Finansiell rapportering – noterte foretak

Kontroll med finansiell rapportering

I kontrollen med finansiell rapportering i 2020 prioriterte Finanstilsynet å følge opp de nye regnskapsstandardene om behandling av leieavtaler, finansielle instrumenter og driftsinntekter fra kontrakter med kunder. I tillegg fulgte tilsynet opp enkelte problemstillinger om inntektsskatt og oppstilling over kontantstrømmer. Finanstilsynet bruker flere kriterier for å velge hvilke foretak som skal kontrolleres. Noen foretak blir valgt ut som følge av signaler eller rotasjon, mens andre foretak blir valgt ut på bakgrunn av risikovurderinger. Den risikobaserte analysen bygger blant annet på innrapportering av opplysninger fra foretakene via Altinn.

Hele eller deler av den finansielle rapporteringen til 104 foretak ble gjennomgått. Kontrollen rettet seg særlig mot utstedere av aksjer og egenkapitalbevis, men også mot enkelte utstedere av obligasjoner. Finanstilsynet gikk igjennom alle noterte foretaks revisjonsberetninger. 22 saker ble fulgt opp nærmere. Åtte av disse er fortsatt under arbeid.

Finanstilsynet mottok ingen meldinger fra revisorer om at den finansielle rapporteringen fra utstederen ikke ga et riktig bilde, jf. verdipapirhandelloven §5-5 (5). Finanstilsynet mottok for øvrig to meldinger om at rapportering fra to ulike utstedere ikke ga et riktig bilde, jf. verdipapirhandelloven §19-2 (7).

Her er de viktigste sakene som ble avsluttet i 2020:

Aqua Bio Technology ASA

Kontrollen omfattet enkelte forhold i årsregnskapet til Aqua Bio Technology ASA (ABT) for 2018 om foretakets måling av varelager og patenter. ABT kunne ikke estimere netto realisasjonsverdi av varelageret per 31. desember 2018 basert på pålitelige opplysninger knyttet til historiske salg eller prognoser. Finanstilsynets vurdering var at foretakets varelager per 31. desember 2018 skulle vært nedskrevet til null i samsvar med bestemmelsene om estimering av netto realisasjonsverdi. ABT aksepterte Finanstilsynets vurdering og skrev ned varelageret med 16,5 millioner kroner til null per 31. desember 2018.

Finanstilsynet vurderte også at det forelå indikasjoner på verdifall på foretakets patenter ved årsslutt, og at foretaket skulle ha estimert patentenes gjenvinnbare beløp per 31. desember 2018. ABT aksepterte Finanstilsynets vurdering, estimerte patentenes gjenvinnbare beløp og skrev ned patentene med 3,6 millioner kroner til null per 31. desember 2018.

Salmones Camanchaca S.A.

Finanstilsynets kontroll omfattet enkelte forhold i regnskapsrapporteringen til Salmones Camanchaca S.A., som er et chilensk oppdrettsselskap med noterte aksjer på Santiago Stock Exchange og Oslo Børs. Kontrollen inkluderte en vurdering av verdsettelsen av biologiske eiendeler. Til og med tredje kvartal 2019 verdsatte foretaket umoden fisk til kostverdi og argumenterte for at virkelig verdi ikke kan måles pålitelig. Finanstilsynets vurdering var at foretaket ikke har demonstrert at måling av umoden fisk til virkelig verdi er klart upålitelig, og at foretaket bør kunne estimere virkelig verdi basert på interne og eksterne dokumenterbare forutsetninger. Foretaket aksepterte Finanstilsynets vurdering og måler nå umoden fisk til virkelig verdi.

Finanstilsynet stilte også spørsmål ved presentasjonen av biologiske eiendeler som både omløpsmiddel og anleggsmiddel i balansen. Foretaket har endret dette i årsregnskapet for 2019, og alle biologiske eiendeler presenteres nå som omløpsmidler.

Avslutningsvis stilte Finanstilsynet spørsmål ved regnskapsmessig behandling av et «joint account partnership», hvor utbyttet derfra var regnskapsført som salgsinntekt. Foretaket revurderte dette regnskapsprinsippet i årsregnskapet for 2019. Utbyttet fra ordningen ble reklassifisert og presentert som «other income (losses)» i resultatregnskapet.

Solon Eiendom ASA

Finanstilsynets kontroll omfattet enkelte forhold i den finansielle rapporteringen til Solon Eiendom ASA, i hovedsak opplysninger om investeringen i selskapet Solon Realkapital AS. Etter Finanstilsynets vurdering måtte årsberetningen i større grad analysere tallene som var regnskapsført, og det måtte gis en mer presis omtale av inngåtte salgskontrakter med Solon Realkapital. Tilsynet påpekte videre at årsberetningen må inneholde en tilstrekkelig beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer knyttet til transaksjoner med Solon Realkapital.

Det var også manglende noteopplysninger om transaksjoner med Solon Realkapital som nærstående part og om segmentinformasjon. Avslutningsvis påpekte Finanstilsynet at enkelte av noteopplysningene som følger av inntektsføringsstandarden IFRS 15, manglet.

Havyard Group ASA

Finanstilsynets kontroll omfattet enkelte forhold ved den finansielle rapporteringen til Havyard Group ASA i forbindelse med implementeringen av IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder i 2018. Kontrollen omfattet en vurdering av enkelte aspekter ved Havyards anvendelse av IFRS 15 for to kontrakter, en skipsbyggingskontrakt og en kontrakt for levering av design og utstyr. Foretakets opprinnelige regnskapsmessige vurdering av kontraktene på enkelte områder var ikke i henhold til IFRS 15. Foretaket foretok nye vurderinger. Det ble ved de nye vurderingene, basert på andre paragrafer i IFRS 15 og annet grunnlag enn ved foretakets opprinnelige vurderinger av kontraktene, konkludert med at det ikke var behov for endringer i regnskapsføringen av kontraktene.

Kontroll av noterte foretaks etterlevelse av oppstilling over kontantstrømmer

Finanstilsynet gjennomførte i 2020 et tematilsyn om hvordan foretakene etterlevde opplysningskravene i IAS 7 Oppstilling over kontantstrømmer. Basert på enkelte indikasjoner på svak etterlevelse av disse kravene kartla Finanstilsynet hvordan tolv utvalgte foretak oppfylte opplysningskravene i årsregnskapet for 2019. Finanstilsynet observerte at det var stor variasjon i hvor den etterspurte informasjonen var presentert. Gjennomgangen avdekket at flere foretak har et forbedringspotensial, og Finanstilsynet forventer at foretakene etterlever kravene.

Norway Royal Salmon ASA

Finanstilsynets kontroll omfattet enkelte regnskapsmessige forhold ved den finansielle rapporteringen til Norway Royal Salmon ASA i årsregnskapet for 2019. Kontrollen var en del av et tematilsyn om hvordan foretakene etterlevde opplysningskravene i IAS 7 Oppstilling over kontantstrømmer. I henhold til standarden skal et foretak gi opplysninger som gjør det mulig for brukere av finansregnskapet å evaluere endringer i forpliktelser som skyldes finansieringsaktiviteter, herunder både endringer som følge av kontantstrømmer og endringer som ikke påvirker kontantstrømmene. Finanstilsynets vurdering var at foretaket ikke hadde gitt tilstrekkelige og hensiktsmessige opplysninger knyttet til endringer i forpliktelser som skyldtes finansieringsaktiviteter i årsregnskapet. Foretaket vurderte regnskapet for 2019 på nytt og var enig med Finanstilsynet. Norway Royal Salmon ASA vil påse at de påkrevde opplysningene blir gitt i årsregnskapet for 2020.

Kontroll av hvordan noterte foretak etterlevde krav til noteopplysninger om inntekter

I desember 2019 publiserte Finanstilsynet rapporten IFRS 15 Noteopplysninger og presentasjon i årsregnskap, med en gjennomgang av en rekke observasjoner av 20 foretaks noteopplysninger og presentasjon etter IFRS 15. Rapporten var basert på en dokumentbasert kontroll av foretakenes 2018-årsregnskap. Finanstilsynet påpekte at de fleste foretakene som var kontrollert i tematilsynet, hadde et betydelig forbedringspotensial. For 2019-regnskapene gjennomførte Finanstilsynet den samme kontrollen av ti foretak, hvorav tre også var inkludert i kontrollen for 2018. I rapporten for 2019-regnskapene sammenfattet Finanstilsynet observasjonene og sammenlignet dem med forrige års observasjoner. Observasjonene knyttet til 2019-årsregnskapene stemmer på de aller fleste punkter godt overens med 2018-årsregnskapene. Finanstilsynet noterer at de fleste foretakene som ble kontrollert, fortsatt har et betydelig forbedringspotensial.

Forsinket offentliggjøring av periodisk finansiell rapportering

Finanstilsynet ila i 2020 Havyard Group ASA, Havilafjord AS og Care Bidco AS overtredelsesgebyr for forsinket publisering av årsrapport og halvårsrapporter.

Mangler i den finansielle rapporteringen

Finanstilsynet publiserte 24. juni 2020 en oversikt over mangler i årsrapporten for noterte foretak etter å ha gjennomgått årsrapportene for 2019. Tre foretak hadde ikke offentliggjort revisjonsberetning, fem foretak hadde ikke offentliggjort ledelseserklæring, ett foretak hadde ikke offentliggjort rapport om betaling til myndigheter etter verdipapirhandelloven § 5-5a, og ett foretak hadde ikke offentliggjort redegjørelse for samfunnsansvar, jf. regnskapsloven § 3-3c.

Finanstilsynet publiserte 23. oktober 2020 en oversikt over mangler i halvårsrapporten for noterte foretak. Ti foretak hadde ikke offentliggjort ledelseserklæring, og 19 foretak hadde publisert ufullstendig erklæring der det manglet tydelig angivelse av navn på og stillingsbetegnelse for de ansvarlige i erklæringen. Foretakene ble bedt om å utbedre dette i framtidig rapportering.

Kontroll av øvrig finansiell informasjon

Alternative resultatmål

I 2020 kontrollerte Finanstilsynet den finansielle rapporteringen for 14 noterte foretak. Ti årsrapporter for 2019, fire halvårsrapporter for 2020 og et utvalg børsmeldinger ble kontrollert for etterlevelse av retningslinjene for alternative resultatmål (måltall) gitt av den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA). Finanstilsynet vil særlig trekke fram følgende observasjoner:

• Selv om det fortsatt er tilfeller av manglende informasjon, er det en forbedring at foretakene gir påkrevde opplysninger om bruk, definisjon og avstemming for alternative resultatmål som benyttes.
• Mange foretak ser ut til å ha en manglende forståelse av definisjonen i retningslinjenes paragraf 17. Definisjonen er bred og vil med enkelte unntak omfatte alle finansielle størrelser som ikke er definert eller spesifisert i gjeldende rammeverk for finansiell rapportering. Dette medfører at størrelser i regnskapet som for eksempel EBIT, driftsresultat og nøkkeltall faller innunder definisjonen og retningslinjenes virkeområde når måltallene presenteres utenfor regnskapet.
• Det er uheldig at alternative resultatmål gis en benevnelse som ikke reflekterer måltallets innhold. Det er også uheldig med en benevnelse som må anses lik eller nesten lik en størrelse som er definert eller spesifisert i gjeldende rammeverk for finansiell rapportering. Uklare benevnelser kan medføre at brukerne ikke i tilstrekkelig grad kan vurdere måltallet. Spesielt kombinert med manglende opplysninger om måltallet kan det medføre at brukerne får villedende informasjon.
• Alternative resultatmål vies mer oppmerksomhet enn regnskapsmessige størrelser.
• Det er så langt ikke observert tilfeller der foretak har endret eller introdusert nye alternative resultatmål som følge av koronapandemien.

Kartlegging av foretakenes bærekraftsrapportering

Finanstilsynet har kartlagt foretakenes rapportering av bærekraftsinformasjon og klimarisiko. Kartleggingen omfattet 209 noterte foretak og ble gjennomført som en egenrapportering til Finanstilsynet. Kartleggingen ble gjennomført med vekt på hvordan foretakene arbeider med bærekraftsrapportering, hvilken informasjon de rapporterer og hvordan denne informasjonen presenteres. Den tok utgangspunkt i kravene i regnskapsloven § 3-3 c om at foretakene skal gi en redegjørelse om samfunnsansvar. Kartleggingen bygde videre på innholdet i EU-regler som ennå ikke er gjennomført i norsk rett, men som forventes å bli gjort gjeldende i løpet av kort tid. Rapporten med resultatene fra kartleggingen ble publisert på Finanstilsynets nettsted i september 2020, og den viser at dagens rapporteringspraksis har vesentlige mangler. Finanstilsynet har presentert rapporten på flere seminarer i regi av andre organisasjoner.

De viktigste funnene fra kartleggingen var:

• Mange foretak har en bærekraftsstrategi som er forankret i styret og ledelsen.
• Foretakene gir i liten grad opplysninger om vurderinger knyttet til risiko og vesentlighet.
• Få foretak opplyser om finansielle konsekvenser av risikoer knyttet til bærekraft og klimaendringer, og få tar hensyn til dette i verdsettelse av eiendeler og forpliktelser.
• Rapportering av klimarisiko er begrenset, og den er i liten grad tallfestet.

Rapporten vil danne grunnlag for Finanstilsynets videre tilsynsarbeid. Det er også et mål at rapporten kan gi veiledning for foretakenes videre arbeid med bærekraftsrapportering.

Kommunikasjon og veiledning

Finanstilsynet arrangerte et utstederseminar for noterte foretak på regulert marked i november 2020. Seminaret omhandlet i hovedsak temaene omtalt ovenfor og ble gjennomført som et webinar sett av flere enn 600 personer. Seminaret inngår i Finanstilsynets kommunikasjonsarbeid. I tillegg blir alle saker, kartlegginger og rapporter fra tematilsyn offentliggjort særskilt.