Rapportering av opplysninger til krisetiltaksplaner

Finanstilsynet skal for hvert foretak utarbeide krisetiltaksplaner som kan settes i verk når vilkårene for krisehåndtering er oppfylt, jf. finansforetaksloven § 20-6. Finansforetaksloven § 20-6 fjerde ledd gir Finanstilsynet adgang til å kreve at foretakene skaffer tilveie opplysninger som trengs ved utarbeidelsen av krisetiltaksplaner.

EU-kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1624 (forordningen) om rapportering av opplysninger i forbindelse med utarbeidelse av krisetiltaksplaner (og MREL) trådte i kraft 27. november 2018. Forordningen fastsetter prosedyrer, standardformularer og skjemaer for rapportering av opplysninger til krisetiltaksplaner for kredittinstitusjoner og verdipapirforetak i henhold til krisehåndteringsdirektivet 2014/59/EU (BRRD). Finanstilsynet har besluttet å legge den nye forordningen til grunn for rapporteringen og kommuniserte dette til Finansdepartementet i forbindelse med oversendelsen av forslag til forskrifter til finansforetaksloven kapittel 20 i november 2018.

Hvem skal rapportere?

Finanstilsynet skal utarbeide krisetiltaksplaner og fastsette minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL) for de største og mest komplekse bankene i løpet av 2019. Dette er foretak som er definert som systemviktige av Finansdepartementet og foretak som oppfyller kriteriene foreslått i tilrådning av 19. oktober 2018 om endring av forskriftskriterier for systemviktige foretak fra Finanstilsynet til Finansdepartementet. Finanstilsynet har i tillegg lagt opp til at det i 2019 fastsettes en krisetiltaksplan og et MREL-krav for Bank Norwegian.

Finanstilsynet tar også sikte på å starte arbeidet med krisetiltaksplaner og vurderinger mht. MREL-krav for øvrige SREP-gruppe 2 banker. Rapportering etter forordningen vil danne et utgangspunkt for Finanstilsynets utarbeidelse av krisetiltaksplaner og MREL-krav. Følgende foretak omfattes av rapporteringen for 2019:

• DNB
• Kommunalbanken
• Sparebank 1 Nord-Norge
• Sparebank 1 SMN
• Sparebanken Sør
• Sparebank 1 Østlandet
• Sparebank 1 SR-Bank
• Sparebanken Vest
• Sbanken
• Sparebanken Møre
• Sparebanken Sogn og Fjordane
• Sparebanken Øst
• Bank Norwegian
• OBOS-banken
• Sparebank 1 BV

Hva skal rapporteres?

Det følger av artikkel 3 nr. 1 i forordningen at "Institutter og, hvis der er tale om koncerner, modervirksomheder i Unionen, skal enten direkte eller gennem den kompetente myndighed indberette de oplysninger, der er angivet i skemaerne i bilag I, til afviklingsmyndighederne i overensstemmelse med det informationskonsolideringsniveau, den hyppighed og det format, der er fastsat i henholdsvis artikel 4, 5 og 6, og med instrukserne i bilag II."

Ovennevnte foretak skal rapportere all informasjon som er inntatt i vedlegg 1 (skjema Z01.00 til Z10.02). Veiledning til skjemaene følger av forordningens vedlegg 2.

Informasjon om konsolideringsnivå for opplysningene som skal rapporteres følger av forordningen artikkel 4.

Når skal det rapporteres?

Rapporteringen skal foregå årlig til Finanstilsynet. Første referansedato for rapporteringen er 31. desember 2018. Rapporteringsfristen er 31. mai 2019. 

Hvordan skal det rapporteres?

EBA har nylig publisert rapporteringsskjemaene som skal benyttes i 2019. Finanstilsynet videreformidler skjemaene til foretakene. Rapporteringen fra foretakene skal i 2019 sendes inn som Excel-skjemaer via Altinn til Finanstilsynet.

Rapportering for senere år

Rapporteringsfristen for 2020 og senere år vil være 30. april. EBA er i ferd med å etablere et system for rapportering i XBRL-format. Rapportering i 2020 og senere må forventes å skje i XBRL. Finanstilsynet vil komme tilbake til dette.