Søk Søk
Forside Forbrukerinformasjon Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Etter innføring av obligatorisk tjenestepensjon i privat sektor vil nærmest hele den yrkesaktive befolkningen opptjene rettigheter til pensjon utover det som opptjenes i folketrygden.

Reguleringen

Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) inneholder regler om:

  • hvilke foretak/bedrifter som er pliktige til å ha en kollektiv pensjonsordning for sine ansatte
  • hva slags ytelser en kollektiv pensjonsordning skal inneholde 
  • minstekrav til innskudd eller premier
  • regler om arbeidstakernes rettigheter
  • regler om regnskapsopplysninger  
  • Finanstilsynets myndighet.

Bedriften har tre valg

OTP-loven bestemmer at foretakene/bedriftene skal ha pensjonsordning som følger bestemmelsene i innskuddspensjonsloven, tjenestepensjonsloven eller foretakspensjonsloven.

Det er opp til arbeidsgiveren å avgjøre hvilken type pensjonsordning som skal opprettes.

Innskuddspensjon
Det som kjennetegner en innskuddsbasert pensjonsordning er at årlig innskudd blir fastsatt som en prosentandel av lønn.

Pensjonen vil avhenge av innbetalingene og avkastningen av de innbetalte innskuddene. Ved dødsfall vil pensjonskapitalen benyttes til pensjon til de etterlatte.

Tjenestepensjon
Pensjonsordningen ligger mellom innskudds- og ytelsespensjon. Det som kjennetegner en pensjonsordning etter tjenestepensjonsloven er at arbeidsgiver i opptjeningsperioden skal bygge opp medlemmenes pensjonsbeholdning ved årlige innskudd i prosent av lønn. Pensjonsbeholdningen sikrer en fastsatt pensjonsytelse fra pensjonsalder.

Ved dødsfall vil pensjonsbeholdningen ikke gå til de etterlatte, men til de øvrige forsikrede. 

Ytelsesbasert pensjon
I en ytelsesbasert pensjonsordning etter foretakspensjonsloven tas det derimot sikte på et på forhånd fastsatt nivå på samlet pensjon, når man også tar hensyn til pensjon fra folketrygden. Dermed vil premien variere fra år til år, og stiger med lønnsutviklingen. 

Kravet om pensjonsordning gjelder for foretak som har 
a) minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, 

b) minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller

c) personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

Som foretak regnes aksjeselskap, allmennaksjeselskap, ansvarlig selskap, enkeltpersonforetak og ethvert annet rettssubjekt som har arbeidstaker i sin tjeneste. Loven gjelder ikke foretak som har pensjonsordning i henhold til lov eller tariffavtale for statlig eller kommunalt ansatte.

Medlemskap i pensjonsordningene

Det er et grunnkrav at du er pliktig medlem i folketrygden for å være omfattet av en kollektiv pensjonsordning. Dette har sammenheng med at pensjonsordningen skal gi supplerende ytelser til folketrygden.

Alle personer som er bosatt i Norge er pliktige medlemmer i folketrygden. Du regnes som bosatt hvis oppholdet er ment å vare eller varer i minst 12 måneder. Hvis du lurer på om du er pliktig medlem i folketrygden, kan du kontakte NAV på stedet du bor.

Du må være definert som arbeidstaker for at du skal omfattes av pensjonsordningen. I denne sammenheng defineres dette som "enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse". Spørsmålet om det foreligger et arbeidsforhold må vurderes konkret. Selvstendig næringsdrivende og frilansere faller i utgangspunktet utenfor arbeidstakerbegrepet. Momenter kan være om du stiller din arbeidskraft til disposisjon og er underlagt arbeidsgivers instruksjonsmyndighet. Lærlinger og andre under opplæring omfattes også dersom de mottar lønn eller annen godtgjørelse.

Det er et krav at du er fylt 20 år for å bli medlem i pensjonsordningen. Arbeidsgiver har anledning til å avtale lavere aldersgrense, men dette skjer svært sjelden. Videre er det et krav at du har minst 20 prosent av full stilling i foretaket. Hva som anses som full stilling vurderes konkret i til det enkelte foretak og den arbeidsgruppe du tilhører. For sesongarbeidere er det egne regler.

Arbeidstakere som er i permisjon og som forutsettes å gjenoppta arbeidet etter endt permisjon skal som hovedregelvære medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden. Dette gjelder for eksempel ved fødselspermisjoner.

Innehavere av foretak kan reservere seg mot selv å være medlem i foretakets pensjonsordning. Dette unntaket må da omfatte alle innehaverne av foretaket, hvis det er flere. Innehaverne skal likevel telles med i vurderingen av om foretaket har plikt til å opprette pensjonsordning for andre ansatte etter OTP-loven § 1.

Arbeidstakere, som ikke er innehavere, har ikke reservasjonsrett. Dette betyr at de ikke kan velge å stå utenfor en kollektiv pensjonsordning.

Hvilke rettigheter har de ansatte?

Dersom foretaket/bedriften forsømmer plikten til å opprette kollektiv pensjonsordning, har arbeidstakerne krav på at tilskudd skal innbetales til en pensjonsordning, og da regnet fra det tidspunkt plikten til å opprette tjenestepensjonsordning inntrådte. Dette er som oftest fra tidspunktet arbeidstakeren ble ansatt.

For medlemmer i pensjonsordningen som blir uføre, skal det være betalingsfritak for foretaket ved uførhet i samsvar med uføregraden, dersom uføregraden er 20 prosent eller mer. Alle utgifter i tilknytning til kollektive pensjonsordninger skal dekkes av foretaket, likevel slik at kostnader ved endring av investeringsportefølje i innskuddspensjonsordninger etter arbeidstakerens eget valg, skal dekkes av arbeidstakeren.

For det tilfelle at foretaket oppretter en pensjonsordning med innskuddspensjon skal foretaket etter innskuddsplanen hvert år betale innskudd til alderspensjon for medlemmene. Innskuddet skal minst utgjøre 2 prosent av den lønn mellom 1 og 12 G (der G er grunnbeløpet i folketrygden, per 1.5.2016 utgjør dette 92 576 kroner) som det enkelte medlem mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret. Det kan likevel fastsettes at innskuddet skal beregnes for all lønn inntil 12 G.

Tjenestepensjonsordninger har i hovedsak tilsvarende krav til innbetalinger som innskuddspensjonsordninger, og som er ment å gi alderspensjon i samsvar med de minstekrav som gjelder for innskuddspensjonsordninger.

Hvis foretaket i stedet velger å opprette en pensjonsordning med såkalt ytelsesbasert pensjonsordning i henhold til foretakspensjonsloven, skal pensjonsplanen være utformet slik at den minst vil gi alderspensjon i samsvar med de minstekrav som gjelder for innskuddspensjonsordninger.

Beregning av lønnsgrunnlaget

For å vite hva som skal innbetales i innskudd i en innskuddspensjonsordning og i en tjenestepensjonsordning, eller ved beregning av ytelsesbasert pensjon er det viktig å vite lønnsgrunnlaget ditt. Dette beregnes ut fra den lønn som du mottar fra arbeidsgiver i løpet av innskuddsåret. Bonus og andre tillegg vil være en del av lønnsgrunnlaget dersom disse er av varig karakter og utgjør en ikke uvesentlig andel av den samlede lønn.

Opphør av medlemskap i pensjonsordningen

Du meldes ut av en pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven hvis du slutter i foretaket eller går av med pensjon. Det samme gjelder også i utgangspunktet ved permitteringer, hvis ikke bedriften har avtalt noe annet. Hvis du derimot er medlem i en tjenestepensjonsordning eller i en foretakspensjonsordning ved pensjonsalder så fortsetter du som medlem i pensjonsordningen også etter pensjonsalder.

Hvis du har jobbet i bedriften i minst ett år når du slutter, vil du få tilsendt et pensjonskapitalbevis, evt. fripolise, fra pensjonsleverandøren (livsforsikringsselskapet eller pensjonskassen). Dette beviset utgjør et rettsforhold mellom deg og pensjonsleverandøren og gir deg rett til utbetaling fra pensjonsalder.

Hva gjør jeg når arbeidsgiver ikke har opprettet pensjonsordning eller ikke har innbetalt innskudd?

Finanstilsynet kan avgjøre hvorvidt et foretak er omfattet av lov om obligatorisk tjenestepensjon, og kan pålegge en arbeidsgiver å opprette pensjonsordning for sine ansatte. Arbeidsgivere som ikke følger vårt pålegg kan bli ilagt løpende dagmulkt som løper inntil forholdet er rettet. Pålegg fra Finanstilsynet om opprettelse av pensjonsordning gjelder imidlertid bare fremover i tid.

Hvis foretaket ikke har opprettet pensjonsordning, har du krav på at innskuddene fra foretaket skal innbetales fra det tidspunkt pensjonsordningen skulle vært opprettet. Finanstilsynet kan imidlertid ikke pålegge arbeidsgiver å betale inn manglende innskudd. Dette er et privatrettslig forhold du må følge opp selv overfor arbeidsgiver. Hvis du er organisert, kan kanskje din arbeidstakerorganisasjon hjelpe deg med dette.

Det er viktig at du gir Finanstilsynet beskjed hvis din arbeidsgiver ikke har opprettet pensjonsordning.