Infrastruktur på verdipapirområdet
Publisert: 21. februar 2022
Sist endret: 25. januar 2023
Infrastrukturen på verdipapirområdet omfatter handelsplasser, sentrale motparter, verdipapirsentraler og administratorer av finansielle referanseverdier. Dette er fellesfunksjoner for aktørene i verdipapirmarkedet som er viktige for markedets funksjon som kapitalkilde for næringslivet og som grunnlag for investeringsvirksomhet og sparing. Tilsynet med aktørene skal sikre at institusjonene virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med lovgivningen.
Fakta om infrastrukturen i verdipapirmarkedet
I Norge er det etablert fem regulerte markeder og én multilateral handelsfasilitet. Oslo Børs ASA er eid av det nederlandske selskapet Euronext N.V. og benytter merkevarenavnet Euronext Oslo. Oslo Børs ASA drifter de to regulerte markedene Oslo Børs og Euronext Expand. Euronext N.V. eier også den multilaterale handelsfasiliteten Euronext Growth Oslo og har majoritetseierskap i det regulerte markedet Fish Pool. I tillegg kommer de to regulerte markedene Nasdaq Oslo og Norexeco, der førstnevnte i likhet med Oslo Børs tilhører underkategorien børs.
Verdipapirsentralen ASA er verdipapirsentralen i Norge og driver et verdipapirregister og er operatør av det sentrale verdipapiroppgjørssystemet i Norge (VPO NOK). Verdipapirsentralen ASA er også eid av Euronext N.V. og benytter merkevarenavnet Euronext Securities Oslo.
Sentrale motparter tilbyr clearing av ulike finansielle instrumenter. Hos Euronext Oslo tilbyr
SIX x-clear AG, LCH Ltd og European Central Counterparty N.V. clearing av aksjer og egenkapitalbevis, mens LCH Clearnet S.A. tilbyr clearing av derivater. Nasdaq Clearing AB tilbyr clearing hos Nasdaq Oslo, mens European Commodity Clearing AG er den sentrale motparten for Norexeco. Fish Pool ASA er clearet av Nasdaq Clearing. I tillegg har LCH Ltd en viktig rolle i clearing av rente- og valutaderivater notert i norske kroner.
Tilsyn, overvåking og kontroll
Koronapandemien utløste et kraftig fall i de internasjonale aksjemarkedene i mars 2020. Omfattende tiltak i finans- og pengepolitikken for å dempe virkningene av pandemien bidro til at markedene hentet seg raskt inn igjen. Ved inngangen til 2022 var børsindeksene i de fleste markedene betydelig høyere enn før pandemien.
Markedsuroen gjorde at Finanstilsynet intensiverte sin overvåking av markedene og infrastrukturforetakene. Etter hvert som situasjonen stabiliserte seg, normaliserte Finanstilsynet sin overvåking. Så langt tilsier erfaringen at infrastrukturforetakene innen verdipapirområdet viste seg å være robuste nok til å håndtere stressituasjonen som pandemien utløste.
Tilsyn med foretak
Tilsyn med Euronext Growth Oslo
Finanstilsynet gjennomførte i 2021 et tematilsyn om opptaksprosesser og verdipapirtransaksjoner knyttet til utvalgte utstederselskaper som er tatt opp til handel på den multilaterale handelsfasiliteten Euronext Growth Oslo (tidligere Merkur Market) i 2020–2021.
Tilsynet med Euronext Growth Oslo omhandlet opptaksprosessen på handelsplassen, med vekt på handelsplassens regelverk, opptaksrutiner og praksis samt ordningen med Euronext Growth Advisor. Euronext Growth Advisors er som oftest verdipapirforetak og bistår utstederselskapet ved opptak på Euronext Growth. Rollen kan sammenlignes med tilretteleggerrollen i tradisjonelle noteringsprosesser.
Finanstilsynet påpekte i rapporten forhold knyttet til forsvarlig behandling av opptakssøknader, med henvisning til den store økningen i antall nynoteringer i 2020 og 2021 fordelt på få ansatte og svært korte opptaksprosesser, samt interessekonflikter som ikke var tilstrekkelig identifisert og håndtert. Videre ble oppfølgingen av Euronext Growth Advisors og deres rolle påpekt samt uklarheter i Euronext Oslos regelverk for informasjon fra utstederselskapene. Oslo Børs har besluttet å imøtekomme Finanstilsynets funn på samtlige punkter.
Tilsyn med Norexeco ASA
Finanstilsynet gjennomførte i 2021 IT-tematilsyn hos Norexeco ASA. Formålet med tilsynet var å kontrollere det regulerte markedets evne til å forsvare seg mot digitale angrep og å sikre at foretaket har kontroll med sine utkontrakterte IT-tjenester. Den endelige tilsynsrapporten er forventet ferdigstilt i løpet av første halvår 2022.
Arbeid med datakvalitet
ESMA innhenter, beregner og publiserer viktig informasjon etter verdipapirmarkedsdirektivet og -forordningen (MiFID II og MiFIR). Dette gjelder blant annet informasjon om referansedata, ordredata og transaksjonsdata, bruk av unntakene for utsatt og unntatt offentliggjøring, volumbegrensningsordningen («double volume cap») og systematisk internalisering. Informasjonen er basert på data som er innrapportert fra handelsplasser og godkjente offentliggjøringsordninger i EØS. Finanstilsynet deltok i 2021 i arbeidsgrupper i ESMA og samarbeidet der med andre nasjonale tilsynsmyndigheter i Europa for å heve kvaliteten på datagrunnlaget gjennom blant annet kvartalsvise gjennomganger av referansedatarapportering og halvårlige undersøkelser av transaksjonsdata som er utvekslet mellom tilsynsmyndighetene. Finanstilsynet har i tillegg intern oppfølging og kontroll av datakvalitet og dialog med foretakene.
Deltakelse i tilsynskollegier og krisehåndteringsgrupper
Som en del av tilsynet med foretakene deltar Finanstilsynet i tilsynskollegier. Dette er et formalisert tilsynssamarbeid mellom tilsynsmyndigheter i relevante land. For infrastrukturforetakene er det etablert slike kollegier for Euronext (primært handelsplassen) og Nasdaq. I tillegg er Finanstilsynet representert i krisehåndteringsgruppen for Nasdaq Clearing og SIX x-clear.
Forvaltning
Handelsplasser
Opptak til handel av «blankosjekkselskaper» (SPAC-er) på Oslo Børs
Finanstilsynet mottok i mars 2021 en henvendelse fra Euronext Oslo om opptak til handel av såkalte blankosjekkselskaper («Special Purpose Acquistion Company» – SPAC). Dette er en ny type selskaper i det norske markedet som reiser noen særskilte problemstillinger.
Blankosjekkselskaper vil på opptakstidspunktet være nyetablerte selskaper uten kommersiell virksomhet og historikk. I tilknytning til opptak til handel innhentes det kapital gjennom en rettet emisjon. Selskapene skal innenfor en begrenset periode, normalt på 12–24 måneder, søke å erverve, og deretter fusjonere med, ett eller flere unoterte målselskap. Etter oppkjøp og etterfølgende fusjon skal selskapets virksomhet utvikles og drives videre på kommersiell basis.
I sitt svar 3. juni pekte Finanstilsynet på noen særskilte problemstillinger som må vurderes av handelsplassen før opptak kan finne sted. Vurderinger mot virkeområdet for AIF-loven og om selskapet driver konsesjonspliktig virksomhet vil være nødvendig å avklare i forkant av opptak til handel. Finanstilsynet pekte også på at Euronext Oslo bør nøye vurdere forhold rundt investorbeskyttelse, behovet for god og utfyllende informasjon til markedet, likebehandling av investorer og om slike selskaper i seg selv er egnet som investeringsobjekt for ikke-profesjonelle investorer.
Eierprøving av nye eiere i Euronext N.V.
Våren 2021 kjøpte Euronext N.V., eieren av Oslo Børs ASA og Verdipapirsentralen ASA, Borsa Italiana. Dette medførte endringer som utløste en eierprøving. Finanstilsynets tilrådning var å gi CDP Equity og Intesa Sanpaolo, de nye eierne i eiergruppen Reference Shareholders, tillatelse til å bli (indirekte) eiere i Oslo Børs ASA og Verdipapirsentralen ASA. Finansdepartementet ga tillatelse 24. mars 2021 i samsvar med Finanstilsynets tilråding. Finanstilsynet ga tilsvarende tillatelse for indirekte eierskap i det regulerte markedet Fishpool 25. mars.
Clearing på Euronext Growth
I juni 2021 meddelte Finanstilsynet at det ikke hadde innvendinger mot at Euronext Oslo innførte clearing av handler som gjennomføres på den multilaterale handelsfasiliteten Euronext Growth. Innføringen av clearing ble vurdert opp mot kravene om ikke-diskriminerende tilgang til en sentral motpart og opp mot vilkårene som anses å hindre markedene å virke på en smidig og ordnet måte eller innvirke negativt på systemrisikoen. Clearingen blir utført av de sentrale motpartene
SIX x-clear AG, EuroCCP N.V. og LCH Ltd, som har en interoperabilitetsavtale seg imellom. Disse sentrale motpartene clearet allerede handler gjennomført på de regulerte markedene Oslo Børs og Euronext Expand.
Unntak fra plikten til å offentliggjøre informasjon om ordrer i finansielle instrumenter som blir handlet på handelsplass
Finanstilsynet kan i særskilt angitte tilfeller gi handelsplassene rett til å unnlate å offentliggjøre ordreinformasjon. Finanstilsynet kan bare treffe et slikt vedtak etter å ha informert ESMA og nasjonale tilsynsmyndigheter i EØS-området om det planlagte unntaket. ESMA skal deretter avgi en ikke-bindende uttalelse til Finanstilsynet med vurdering av i hvilken grad unntaket er forenlig med kravene i det europeiske verdipapirmarkedsregelverket (MiFIR). I 2021 innvilget Finanstilsynet en søknad fra Oslo Børs ASA om unntak fra plikten til å offentliggjøre ordreinformasjon. Unntaket gjaldt informasjon om ordrer i aksjederivater som oppbevares i et ordrestyringssystem på markedsplassen inntil de offentliggjøres.
Posisjonsgrenser og posisjonsrapportering på Nasdaq
Finanstilsynet skal fastsette grenser for hvor store posisjoner som kan holdes i varederivater. Reglene gir også krav om rapportering av posisjoner i varederivater, utslippskvoter og derivater med utslippskvoter som underliggende. Formålet med posisjonsgrensene er å redusere risikoen for alvorlige forstyrrelser i det underliggende fysiske markedet, og det er detaljerte regler om hvordan disse skal fastsettes. Finanstilsynet overvåker daglig at rapporterte posisjoner i varederivatkontrakter ikke overstiger de fastsatte posisjonsgrensene.
Unntak fra krav om tillatelse for dem som handler varederivater som en tilknyttet virksomhet
Investeringstjenester kan i utgangspunktet bare utøves av verdipapirforetak med tillatelse fra Finanstilsynet. Det er gitt unntak fra dette kravet ved handel i varederivater, utslippskvoter eller derivater på slike dersom dette anses å være en tilknyttet virksomhet til et foretaks hovedvirksomhet. Slike foretak må sende årlig melding til Finanstilsynet gjennom Altinn. I 2021 mottok Finanstilsynet 81 slike meldinger.
Verdipapirsentral og forvalterordning
Verdipapirsentralen ASA (Euronext Securities Oslo)
Euronext Securities Oslo søkte om tillatelse som oppfyller kravene i forordning om forbedring av verdipapiroppgjøret og om verdipapirregistre (CSDR) i juni 2020. CSDR har som formål å bidra til et felleseuropeisk marked for oppgjørs- og verdipapirregistreringstjenester samt å øke sikkerheten og effektiviteten i verdipapiroppgjøret, særlig ved grenseoverskridende oppgjør. Søknaden var til behandling hos Finanstilsynet ved utgangen av 2021 og forventes ferdigstilt i første kvartal 2022.
Forvalterregistrering i norske eierregistre
Forvalterregistrering, som innebærer at en forvalter (nominee) registreres i eierregisteret i stedet for den reelle eieren, krever godkjenning fra Finanstilsynet. Dette vil særlig gjelde for utenlandske banker som er registrert på vegne av utenlandske aksjonærer, men også norske banker, verdipapirforetak og forvaltningsselskaper for verdipapirfond som er registrert på vegne av norske fondskunder.
Finanstilsynet ga i 2021 godkjenning til seks forvaltere og noterte opphør for 18 forvaltere.
|
2017 |
2018 |
2019 |
2020 |
2021 |
Godkjenninger i 2021 |
---|---|---|---|---|---|---|
Godkjente forvaltere (norske forvaltere i parentes) |
299 (39) |
298 (39) |
305 |
320 |
307 |
6 |
Per finansielt instrument |
|
|
|
|
|
|
Aksjer innført i verdipapirregisteret |
216 (14) |
221 (16) |
225 |
225 |
217 |
4 |
Fond – andeler i norske og utenlandske verdipapirfond innført i verdipapirregisteret |
198 (39) |
205 (41) |
207 |
221 |
211 |
2 |
Andre – obligasjoner, derivater mv. innført i verdipapirregisteret |
163 (13) |
175 (15) |
180 |
181 |
177 |
5 |
Kilde: Finanstilsynet
Clearing og sentrale motparter
Unntak for konserninterne derivatkontrakter etter EMIR-regelverket
Etter EMIR-regelverket (the European Market Infrastructure Regulation) er det fastsatt krav om å utveksle tilfredsstillende sikkerhet for nærmere angitte OTC-derivater som ikke cleares av en sentral motpart. En sentral motpart går inn som motpart i en kontrakt som er inngått mellom to parter (enten bilateralt eller på en markedsplass). Den sentrale motparten blir kjøper til selger og selger til kjøper. Plikten gjelder for både finansielle motparter og ikke-finansielle motparter, men for sistnevnte kun i tilfeller hvor terskelen for clearingplikt er overskredet. Det er imidlertid unntak for visse konserninterne transaksjoner. Finanstilsynet behandlet én sak om bruk av unntaket i 2021.
Finanstilsynet informerte i rundskriv 6/2017 om gjennomføringen av EMIR at det forventer at virksomheter under tilsyn og andre relevante aktører forholder seg til EMIR-regelverket slik det til enhver tid gjelder i EU, selv om reglene ikke er tatt inn i EØS-avtalen ennå. Dette gjelder også det reviderte EMIR-regelverket som ble fastsatt i 2019, det såkalte EMIR Refit og EMIR 2.2. Norske aktører har derfor på samme måte som aktører fra EU kunnet melde om bruk av unntak for rapportering av konserninterne transaksjoner etter at EMIR Refit-forordningen trådte i kraft i EU sommeren 2019. I 2021 behandlet Finanstilsynet meldinger fra 18 konserner om bruk av unntaket.
CCP Tier 2
Som et ledd i å styrke tilsynet med sentrale motparter har EU innført strengere regler for anerkjennelse av systemviktige sentrale motparter fra tredjeland. Storbritannia er etter sin uttreden fra EØS nå formelt sett et tredjeland. Britiske sentrale motparter har derfor nå kun en midlertidig anerkjennelse som løper ut i juni 2022. For det norske markedet er det spesielt LCH Ltd som er relevant gjennom sin rolle på Oslo Børs og som clearer av rentederivater i norske kroner.
ESMA har, basert på egen vurdering og innspill fra blant andre det europeiske systemrisikorådet (ESRB), konkludert med at det ikke anbefaler EU-kommisjonen at de to sentrale motpartene nektes videre anerkjennelse.
Finanstilsynet har fulgt denne prosessen i ESMA tett og innhentet synspunkter fra bransjeaktører.
Administratorer etter referanseverdiforordningen
Finanstilsynet innvilget i 2021 fire søknader som administrator etter referanseverdiforordningen, som trådte i kraft i Norge i desember 2019. Reglene har som formål å styrke tilliten til referanseverdier som brukes i finansielle instrumenter og finansielle kontrakter, eller ved måling av resultater i investeringsfond. Nord Pool EMCO fikk sin søknad om tillatelse som administrator innvilget i april 2021. Foretaket administrerer den nordiske systemprisen for strømmarkedet. De tre øvrige søknadene gjaldt registrering som administrator og ble innvilget for henholdsvis Oslo Børs ASA, Norexeco ASA og Nordic Bond Pricing AS i løpet av våren 2021.
Regelverksutvikling
Capital Market Recovery Package
I 2021 fremmet Finanstilsynet på oppdrag fra Finansdepartementet forslag til gjennomføring av endringer i MiFID II som skal fjerne unødvendige administrative byrder for aktørene i verdipapirmarkedene og innføre nye målrettede tiltak for å redusere de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Endringene i MiFID II innebærer blant annet at det skal gjøres endringer i posisjonsgrenseregimet for handel i varederivater. Antallet varederivatkontrakter det skal fastsettes posisjonsgrenser for, reduseres betydelig, og det innføres nye unntak fra posisjonsgrenseregimet. Formålet med disse endringene er å stimulere de europeiske varederivatmarkedene. Forslagene er nå til behandling i Finansdepartementet.
Referanseverdiforordningen
Etter initiativ fra Finanstilsynet utpekte EU-kommisjonen i kommisjonsforordning av 8. juli 2021 den norske rentereferanseverdien Nibor som en kritisk referanseverdi etter referanseverdiforordningen. At Nibor er identifisert som en kritisk referanseverdi, medfører at både Norske Finansielle Referanser AS som administrator og panelbankene som bidragsytere blir underlagt strengere regler. Blant annet må administratoren gjennomføre minst én årlig ekstern revisjon av foretakets overholdelse av forordningen og foretakets referanseverdimetode. Lisens for bruk av referanseverdien og informasjon tilknyttet den må tilbys på vilkår som er rettferdige, rimelige, gjennomsiktige og ikke-diskriminerende. Videre kan både administratoren og bidragsyterne pålegges å fortsette virksomheten eller bidragene i en begrenset periode, selv etter at de ønsker å opphøre med aktiviteten. Kommisjonsforordningen ble inntatt i norsk rett i desember 2021 i referanseverdiforskriften.
Med virkning fra 1. januar 2022 vedtok Finansdepartementet en forskrift som endrer flere artikler i referanseverdiforordningen og blant annet innebærer at EU-kommisjonen og nasjonale myndigheter i visse tilfeller kan utpeke erstatningsreferanseverdier som skal brukes dersom en annen referanseverdi opphører eller ikke lenger er egnet. EU-kommisjonen ga i oktober 2021 adgang til å fastsette erstatningsreferanseverdier for rentereferanseverdiene CHF LIBOR og EONIA. Begge disse referanseverdiene opphørte ved årsskiftet 2021/2022. De to kommisjonsforordningene er inntatt i norsk rett i referanseverdiforskriften.
EMIR (European Market Infrastructure Regulation)
I mai 2021 sendte Finansdepartementet på høring et forslag fra Finanstilsynet om hvordan felleseuropeiske endringer til EMIR-forordningen, EMIR Refit og EMIR 2.2, kunne gjennomføres i norsk rett. EMIR Refit omfatter mange forhold, blant annet lettelser i clearing- og rapporteringsplikten for derivattransaksjoner. EMIR 2.2 gjelder i første rekke regler om sentrale motparter, særlig sentrale motparter som er etablert i tredjeland, men som yter tjenester i EU. Begge endringsforordningene ventes å bli gjeldende i Norge i løpet av 2022.
Rapporter fra andre tilsynsområder:
- Banker og annen finansieringsvirksomhet
- Forsikring og pensjon
- Markedsatferd i verdipapirmarkedet
- Verdipapirforetak
- Fond og kollektive investeringer
- Prospektkontroll – omsettelige verdipapirer
- Finansiell rapportering – noterte foretak
- Revisjon
- Regnskapsførervirksomhet
- Eiendomsmegling
- Inkassovirksomhet
- Internasjonalt samarbeid
- Hvitvasking og terrorfinansiering
- Digital finans og IT-risiko