Betjeningsevne

Andelen nye lån som innvilges til låntakere med utilstrekkelig betjeningsevne, det vil si beregnet likviditetsunderskudd etter rentestresstesten, har vært relativt stabil over flere år både for nedbetalingslån og rammekreditter, se figur 10. I årets undersøkelse utgjør andelen 2 prosent for begge lånetyper, som er marginalt lavere enn i fjorårets undersøkelse for nedbetalingslån, og marginalt høyere for rammekreditter.

Fra 1.januar 2023 ble kravet til rentetresstest i utlånsforskriften endret. Tidligere måtte bankene ta høyde for en renteøkning på minst 5 prosentpoeng i vurderingen av kundens betjeningsevne. Nå er kravet at bankene må hensynta en renteøkning på 3 prosentpoeng, men uansett legge til grunn en rente på minst 7 prosent. Kravet skal bidra til at låntakere evner å håndtere andre hendelser som svekker gjeldsbetjeningsevnen, herunder bortfall av inntekt eller økte utgifter til livsopphold.²⁾ Boliglånsrentene har økt betydelig det siste året. Gjennomsnittlig nominell rentesats er 4,9 prosent i årets undersøkelse, opp 2,2 prosentpoeng fra i fjor. Et rentenivå på i underkant av 5 prosent medfører at det er rentestresset på 3 prosentpoeng som er det effektive kravet.

En betydelig andel av utlånene gis til låntakere med lavt likviditetsoverskudd etter rentestresstesten. I årets undersøkelse gis 17 prosent av innvilget lånebeløp for nye nedbetalingslån til låntakere med mellom 0 og 2 000 kroner i månedlig buffer, opp fra 15 prosent i 2022. For nye rammekreditter er tilsvarende andel 13 prosent i årets undersøkelse, også dette en økning fra i fjor. Rett under en tredjedel av nedbetalingslånene og en fjerdedel av rammekredittene i årets undersøkelse er til låntakere med 4 000 kroner eller mindre i månedlig buffer etter rentestresstesten.

Figur 10

Note: For 2023 viser figuren månedlig buffer etter renteøkning på 3 prosentpoeng (eller en rente på minst 7 prosent), mens bufferen for tidligere år er etter en renteøkning på 5 prosentpoeng.

Andelen av lånebeløpet som gis til låntakere med utilstrekkelig betjeningsevne har variert noe de siste årene i alle aldersgrupper, se figur 11. Generelt har nivået ligget høyest for de eldste låntakerne, etterfulgt av de yngste. Sammenliknet med 2022 viser årets undersøkelse en reduksjon i denne andelen hos de yngste låntakerne, både for nedbetalingslån og rammekreditter. For de eldste låntakerne har andelen økt for begge lånetyper i samme periode. Det har også vært en tydelig økning i andelen nye lån til låntakere i alderen 35-45 år med utilstrekkelig betjeningsevne.

Figur 11

Note:
2) Bankene vurderer selv hva som er normale utgifter til livsopphold. Boliglånsundersøkelsen gir ikke informasjon om i hvilken grad bankenes beregningsgrunnlag er oppdatert i tråd med prisutviklingen, men Finanstilsynet forutsetter at bankene jevnlig oppjusterer utgiftene til livsopphold i vurderingen av kundenes betjeningsevne.

Forrige kapittel: Belåningsgrad   Neste kapittel: Førstegangskjøpere