Hovedtrekk
Publisert: 19. oktober 2023
Hovedtrekk fra Boliglånsundersøkelsen 2023.
Årets boliglånsundersøkelse viser et tydelig fall i gjeldsgrad, det vil si samlet gjeld i prosent av brutto årsinntekt, for låntakere som tar opp nye boliglån. Samlet gjeldsgrad er 326 prosent i årets undersøkelse, ned fra 347 prosent i fjor. Gjeldsgraden går ned for låntakere i alle aldersgrupper, både for de som tar opp nye nedbetalingslån og for de som tar opp nye rammekreditter. Til tross for nedgangen er nivåene fortsatt høyere enn før kravet til maksimal gjeldsgrad ble innført i 2017.
Etter innføringen av kravet til maksimal gjeldsgrad har en lavere andel av lånevolumet blitt innvilget til låntakere med samlet gjeld over fem ganger brutto årsinntekt. I årets undersøkelse faller andelen til 2 prosent. Andelen av nye lån som innvilges til låntakere med gjeldsgrad over 4 faller også markant i årets undersøkelse, til 38 prosent.
Gjennomsnittlig belåningsgrad, det vil si lån med pant i bolig i prosent av forsvarlig verdigrunnlag inkludert tilleggssikkerhet, har vært på et stabilt nivå de siste årene. I årets undersøkelse er gjennomsnittlig belåningsgrad 64 prosent for nye nedbetalingslån, omtrent på nivå med året før. For nye rammekreditter faller belåningsgraden svakt, til 45 prosent.
Fra 1. januar 2023 ble kravet til betjeningsevne i utlånsforskriften endret. Tidligere måtte låntaker evne å betjene et lån og normale utgifter til livsopphold ved en renteøkning på 5 prosentpoeng. Nå må låntaker tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng, men minimum en rente på 7 prosent. Siden gjennomsnittlig utlånsrente for lån med pant i bolig nå er i underkant av 5 prosent, er det rentestresset på 3 prosentpoeng som er det effektive kravet. Andelen av nye lån som innvilges til låntakere med negativ likviditet etter rentestresstesten, er 2 prosent både for nye nedbetalingslån og for nye rammekreditter i årets undersøkelse, om lag på nivå med året før. En høyere andel av begge lånetyper går imidlertid til låntakere med lavt likviditetsoverskudd etter rentestresset.
Førstegangskjøpere har i gjennomsnitt høyere gjeldsgrad, høyere belåningsgrad og svakere betjeningsevne enn øvrige låntakere. I årets undersøkelse er 10 prosent av nye nedbetalingslån innvilget til førstegangskjøpere, opp fra 8 prosent i 2022. Gjennomsnittlig gjeldsgrad blant førstegangskjøperne går klart ned, til 368 prosent. Andelen av nye lån til førstegangskjøpere som innvilges til låntakere med gjeldsgrad over 5 er halvert, fra 10 prosent i fjor til 5 prosent i år.
Den markante økningen i utlånsrentene de siste årene har medført høyere lånekostnader. Årets undersøkelse viser en klar økning i beregnede rentekostnader neste tolv måneder i prosent av brutto årsinntekt for låntakere som tar opp nye nedbetalingslån med pant i bolig. Avdragsbetalingen har samtidig gått ned, noe som begrenser økningen i samlede lånekostnader på boliglånene neste tolv måneder. For nye nedbetalingslån innvilges 6 prosent av lånebeløpet med avdragsfrihet, omtrent på nivå med andelen i undersøkelsen i 2022.