Finansforetakslovens § 20-9 krever at foretakene som omfattes av kapittel 20 til enhver tid skal oppfylle et minstekrav til summen av ansvarlig kapital og konvertibel gjeld (MREL). Lovbestemmelsen fastslår videre at MREL skal fastsettes samtidig med fastsettelsen av krisetiltaksplanen for det angjeldende foretaket.
Krisetiltaksplanen angir hvilke krisetiltak Finanstilsynet kan sette i verk når vilkårene for krisehåndtering er oppfylt, jf. finansforetakslovens § 20-6. Et sentralt element i krisehåndteringsdirektivet (BRRD) er intern oppkapitalisering som krisetiltak hvor kapitalinstrumenter og gjeld nedskrives og/eller konverteres til egenkapital (bail-in).
Krisehåndteringsmyndigheten skal vurdere behovet for MREL basert på krisetiltaksplanen. MREL bygges opp av et tapsabsorberingsbeløp og et rekapitaliseringsbeløp.
Informasjon om prosess for fastsettelse av MREL-krav for 2019
Finanstilsynet tar sikte på å fastsette planer og MREL-krav for disse foretakene i løpet av 2019:
- DNB
- Kommunalbanken
- Sparebank 1 SR-Bank
- Sparebanken Vest
- Sparebank 1 SMN
- Sparebanken Sør
- Sparebank 1 Østlandet
- Sparebank 1 Nord-Norge
- Bank Norwegian
Finanstilsynet vil løpende vurdere om det skal utarbeides krisetiltaksplaner og fastsettes MREL-krav for andre banker.
Tidsplan og enkelte andre elementer i prosessen for 2019
Krisetiltaksplaner og MREL-krav skal bl.a. bygge på informasjon fra foretakene. EU-kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2018/1624 fastsetter prosedyrer, standardformularer og skjemaer for rapportering av opplysninger til disse formålene. Foretakene har frist til 31. mai 2019 for å levere data per årsslutt 2018.
I tillegg til de ovennevnte foretakene, har Finanstilsynet besluttet at ytterligere seks foretak skal rapportere data i år. Rapporteringen fra disse foretakene vil være utgangspunktet for krisetiltaksplaner og MREL-krav som er planlagt fastsatt annet halvår 2020.
Foretakenes gjenopprettingsplaner etter finansforetaksloven § 20-5 danner også et viktig grunnlag for krisetiltaksplanene. For foretak som har datterforetak og signifikante filialer i andre land innenfor EØS-området, fastsetter krisehåndteringsdirektivet (BRRD) og tilhørende forordninger visse minstekrav til behandlingen av krisetiltaksplanen.
Blant annet fastsetter direktivet at planen skal behandles i kriseutvalg der krisehåndterings- og tilsynsmyndigheter fra berørte land deltar og at det gjelder en fire-måneders frist fra utsendelse av relevant informasjon til de berørte krisehåndterings- og tilsynsmyndigheter for fastsettelse av en fellesbeslutning om krisetiltaksplanen. I Norge vil slik behandling kun være aktuelt for DNB-konsernet, og behandlingen forventes å være avsluttet først i annet halvår 2019.
Finansforetakslovens § 20-3 fastslår at vedtak om krisetiltaksplaner etter § 20-6 for større foretak skal godkjennes av departementet. Det betyr at fremdriftsplanene for endelig vedtak om både MREL og krisetiltaksplaner må hensynta Finansdepartementets saksbehandling. Med bakgrunn i de skisserte forhold, tar Finanstilsynet sikte på at vedtakene for de ovennenvte foretakene vil bli gjort kjent mot slutten av 2019. Finanstilsynet tar sikte på å offentliggjøre MREL-kravene samlet.
Finanstilsynet mener norske foretak bør få en rimelig overgangsperiode til å oppfylle krav til MREL. Denne fristen vil bli satt på individuelt grunnlag for hvert enkelt foretak, og vil kunne variere etter hvor stort udekket behov det enkelte foretak vil ha. MREL skal oppfylles med ansvarlig kapital og etterstilte gjeldsinstrumenter. For nærmere omtale av vurderingene rundt MREL-kravet, se punkt 4.6 i Finanstilsynets høringsnotat med forslag til utfyllende forskriftsbestemmelser til de nye lovreglene som gjennomfører krisehåndteringsdirektivet.