Søk Søk
Forside Forbrukerinformasjon Inkassovirksomhet

Inkassovirksomhet

Finanstilsynet fører tilsyn med inkassovirksomhet som drives av foretak med tillatelse til å inndrive forfalte pengekrav for andre (eksempelvis en faktura som har forfalt til betaling) og foretak som har tillatelse til å kjøpe opp forfalte pengekrav og selv inndrive disse.

Inndriving av egne forfalte pengekrav (eksempelvis dersom en butikk selv driver inn sine egne utestående fakturaer) er ikke underlagt offentlig tilsyn.

Advokaters inkassovirksomhet er underlagt Tilsynsrådet for advokatvirksomhet.

To typer inkassovirksomhet

Finanstilsynet gir tillatelse til

  • foretak som skal inndrive forfalte pengekrav for andre (fremmedinkassovirksomhet)  
  • foretak som skal kjøpe opp forfalte pengekrav og selv inndrive disse (oppkjøps- og egeninkassovirksomhet). 

Vilkårene for å få en av disse tillatelsene fremgår av inkassoloven § 4 og § 5. Det presiseres at et foretak ikke kan drive begge typer inkassovirksomhet. Det kan kun gis tillatelse til enten å drive den ene eller den andre typen virksomhet.

Tilsyn med inkassovirksomheten

Tilsyn med inkassovirksomhet gjennomføres ved at Finanstilsynet påser at inkassoforetakene har forsvarlig økonomi gjennom rapportering av regnskapstall hvert halvår. Ved stedlige tilsyn kontrollerer vi blant annet generelle saksbehandlingsrutiner for inndrivelsesprosessen, saksbehandling i enkeltsaker på stikkprøvebasis og inkassators rutiner for behandling av klientmidler. 

Inkassoforetakenes saksbehandlingsrutiner skal være i samsvar med inkassolovgivningen og god inkassoskikk.

Etter gjennomført stedlig tilsyn publiseres offentlige merknader  på vårt nettsted.

Klagebehandling

Finanstilsynet er ikke et klageorgan og tar ikke stilling til tvister mellom inkassoforetak og skyldnere, men forbrukere kan fremsette klage til Finanstilsynet dersom de mener de er behandlet feilaktig av et inkassoforetak. Finanstilsynet henviser normalt klager til Finansklagenemnda Inkasso (tidligere Inkassoklagenemnda), med mindre vi ser at saken har en klar tilsynsmessig side som bør følges opp. Dette innebærer imidlertid som hovedregel ikke en særskilt behandling av den enkelte klage. Finanstilsynet mottar kopier av Finansklagenemndas vedtak, slik at Finanstilsynet på selvstendig grunnlag kan vurdere å følge opp inkassoforetak dersom dette er nødvendig.

Datatilsynet forvalter regelverket tilhørende kredittopplysningsvirksomhet. Henvendelser som gjelder betalingsanmerkninger skal derfor som hovedregel rettes til Datatilsynet.

Forbrukerens rettigheter og plikter

Inkasso i Norge skjer innenfor to områder:

  • Utenrettslig inndriving
  • Rettslig inndriving

Den utenrettslige inndrivingen omfatter alle aktiviteter som kreditor (den som har et pengekrav) og inkassoforetak iverksetter før de sender saken til forliksrådet eller namsmyndighetene. Denne prosessen vil gjennomgås mer detaljert nedenfor.

Den rettslige inndrivingen starter med uttak av et rettslig skritt. Dette kan enten være at kreditor eller inkassoforetaket sender en forliksklage til forliksrådet eller ved at inkassoforetaket fremsetter en begjæring til namsmyndighetene om at de inndriver kravet. Disse prosessene reguleres av henholdsvis tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven, og faller utenfor Finanstilsynets forvaltningsområde.

Utenrettslig inndriving

Inkassoloven oppstiller noen aktiviteter som inkassoforetakene er pliktig til å foreta på ulike trinn i prosessen ved den utenrettslige inndrivingen. Nedenfor gjennomgås disse trinnene, og det vil også gis informasjon om kostnader, innsigelseshåndtering og risikoen for at posten kommer frem. Avslutningsvis gis noen eksempel på hva som anses å være i strid med god inkassoskikk og konsekvensene av at reglene om god inkassoskikk er brutt.

Purring
Skyldner kan få en purring både før og etter inkassovarsel, men dette er ikke noe man har krav på. Hvis kreditor skal ta seg betalt for en purring kan den først sendes 14 dager etter den opprinnelige betalingsfristen, og purringen må ha minst 14 dagers betalingsfrist, informere om kravets størrelse og hva kravet gjelder. Det kan maksimalt kreves et beløp på 1/10 av inkassosatsen som betaling for purringen. Inkassosatsen justeres årlig i samsvar med konsumprisindeksen.

Inkassovarsel
Skyldner har krav på et inkassovarsel før et krav sendes til inkasso. Inkassovarselet kan sendes av kreditor eller av inkassoforetaket. Kravene til et inkassovarsel er:

  • det skal være skriftlig og på papir (e-post eller sms er ikke tilstrekkelig)
  • fristen for å betale det opprinnelige kravet må ha utløpt
  • det skal i varselet bli gitt en betalingsfrist på minimum 14 dager

For at kreditor skal kunne ta seg betalt for inkassovarselet, må det ha gått minimum 14 dager fra den opprinnelige betalingsfristen. Det kan maksimalt kreves et beløp på 1/10 av inkassosatsen som betaling for inkassovarselet.

Betalingsoppfordring
Før et krav blir sendt til rettslig inndriving (forliksrådet/namsmyndighetene) har skyldner krav på en betalingsoppfordring fra inkassoforetaket. Kravene til en betalingsoppfordring er at:

  • fristen i inkassovarselet er gått ut
  • den er skriftlig og på papir 
  • den opplyser om at du må betale – eller fremsette eventuelle innsigelser mot kravet -  innen 14 dager 
  • det fremkommer hvem du skylder penger til
  • det kommer frem hva kravet gjelder
  • det opplyses om kravets størrelse 
  • det opplyses om forsinkelsesrentens størrelse og hvilken dato den er beregnet fra 
  •  betalingsfristen er på minimum 14 dager 
  •  den opplyser at hvis du ikke betaler, kan det føre til ytterligere kostnader og rettslig inndrivning av kravet 
  • den opplyser om retten til å kreve nemndsbehandling dersom du er forbruker

Varsel om tvangsfullbyrdelse
Normalt må inkassoforetaket sende deg et varsel om tvangsfullbyrdelse før det sendes begjæring til namsmyndighetene. I hvilke tilfeller dette er påkrevd følger av tvangsfullbyrdelsesloven. Kravene til et slikt varsel er at:

  • det er skriftlig og på papir
  • betalingsfrist er på minimum 14 dager
  • det opplyser om at saken vil bli oversendt til namsmyndighetene om kravet ikke betales innen betalingsfristen

Varsel om at sak reises
Før det sendes forliksklage til forliksrådet må det sendes varsel i samsvar med tvisteloven. Kravene til et slikt varsel er at:

  • det er skriftlig, og på papir dersom ikke annet er avtalt
  • det informerer om at det kan bli aktuelt å reise sak
  • det oppfordrer skyldner til å ta stilling til kravet og grunnlaget for det

Kostnader som skyldneren må dekke


Forsinkelsesrente
Hvis du ikke betaler innen betalingsfristen, vil det kunne påløpe forsinkelsesrente. Rentesatsen som da skal benyttes er den vanlige forsinkelsesrentesatsen som to ganger årlig fastsettes av Finansdepartementet.

Gjelder kravet et lån som har høyere rentesats enn denne satsen, for eksempel et forbrukslån, kan denne renten kreves i stedet for forsinkelsesrenten. Det kan også kreves forsinkelsesrente for misligholdt inkassosalær, se under. 

Inkassokostnader
Inkassoforskriften kapittel 2 fastsetter hvor mye skyldner maksimalt må betale i inkassosalær (utenrettslige inndrivingskostnader) når kreditor benytter inkassoforetak. Omkostningene blir i utgangspunktet regulert av inkassosatsen og størrelsen på kravet. Inkassosatsen blir fastsatt årlig av regjeringen på grunnlag av utviklingen i konsumprisindeksen.

Inkassoforskriften skiller mellom enkle og tyngre saker. Dersom fristen i en betalingsoppfordring blir oversittet med mer enn 28 dager, kan det kreves salær som for tyngre saker.
Inkassobyrået kan legge til et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift på maksimalsatsene, hvis hovedkravet stammer fra virksomhet som ikke er mva-pliktig. Eksempel på slik virksomhet er: banker og forsikringsforetak, foretak som tilbyr helsetjenester, undervisningstjenester.

Dersom den som eier kravet sender over flere misligholdte krav til inkasso mot samme skyldner og kravene er på samme stadiet i innfordringsprosessen (før utsendelse av betalingsoppfordring), er det som hovedregel krav om at inkassator skal slå sammen kravene. Dette vil redusere det totale inkassosalærkravet overfor skyldner. Mer informasjon om kravet til sammenslåing: 

I tillegg til kravbrevene nevnt over kan du også få tilsendt flere varsler/kravbrev. Slike kravbrev er ikke lovpålagte, men inkassoselskapene sender ut disse for å minne skyldnerne om forpliktelsen til å betale. Det kan ikke kreves mer i inkassosalær når disse sendes ut, enn det som følger av inkassoforskriften kapittel 2 om enkle og tunge saker. Ett unntak er imidlertid at det i tillegg kan avkreves inntil 1,5 ganger inkassosatsen dersom det avtales av kravet skal nedbetales over mer enn fire avdrag. Mer informasjon om avdragsordninger: 

Krav du mener er feil

Mottar du et krav (faktura eller brev fra inkassoforetak) som du mener er feil, bør du umiddelbart ta kontakt med kreditor og/eller inkassoforetaket. Det anbefales å fremsette klagen skriftlig og ta kopi av den, slik at du kan dokumentere at du har fremsatt klagen. Hvis klagen din ikke vurderes som åpenbart grunnløs, skal kravet anses som omtvistet og behandles deretter. Inkassoforetaket kan ikke drive ordinær inkasso på et omtvistet krav. De må enten forsøke å komme til enighet med deg eller sende saken over til forliksrådet for rettslig avgjørelse. Eventuelt må inndrivelsesprosessen avsluttes fra inkassators side.

Hvem har risikoen for at kravbrevene (eksempelvis inkassovarselet) kommer frem i posten

Du har risikoen for postgangen, forutsatt at inkassoforetaket har sendt kravbrevene på en betryggende måte. Kravbrevene anses å være sendt på en betryggende måte dersom det er sendt til din folkeregistrerte adresse eller adressen som du har oppgitt til kreditor.

Hva er god inkassoskikk?

Inkassoforetakene må opptre i samsvar med god inkassoskikk. Det vil si at de ikke får bruke metoder som utsetter deg for urimelig påtrykk, skade eller ulempe. Det er i strid med god inkassoskikk hvis for eksempel:  

  • du får feilaktige eller villedende opplysninger om konsekvensene av at du ikke betaler 
  • du blir truet med at opplysningene vil bli gjort kjent for familie, venner eller arbeidsgiver hvis ikke du betaler
  • du blir oppringt av inkassoforetaket før kl. 8 og etter kl. 21 på hverdager, før kl. 9 og etter kl. 15 på lørdag eller på helligdager 
  • det blir tatt i bruk oppsiktsvekkende innkrevingsmetoder
  • selskapet parkerer bil merket med "inkasso" utenfor din bolig eller arbeidssted  
  • det blir drevet inn krav som er åpenbart grunnløse eller omtvistede ved ordinær inkasso

Hva er konsekvensene av at reglene ikke følges

Det er brudd på god inkassoskikk hvis kreditor eller inkassoforetaket bryter inkassolovens regler når det gjelder kravene til varsling, betalingsfrister, driver inn krav som er omtvistet ved ordinær inkasso, eller at beregningen av kostnadene ikke stemmer. Konsekvensen er at kreditor ikke har krav på de utenrettslige omkostningene ved inndrivingen (inkassosalær). Har du innbetalt disse omkostningene har du krav på å få dem tilbakebetalt. Har du ikke betalt disse omkostningene må inkassoforetaket starte inkassosaken helt på nytt, det vil si med utsendelse av inkassovarsel som er i samsvar med inkassoloven § 9. 

Merk at det er kun omkostningene ved inndrivingen som faller bort. Selve kravet faller ikke bort som følge av brudd på god inkassoskikk.

Ordliste

Rettslig begjæring: Å kreve noe oppfylt via domstolene/namsmyndighetene

Kreditor: Den som har et pengekrav mot en annen.

Namsmyndighetene: omfatter tingrett/byfogd og namsmann/namsfogd. I tillegg til de ordinære namsmennene/namsfogdene har man også særnamsmenn. Eksempel på særnamsmenn er kemnerkontorene og Statens Innkrevingssentral. Deres kompetanse er ikke like altomfattende som kompetansen de ordinære namsmennene besitter. Dette er forvaltningsorganene som beslutter og gjennomfører tvangsfullbyrdelsen.

Purring: Påminnelse om at en regning eller annen faktura ikke er betalt innen fristen.

Rettslig inndriving: Kreditor eller inkassoforetaket prøver å få oppgjør for et pengekrav ved å benytte namsmyndighetene for tvangsinndrivelse.

Tvangsfullbyrdelse: Når avtaler og krav ikke oppfylles frivillig kan man etter regler angitt i tvangsfullbyrdelsesloven begjære at namsmyndighetene inndriver kravet med tvang (eksempelvis pålegg om lønnstrekk, tvangssalg av bil eller eiendom).

Utenrettslig inndriving: Inndrivningstiltak hvor kreditor eller inkassoforetaket forholder seg mot skyldneren direkte. Tiltakene kan være telefoniske eller skriftlige, og gjelder purringer, inkassovarsel, betalingsoppfordring, innkalling til samtale. Det kan også være aktuelt at skyldneren blir oppsøkt for å få til en ordning. Se Finanstilsynets rundskriv om retningslinjer for inkassators bruk av oppsøksmetoder.