Inkassovirksomhet

Inndriving av egne forfalte pengekrav (eksempelvis dersom en butikk selv driver inn sine egne utestående fakturaer) er ikke underlagt offentlig tilsyn.

Advokaters inkassovirksomhet er underlagt Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.

Tilsyn med inkassovirksomheten

Tilsynet gjennomføres blant annet ved fulle tilsyn hos foretakene hvor vi kontrollerer saksbehandling, klientmiddelbehandling og foretakenes risikostyring og internkontroll. Det gjennomføres også begrensede tilsyn hvor vi går i dybden på enkelte tema – for eksempel hvor rutiner for utleggsbegjæringer, avtaler med oppdragsgivere, eller etterlevelsen av god inkassoskikk mv. kontrolleres. Finanstilsynet gjennomgår også foretakenes regnskapstall hvert halvår. I tillegg har vi fortløpende tilsyn hos foretak dersom det foreligger mistanke om ekstraordinære hendelser.

Etter gjennomført stedlig tilsyn publiseres offentlige merknader på vårt nettsted.

• Brev etter tilsyn - inkasso

Klagebehandling

Finanstilsynet mottar en stor mengde henvendelser fra skyldnere i enkeltsaker. Finanstilsynet er imidlertid ikke et klageorgan og tar ikke stilling til tvister mellom inkassoforetak og skyldnere. Men alle henvendelser registreres, og det vil bli vurdert om tips bør følges opp på generelt grunnlag hos det enkelte foretaket.

Klager på inkassoforetakenes saksbehandling må sendes til Finansklagenemnda dersom man ønsker en avgjørelse i den enkelte sak. Finansklagenemnda behandler kun klager fra forbruker (privatperson), ikke fra næringsdrivende. Finanstilsynet mottar kopier av Finansklagenemndas vedtak, slik at Finanstilsynet på selvstendig grunnlag kan vurdere å følge opp inkassoforetak dersom dette er nødvendig.

• Finansklagenemnda inkasso

Datatilsynet forvalter regelverket tilhørende kredittopplysningsvirksomhet. Henvendelser som gjelder betalingsanmerkninger, skal derfor rettes til Datatilsynet.

Forbrukerens rettigheter og plikter

Inkasso i Norge skjer innenfor to områder:

• Utenrettslig inndriving
• Rettslig inndriving

Den utenrettslige inndrivingen omfatter alle aktiviteter som kreditor (den som har et pengekrav) og inkassoforetak iverksetter før de sender saken til forliksrådet eller namsmyndighetene. Denne prosessen vil gjennomgås mer detaljert nedenfor.

Den rettslige inndrivingen starter med uttak av et rettslig skritt. Dette kan enten være at kreditor eller inkassoforetaket sender en forliksklage til forliksrådet eller ved at inkassoforetaket fremsetter en begjæring til namsmyndighetene om at de inndriver kravet. Disse prosessene reguleres av henholdsvis tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven, og faller utenfor Finanstilsynets forvaltningsområde.

• Tvisteloven
• Tvangsfullbyrdelsesloven

Utenrettslig inndriving

Inkassoloven oppstiller noen aktiviteter som inkassoforetakene er pliktig til å foreta på ulike trinn i prosessen ved den utenrettslige inndrivingen. Nedenfor gjennomgås disse trinnene, og det vil også gis informasjon om kostnader, innsigelseshåndtering og risikoen for at posten kommer frem. Avslutningsvis gis noen eksempel på hva som anses å være i strid med god inkassoskikk og konsekvensene av at reglene om god inkassoskikk er brutt.

Purring

Skyldner kan få en purring både før og etter inkassovarsel, men dette er ikke noe man har krav på. Hvis kreditor skal ta seg betalt for en purring kan den først sendes 14 dager etter den opprinnelige betalingsfristen, og purringen må ha minst 14 dagers betalingsfrist, informere om kravets størrelse og hva kravet gjelder. Det kan maksimalt kreves et beløp på 1/20 av inkassosatsen som betaling for purringen. Inkassosatsen justeres årlig i samsvar med konsumprisindeksen. P.t. er et purregebyr kr. 35.

• Forskrift om inkassosatsen

Inkassovarsel

Skyldner har krav på et inkassovarsel før et krav sendes til inkasso. Inkassovarselet kan sendes av kreditor eller av inkassoforetaket. Kravene til et inkassovarsel er:

• det skal være skriftlig, og kan sendes både per post, e-post og SMS eller via andre elektroniske kanaler
• fristen for å betale det opprinnelige kravet må ha utløpt
• det skal i varselet bli gitt en betalingsfrist på minimum 14 dager

For at kreditor skal kunne ta seg betalt for inkassovarselet, må det ha gått minimum 14 dager fra den opprinnelige betalingsfristen. Det kan maksimalt kreves et beløp på 1/20 av inkassosatsen som betaling for inkassovarselet. P.t. utgjør dette 35 kr.

Betalingsoppfordring

Før et krav blir sendt til rettslig inndriving (forliksrådet/namsmyndighetene) har skyldner krav på en betalingsoppfordring fra inkassoforetaket. Kravene til en betalingsoppfordring er at:

• fristen i inkassovarselet er gått ut
• den er skriftlig
• den opplyser om at du må betale – eller fremsette eventuelle innsigelser mot kravet -  innen 14 dager 
• det kommer frem hvem du skylder penger til
• det kommer frem hva kravet gjelder
• det opplyses om kravets størrelse 
• det opplyses om forsinkelsesrentens størrelse og hvilken dato den er beregnet fra 
• betalingsfristen er på minimum 14 dager 
• den opplyser at hvis du ikke betaler, kan det føre til ytterligere kostnader og rettslig inndrivning av kravet 
• den opplyser om retten til å kreve nemndsbehandling dersom du er forbruker

Varsel om tvangsfullbyrdelse

Normalt må inkassoforetaket sende deg et varsel om tvangsfullbyrdelse før det sendes begjæring til namsmyndighetene. I hvilke tilfeller dette er påkrevd følger av tvangsfullbyrdelsesloven. En slik begjæring kan kombineres med betalingsoppfordringen. Kravene til et slikt varsel er at:

• det er skriftlig
• betalingsfrist er på minimum 14 dager
• det opplyser om at saken vil bli oversendt til namsmyndighetene om kravet ikke betales innen betalingsfristen

Varsel om at sak reises

Før det sendes forliksklage til forliksrådet må det sendes varsel i samsvar med tvisteloven. Et slikt varsel kan kombineres med betalingsoppfordringen. Kravene til et slikt varsel er at:

• det er skriftlig, og på papir dersom ikke annet er avtalt
• det informerer om at det kan bli aktuelt å reise sak
• det oppfordrer skyldner til å ta stilling til kravet og grunnlaget for det

Kostnader som skyldneren må dekke

Forsinkelsesrente

Hvis du ikke betaler innen betalingsfristen, vil det kunne påløpe forsinkelsesrente. Rentesatsen som da skal benyttes er den vanlige forsinkelsesrentesatsen som to ganger årlig fastsettes av Finansdepartementet.

• Forsinkelsesrente

Gjelder kravet et lån som har høyere rentesats enn denne satsen, for eksempel et forbrukslån, kan denne renten kreves i stedet for forsinkelsesrenten. Det kan også kreves forsinkelsesrente for misligholdt inkassosalær, se under.

Inkassokostnader

Hva en skyldner må betale i inkassosalær, reguleres av inkassosatsen som er fastsatt i inkassoforskriften. Salæret beregnes ut fra kravets hovedstol (opprinnelig fakturakrav), om man er forbruker eller næringsdrivende, og om kreditor selger varer eller tjenester som det skal beregnes merverdiavgift eller ikke . Eksempler på varer og tjenester som det ikke skal beregnes merverdiavgift av er banker og forsikringsselskap, helsetjenestetilbydere og undervisningstjenester. Inkassosatsen blir fastsatt årlig av regjeringen på grunnlag av utviklingen i konsumprisindeksen.

Ved betalingsoppfordringen fremsetter inkassoforetaket krav om det som kalles "lett salær". Dersom man ikke betaler innen 43 dager etter betalingsoppfordringen er sendt, kan inkassoforetaket doble dette salæret (såkalt "tungt salær").

• Oversikt over utenrettslige inndrivingskostnader

Hvis man skylder samme kreditor penger for flere krav, skal disse slås sammen til én inkassosak dersom disse er sendt inkassoforetaket før betalingsoppfordringen sendes. Dette vil redusere det totale salærkravet. Hvis det gjelder inkassosaker som fortløpende oversendes på ulike tidspunkt, for eksempel månedlige abonnementskrav som ikke betales, er det som utgangspunkt ikke krav om at disse slås sammen. Dette betyr at inkassoforetakene kan sende separate kravbrev med separate inkassosalær.

• Rundskriv om varsling og sammenslåing av saker

I tillegg til kravbrevene nevnt over kan du også få tilsendt flere varsler/kravbrev. Slike kravbrev er ikke lovpålagte, men inkassoselskapene sender ut disse for å minne skyldnerne om forpliktelsen til å betale. Det kan ikke kreves mer i inkassosalær når disse sendes ut, enn det som følger av inkassoforskriften kapittel 2 om lett og tungt salær, og heller ikke ekstra purregebyr. Hvis man avtaler en avdragsordning hvor kravet skal betales over fem eller flere avdrag, kan inkassoforetaket kreve inntil 1,5 ganger inkassosatsen. P.t. er dette 1050 kr. Mer informasjon om avdragsordninger:

• Rundskriv 5/2013: Retningslinjer for behandling av avdragsordningar mellom inkassator og skyldnar

Standardkompensasjon

Dersom skyldner ikke er forbruker, kan kreditor kreve standardkompensasjon så snart det er anledning til å kreve forsinkelsesrente. Denne er fastsatt til 40 € og beregnes av Finansdepartementet hvert halvår. Det er ikke anledning til å kreve både gebyr/inkassosalær og standardkompensasjon, og det høyeste beløpet av disse setter den øvre rammen for hva som kan kreves. Man kan for eksempel ikke kreve 40 € pluss purregebyr på 35 kr i inkassovarsel, man må da forholde seg til 40 € som maksimalt innkrevingsbeløp.

• Lov om forsinkelsesrenter

Krav du mener er feil

Mottar du et krav (faktura eller brev fra inkassoforetak) som du mener er feil, plikter du umiddelbart ta kontakt med kreditor og/eller inkassoforetaket dersom du vil unngå unødvendig krav om inkassosalær. Det anbefales å fremsette klagen skriftlig og ta kopi av den, eller å sende den per epost, slik at du kan dokumentere at du har fremsatt klagen. Hvis klagen din ikke vurderes som åpenbart grunnløs, skal kravet anses som omtvistet.

Inkassoforetaket kan ikke drive ordinær inkasso på et omtvistet krav. De må enten forsøke å komme til enighet med deg eller sende saken over til forliksrådet for rettslig avgjørelse. Eventuelt må inndrivelsesprosessen avsluttes fra inkassators side. Finanstilsynet kan ikke gi bistand i omtvistede saker, og man er henvist til å ta kontakt med advokat, NAV gjeldsrådgivning eller rettshjelpsinstanser som JURK/Juss-Buss/Jusshjelpa dersom man trenger hjelp med sin sak.

• Rundskriv om inkassoforetakenes undersøkelsesplikt

Hvem har risikoen for at kravbrevene (eksempelvis inkassovarselet) kommer frem i posten

Du har risikoen for postgangen, forutsatt at inkassoforetaket har sendt kravbrevene på en betryggende måte. Kravbrevene anses å være sendt på en betryggende måte dersom det er sendt til din folkeregistrerte adresse eller adressen/epostadresse/telefonnummer som du har oppgitt til kreditor. Dersom du har Digipost eller andre betryggende elektroniske kanaler – som for eksempel e-fakturaavtale, kan krav også sendes hit.

Hva er god inkassoskikk?

Inkassoforetakene må opptre i samsvar med god inkassoskikk. Det vil si at de ikke får bruke metoder som utsetter deg for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Det er i strid med god inkassoskikk hvis for eksempel:

• du får feilaktige eller villedende opplysninger om konsekvensene av at du ikke betaler
• du blir truet med at opplysningene vil bli gjort kjent for familie, venner eller arbeidsgiver hvis ikke du betaler
• du blir oppringt av inkassoforetaket før kl. 8 og etter kl. 21 på hverdager, før kl. 9 og etter kl. 15 på lørdag eller på helligdager
• det blir tatt i bruk oppsiktsvekkende innkrevingsmetoder
• det blir drevet inn krav som er åpenbart grunnløse eller omtvistede ved ordinær inkasso

Hva er konsekvensene av at reglene ikke følges

Det er brudd på inkassoloven hvis kreditor eller inkassoforetaket bryter inkassolovens regler når det gjelder kravene til varsling, betalingsfrister, driver inn krav som er omtvistet ved ordinær inkasso, bryter kravene til god inkassoskikk eller at beregningen av kostnadene ikke stemmer. Konsekvensen er at kreditor ikke har krav på de utenrettslige omkostningene ved inndrivingen (inkassosalær). Har du innbetalt disse omkostningene har du krav på å få dem tilbakebetalt. Har du ikke betalt disse omkostningene må inkassoforetaket starte inkassosaken helt på nytt, det vil si med utsendelse av inkassovarsel.

Merk at det er kun omkostningene ved inndrivingen som faller bort. Selve kravet faller ikke bort som følge av brudd på god inkassoskikk.

Ordliste

Rettslig begjæring: Å kreve noe oppfylt via domstolene/namsmyndighetene

Kreditor: Den som har et pengekrav mot en annen.

Namsmyndighetene: omfatter tingrett/byfogd og namsmann/namsfogd. I tillegg til de ordinære namsmennene/namsfogdene har man også særnamsmenn. Eksempel på særnamsmenn er kemnerkontorene (typisk skattekrav), NAV Innkreving (for eksempel krav på barnebidrag) og Statens Innkrevingssentral (for eksempel krav fra Lånekassen). Deres kompetanse er ikke like omfattende som de ordinære namsmennene. Dette er forvaltningsorganene som beslutter og gjennomfører tvangsfullbyrdelsen.

Purring: Påminnelse om at en faktura ikke er betalt innen fristen.

Rettslig inndriving: Kreditor eller inkassoforetaket prøver å få oppgjør for et pengekrav ved å benytte namsmyndighetene for tvangsinndrivelse.

Tvangsfullbyrdelse: Når avtaler og krav ikke oppfylles frivillig kan man etter regler angitt i tvangsfullbyrdelsesloven begjære at namsmyndighetene inndriver kravet med tvang (eksempelvis pålegg om lønnstrekk, tvangssalg av bil eller eiendom).

Utenrettslig inndriving: Inndrivningstiltak hvor kreditor eller inkassoforetaket forholder seg mot skyldneren direkte. Tiltakene kan være telefoniske eller skriftlige, og gjelder purringer, inkassovarsel, betalingsoppfordring, innkalling til samtale. Det kan også være aktuelt at skyldneren blir oppsøkt for å få til en ordning. Se Finanstilsynets rundskriv om retningslinjer for inkassators bruk av oppsøksmetoder. 

• Rundskriv 19/2010: Retningslinjer for inkassoverksemder for å oppsøkje skyldnarar