelse til én AIF-forvalter. Tilsynet avslo én søknad om konsesjon. Søknader fra fire foretak om konsesjon til å forvalte alternative investeringsfond var under behandling ved utgangen av 2020.

Antallet søknader om å markedsføre alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer var noe høyere enn i 2019, og Finanstilsynet ga 18 slike tillatelser i 2020. Mange alternative investeringsfond for massemarkedet blir strukturert som tilføringsfond til et hovedfond som i praksis er lukket for ikke-profesjonelle investorer som følge av høy minstetegning. Fondsstrukturene og honorarmodellene er ofte uoversiktlige. Finanstilsynet godkjenner ikke fondet som sådan, men fondsdokumentasjonen blir gjennomgått med særlig vekt på framstilling av kostnader og risikoer. I 2020 ga Finanstilsynet 62 tillatelser til å markedsføre alternative investeringsfond til profesjonelle investorer i Norge der enten forvalter, fondet eller begge er etablert utenfor EØS-området. En rekke alternative investeringsfond som er etablert i andre EØS-stater, har meldt at de vil drive markedsføring til profesjonelle investorer i Norge. Dette gjelder særlig fond som er etablert i Irland, Storbritannia eller Luxembourg.

Finanstilsynet har gitt tillatelse til Argentum Business Management AS til å opptre som depotmottaker for enkelte lukkede alternative investeringsfond og gitt samtykke til at Northern Trust gjennom en nyetablert filial i Norge kan opptre som depotmottaker for norske verdipapirfond.

Brexit – konsekvenser på fondsområdet

Overgangsordningene som har regulert forholdet mellom EU/EØS og Storbritannia i perioden etter Storbritannias uttreden av EU, opphørte 1. januar 2021. Storbritannia trådte dermed reelt ut av det indre markedet, og det medfører blant annet at foretak etablert i Storbritannia ikke lenger kan benytte reglene i UCITS-direktivet og AIFM-direktivet som grunnlag for å yte grensekryssende virksomhet inn i Norge. Dette gjelder både markedsføring av fond og grensekryssende tjenester.

Fra og med årsskiftet falt alle tidligere notifikasjonsmeldinger for fond og foretak med tilknytning til Storbritannia bort. Totalt var det 489 fond (UCITS og AIF) fordelt på 217 forvaltere som ble avregistrert i Finanstilsynets virksomhetsregister.

Den norske fondslovgivningen åpner for at fond etablert i et land utenfor EØS (tredjeland) kan markedsføres i Norge etter tillatelse fra Finanstilsynet. Som følge av at fond og foretak med tilknytning til Storbritannia mistet det EØS/EU-rettslige grunnlaget for markedsføring inn i Norge, la Finanstilsynet til rette for at det i nærmere bestemte saker kunne innvilges markedsføringstillatelse gjennom en forenklet søknadsbehandling. Finanstilsynet mottok forenklede søknader for totalt 16 fond fordelt på sju forvaltere. Finanstilsynets arbeid knyttet til brexit er også omtalt i rapporten om internasjonalt samarbeid.