Finansforetaksloven § 20-9 krever at foretakene som omfattes av kapittel 20 til enhver tid skal oppfylle et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL). Lovbestemmelsen fastslår videre at MREL skal fastsettes samtidig med fastsettelsen av krisetiltaksplanen for det angjeldende foretaket.
Krisetiltaksplanen angir hvilke krisetiltak Finanstilsynet kan sette i verk når vilkårene for krisehåndtering er oppfylt, jf. finansforetaksloven § 20-6. Et sentralt element i krisehåndteringsdirektivet (BRRD) er intern oppkapitalisering som krisetiltak hvor kapitalinstrumenter og gjeld nedskrives og/eller konverteres til egenkapital (bail-in).
Krisehåndteringsmyndigheten skal vurdere behovet for MREL basert på krisetiltaksplanen. MREL består av et tapsabsorberingsbeløp og et rekapitaliseringsbeløp.
Informasjon om prosess for fastsettelse av MREL
Finanstilsynet fastsatte planer og MREL for disse foretakene i 2019:
- SpareBank 1 SR-Bank
- Sparebanken Vest
- SpareBank 1 SMN
- Sparebanken Sør
- SpareBank 1 Østlandet
- SpareBank 1 Nord-Norge
- Bank Norwegian/Norwegian Finans Holding
Finansdepartementet har videre fastsatt krisetiltaksplan og fattet MREL-vedtak for DNB og har til behandling krisetiltaksplan og MREL-vedtak for Kommunalbanken, begge etter tilrådning fra Finanstilsynet.
I tillegg til å oppdatere krisetiltaksplanene og fatte nye MREL-vedtak for de ovennevnte foretakene, har Finanstilsynet planlagt å fastsette planer og fatte MREL-vedtak for besluttet at ytterligere seks foretak i 2020. Disse foretakene er:
- OBOS-banken/OBOS Finans Holding
- Sbanken
- SpareBank 1 BV
- Sparebanken Møre
- Sparebanken Sogn og Fjordane
- Sparebanken Øst
Finanstilsynet vil løpende vurdere om det skal utarbeides krisetiltaksplaner og fastsettes krav til MREL for andre banker.
Finanstilsynet tar sikte på at MREL-vedtakene for de ovennevnte foretakene vil bli gjort kjent mot slutten av 2020.
Finansforetaksloven § 20-3 fastslår at vedtak om krisetiltaksplaner etter § 20-6 for større foretak skal godkjennes av departementet. Det betyr at fremdriftsplanene for endelig vedtak om både MREL og krisetiltaksplaner må hensynta Finansdepartementets saksbehandling.
Det fremgår av vedtakene at MREL må dekkes av ansvarlig kapital eller etterstilte gjeldsinstrumenter, dvs. gjeldsinstrumenter med lavere prioritet enn ordinær, usikret, uprioritert gjeld (seniorgjeld). I vedtakene fra desember 2019 ble det fastsatt at kravet (MREL) gjelder fra 31. mars 2020 (30. juni 2020 for Bank Norwegian og DNB), men at kravet om lavere prioritet (etterstilt gjeld) skal være oppfylt innen 31. desember 2022 og kan fases inn ved at foretakene fram til denne datoen kan medregne gjeld som er utstedt før 1. januar 2020 forutsatt at denne tilfredsstiller generelle krav til konvertibel gjeld. Finanstilsynet meddelte 26. mai 2020 bankene som fikk vedtak om MREL i desember 2019 at fristen for krav til etterstillelse utsettes fra 31. desember 2022 til 1. januar 2024.