EUs krisehåndteringsdirektiv, Bank Recovery and Resolution Directive (BRRD), trådte i kraft i EU i januar 2016. Direktivet er EØS-relevant, og Stortinget vedtok i mars 2018 lovendringer som gjennomfører direktivet i norsk rett med ikrafttredelse 1. januar 2019.
Krisehåndteringsdirektivet (BRRD) legger til rette for at banker, kredittforetak og visse verdipapirforetak kan krisehåndteres eller avvikles uten å true den finansielle stabiliteten. Viktige hensyn er at kritiske funksjoner kan videreføres, og at tap bæres av eiere og kreditorer, mens innskudd, klientmidler og offentlige midler beskyttes. Direktivet legger også til rette for beredskap og forebyggende tiltak.
Banklovkommisjonen presenterte i NOU 2016:23 forslag til lovregler som gjennomfører krisehåndteringsdirektivet i norsk rett. Utredningen inneholder også forslag til gjennomføring av EUs innskuddsgarantidirektiv (DGSD) fra 2014.
Finansdepartementet foreslo i Stortingsproposisjon 159 L (2016-2017) lovendringer for å gjennomføre disse to direktivene, basert på utredningen fra Banklovkommisjonen. Stortinget vedtok loven 23. mars 2018 med ikrafttredelse 1. januar 2019. Finansdepartementet ba i brev av 23. mars 2018 Finanstilsynet om å utarbeide et høringsnotat med forslag til utfyllende forskriftsbestemmelser til de nye lovreglene.
Finanstilsynet publiserte 29. juni 2018 høringsnotat med forslag til forskrifter i tråd med Finansdepartementets oppdrag. Høringsfristen var 14. september 2018. Endelig forslag til forskrifter ble oversendt til Finansdepartementet 1. november.
- Høring - forskrift til endringer i finansforetaksloven og til lov om Bankenes sikringsfond (EUs krisehåndterings- og innskuddsgarantidirektiv)
- Krisehåndtering og MREL - foredrag av Ann Viljugrein, direktør for bank- og forsikringstilsyn (pdf)
Minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (Minimum Requirement for Own Funds and Eligible Liabilities (MREL))
Et sentralt element i krisehåndteringsdirektivet (BRRD) er intern oppkapitalisering som krisetiltak hvor kapitalinstrumenter og gjeld nedskrives og/eller konverteres til egenkapital (bail-in). Finanstilsynet skal fastsette et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL), og kan etter direktivet kreve at tellende konvertibel gjeld helt eller delvis skal ha lavere prioritet enn annen gjeld (typisk usikret gjeld).
MREL bygges opp av et tapsabsorberingsbeløp og et rekapitaliseringsbeløp. For foretak som skal avvikles gjennom offentlig administrasjon ved en krise, vil utgangspunktet være at de ordinære kapitalkravene er tilstrekkelige til å absorbere tap. Minimumsnivået for denne delen av MREL er knyttet til gjeldende kapitaldekningskrav. For foretak der det anses viktig at hele eller deler av driften videreføres, skal MREL i tillegg inneholde et rekapitaliseringsbeløp. Størrelsen på dette beløpet er knyttet til forventet kapitalbehov etter at krisetiltak er gjennomført og virksomheten drives videre. MREL fastsettes på bakgrunn av krisehåndteringsmyndighetens krisetiltaksplan for det aktuelle foretaket.
Norske regler trer i kraft 1. januar 2019. Finanstilsynet mener norske foretak bør få en rimelig overgangsperiode til å oppfylle krav til MREL. Denne fristen vil bli satt på individuelt grunnlag overfor hvert enkelt foretak, og vil kunne variere etter hvor stort udekket behov det enkelte foretak vil ha. Det legges opp til at kravet om at MREL må oppfylles med ansvarlig kapital og etterstilte gjeldsinstrumenter. Kravet til etterstillelse vil i henhold til forslaget gjelde fra 31. desember 2022. For nærmere detaljer om MREL, se punkt 4.6 i Finanstilsynets høringsnotat med forslag til utfyllende forskriftsbestemmelser til de nye lovreglene som gjennomfører krisehåndteringsdirektivet:
Krisetiltaksfond
Krisehåndteringsmyndigheten vil kunne ha behov for midler for å oppnå en vellykket håndtering av kriserammede foretak, bl.a. ved å yte garantier og lån, kjøpe opp eiendeler og på annen måte bidra til effektive løsninger. Krisehåndteringsdirektivet (BRRD) krever derfor at det bygges opp et krisetiltaksfond. Dersom myndighetene skal yte bidrag i form av midler fra krisetiltaksfondet, stilles det spesifikke minstekrav til tap og bidrag til oppkapitalisering som allerede skal være tatt av det aktuelle foretaks eiere av aksjer, egenkapitalbevis, andre kapitalinstrumenter og konvertibel gjeld.
Fra 1. januar 2019 deles Bankenes sikringsfond i et krisetiltaksfond og et innskuddsgarantifond. Krav til bl.a. kapitalisering av innskuddsgarantifondet følger av innskuddsgarantidirektivet (DGSD). Foretakene vil i fremtiden være pliktige til å innbetale årlige bidrag til begge fondene, og reglene for bidrag bygger på prinsippet om at bidragene skal være proporsjonale med foretakenes risikoprofil. En stor andel av foretakene som omfattes av disse reglene, betaler allerede i dag bidrag til Bankenes sikringsfond. De totale innbetalingene for disse foretakene vil ikke bli betydelig endret, men forslaget til risikojustering av bidragene vil imidlertid medføre en større grad av differensiering mellom foretakene.
For nærmere detaljer om krisetiltaksfondet, se punkt 4.12 i Finanstilsynets høringsnotat med forslag til utfyllende forskriftsbestemmelser til de nye lovreglene rundt krisehåndteringsdirektivet.
Det stilles krav til at eiere av aksjer eller egenkapitalbevis og gjeld må ha tatt tap før bidrag kan ytes fra krisetiltaksfondet.
Innskuddsgarantiordningen
Direktiv (EU) 2014/49 erstattet EUs tidligere innskuddsgarantidirektiver. Endringer som gjennomfører direktivet ble også vedtatt av Stortinget ved behandlingen av Prop. 159 L den 23. mars 2018.
Den norske innskuddsgaranti ordningen administreres av Bankenes sikringsfond. Mer informasjon om innskuddsgarantiordningen: