Søk Søk
Forside Tema Kapitaldekning Beregningsgrunnlaget

Beregningsgrunnlaget

Beregningsgrunnlaget er et risikovektet mål på foretakets eksponering mot kredittrisiko, motpartsrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. 

Regler for beregningsgrunnlaget er gitt i kapitalkravsforskriften. Nedenfor følger nærmere beskrivelse av beregningsreglene for hver av de fire risikotypene.

Kredittrisiko

Kredittrisiko er den viktigste risikotypen. Beregningsgrunnlaget for kredittrisiko fremkommer ved å vekte utlån med motpartens antatte risiko, og kan fastsettes etter to metoder: standardmetoden og interne målemetoder (”internal-ratings-based approach”- IRB).

Standardmetoden innebærer at utlån, andre eiendelsposter og poster utenom balansen risikovektes avhengig av hvilken kategori motparten tilhører. Risikovektene er faste sjablongverdier og fremgår av kapitalkravforskriften. Risikovektene kan i noen tilfeller også fastsettes på bakgrunn av motpartens rating fra godkjente kredittvurderingsbyråer, eller justeres som følge av avgitte sikkerheter.

Vedrørende rating har EU-kommisjonen fastsatt hvilke stater utenfor EU/EØS der regulering og tilsyn er på EU/EØS-nivå.

Til forskjell fra standardmetoden kan foretak med IRB-tillatelse beregne differensierte kapitalkrav på enkeltkundenivå. Kapitalkravet etter IRB beregnes enten med grunnleggende eller avansert metode. I den grunnleggende IRB-metoden skal institusjonene estimere sannsynlighet for mislighold (”probability of default” - PD). De øvrige risikoparametere i beregningene, LGD (”loss given default” - tap ved mislighold) og engasjementsbeløpet EAD ("exposure at default” - eksponering ved mislighold), fastsettes av tilsynsmyndighetene. I den avanserte IRB-metoden, og for massemarkedsengasjementer, skal foretaket selv estimere LGD og EAD, i tillegg til PD. Estimeringen stiller strenge krav til datagrunnlag, metoder og kompetanse mm. Bruk av IRB krever tillatelse fra Finanstilsynet.

Beregningsgrunnlaget for foretak som har fått tillatelse til å benytte IRB kan ikke være lavere enn 80 prosent av beregningsgrunnlaget etter tidligere kapitaldekningsregelverk ("Basel I-gulvet").

Baselkomiteen jobber både med ny standardmetode for kredittrisiko og endringer i IRB-metoden. Det er usikkert når endringene innføres i EU og Norge.

Motpartsrisiko

For motpartseksponering knyttet til derivater er det fire alternative metoder for beregning av engasjementsbeløp; markedsverdimetoden, opprinnelig engasjementmetoden, standardisert metode og IMM-metode. Bruk av IMM-metode krever tillatelse fra Finanstilsynet. Det skal også beregnes kapitalkrav for eksponering mot oppgjørssentraler, samt et særskilt kapitalkrav for risikoen for svekket kredittverdighet (CVA-risiko) hos motpart i derivatkontrakter.

Baselkomiteen har vedtatt ny standardmetode for motpartsrisiko. EBA publiserte i november 2016 en rapport om gjennomføringen i EU. Det er usikkert når endringene innføres i EU og Norge.

Markedsrisiko

Foretakene skal beregne kapitalkrav for rente- og aksjekursrisiko, samt oppgjørs- og motpartsrisiko knyttet til institusjonens handelsportefølje. I tillegg skal det for foretakenes samlede virksomhet beregnes kapitalkrav for valutarisiko og varerisiko. Foretakene kan beregne kapitalkravet for markedsrisiko etter standardmetode eller ved bruk av interne modeller (VaR-metode). Bruk av VaR-metode krever tillatelse fra Finanstilsynet.

Baselkomiteen har vedtatt nytt rammeverk for markedsrisiko. EBA publiserte i november 2016 en rapport om gjennomføringen i EU. Det er usikkert når endringene vil gjennomføres i EU og Norge.

Operasjonell risiko

Kapitalkravet for operasjonell risiko kan beregnes ved bruk av basismetoden, sjablongmetoden eller avansert metode. Basismetoden vil i utgangspunktet kunne benyttes av alle foretak.. Sjablongmetoden stiller enkelte krav til foretakenes styring og kontroll av operasjonell risiko, og overgang til å bruke sjablongmetoden må varsles Finanstilsynet. Bruk av avansert metode krever tillatelse fra Finanstilsynet.

Baselkomiteen jobber med en ny standardmetode for operasjonell risiko som skal erstatte dagens tre gjeldende metoder. Det er usikkert når endringene vil gjennomføres i EU og Norge.  

Kontakt kredittrisiko standardmetoden

Kontakt kredittrisiko - IRB

Kontakt motpartsrisiko

Kontakt markedsrisiko

Kontakt operasjonell risiko