Søk Søk
Forside Konsesjon Tilbyder av virksomhetstjenester

Konsesjon

Tilbyder av virksomhetstjenester

Informasjon om hvordan tilbyder av virksomhetstjenester søker om konsesjon (autorisasjon), hvem som må ha autorisasjon, hvilke krav som gjelder og hvordan autorisasjonen senere kan slettes.

Hvordan få autorisasjon om virksomhetstjenestetilbyder?

Autorisasjon tildeles etter søknad og bare til foretak som er registrert i Enhetsregisteret. Foretaket skal benyttes søknadsskjema i Altinn (KRT- 1064). Daglig leder og styremedlemmer må oppfylle krav til skikkethet. I enkeltpersonforetak må i tillegg innehaver oppfylle krav til skikkethet.

I ANS og DA må i tillegg deltakere oppfylle krav til skikkethet. Disse personene må derfor personlig sende inn egnethetsskjema via Altinn (KRT-1150), etter at selskapet har sendt inn søknad (KRT-1064). Søknaden fra selskapet vil ikke bli behandlet før KRT-1064 er mottatt for alle aktuelle personer i foretaket. Politiattest som ikke er eldre enn tre måneder må vedlegges hvert enkelt skjema (KRT-1150).

Hvem må ha autorisasjon som virksomhetstjenestetilbyder?

Autoriserte regnskapsførerselskaper, autoriserte regnskapsførere, godkjente revisjonsselskaper, godkjente revisorer og advokater med rett til å drive advokatvirksomhet etter domstolloven, trenger ikke autorisasjon etter hvitvaskingsloven.

Virksomhetstjenester som tilbys i næring

For å utløse autorisasjonsplikt må virksomheten drives "i næring". Finanstilsynet legger derfor til grunn at autorisasjonsplikt bare gjelder foretak som driver virksomhet i et slikt omfang at registrering i merverdiavgiftsregisteret er påkrevd. Det er foretakets samlede virksomhet som er avgjørende, ikke bare den delen som utløser autorisasjonsplikt.

Hvilke virksomhetstjenester utløser autorisasjonsplikt
Hvilke tilbydere av virksomhetstjenester som er autorisasjonspliktige følger av definisjonen i hvitvaskingsloven § 2 nr. 4. Flere av de nevnte tjenestene tilbys av advokater, revisorer og regnskapsførere. Når disse tilbyr tjenestene som ledd i den lovregulerte virksomheten er det ikke krav om autorisasjon etter kapittel 5 A, men hvitvaskingsloven gjelder.  

I tillegg til at virksomheten skal drives "i næring", er det en forutsetning at den tilbys til "tredjepersoner". Dette er en avgrensning i autorisasjonsplikten som har betydning for flere av alternativene i definisjonen. Finanstilsynet vil, inntil videre, legge til følgende tolkning til grunn:

Bokstav a):
"Opprette selskap og andre juridiske personer"

Foretak som tilbyr bistand til andre med å komme i gang med en virksomhet faller inn under dette alternativet. Bistanden kan være utfylling av skjemaer for registrering i Brønnøysundregistrene, etablering av rammene for en virksomhet, administrative tjenester m.m. Hvordan den virksomheten som opprettes blir organisert er uten betydning, for eksempel vil også bistand til opprettelse av enkeltpersonforetak eller en stiftelse kunne utløse autorisasjonsplikt. Tilsvarende gjelder foretak som tilbyr opprettelse av filialer i Norge av utenlandske selskaper. 

Forutsetningen om at tjenesten skal tilbys til "tredjepersoner" innebærer at et foretak som oppretter et selskap eller annen juridisk person som ledd i organiseringen av egen virksomhet ikke trenger autorisasjon for å påta seg arbeidet med å etablere virksomheten, selv om det faktureres for arbeidet. 

Bokstav b):
"Være styremedlem, daglig leder eller deltaker i et selskap, eller å inneha liknende funksjoner i andre juridiske personer" 

Forutsetningen om at tjenesten skal tilbys til tredjepersoner for å være omfattet av autorisasjonsplikten innebærer at det å påta seg styreverv ikke i seg selv utløser autorisasjonsplikt. Finanstilsynet legger til grunn at de som omfattes av autorisasjonsplikten etter dette alternativet er foretak som i næring tilbyr seg å stille til rådighet personer som kan påta seg styreverv eller rollen som daglig leder i andre foretak. En tilbyder som utelukkende formidler kontakt mellom potensielle arbeidsgivere og arbeidstakere (rekruttering), anses ikke for å stille de aktuelle kandidatene til rådighet på en slik måte at autorisasjonsplikt inntrer. Eksempler på tjenester som utløser autorisasjonsplikt er tilbud om "management for hire" og tilbud til eiere av virksomhet om å dekke behovet for kompetanse i styret i en periode. 

Det må foreligge en avtale mellom det foretaket som tilbyr tjenesten og den som kjøper tjenesten. Hvordan forholdet ordnes mellom kjøper av tjenesten og de personene som tjenestetilbyder stiller til rådighet, er uten betydning. For eksempel er det ikke avgjørende om den som "kjøper" en daglig leder for en periode velger å ansette og betale lønn til vedkommende i perioden. Det er heller ikke avgjørende at den som velges inn som styremedlem mottar styrehonoraret som lønnsinntekt. Det er imidlertid en forutsetning at den som tilbyr å stille personene til rådighet mottar betaling for tjenesten for at det skal være i næring. 

Andre land kan ha selskapslovgivning eller annen lovgivning som åpner for ulike stedfortrederroller. Dersom det tilbys tjenester i andre land, kan det derfor være andre situasjoner som utløser autorisasjonsplikt etter en konkret vurdering.   

Bokstav f) i definisjonen fanger opp det å sørge for at andre personer opptrer som styremedlem, daglig leder eller deltaker i et selskap, eller å inneha liknende funksjoner i andre juridiske personer. Finanstilsynet antar at dette i praksis ikke utvider kretsen av autorisasjonspliktige, og at rekrutteringstjenester heller ikke utløser autorisasjonsplikt under dette alternativet. 

Bokstav c):
"Stille til rådighet forretningsadresser, administrative adresser eller postadresser for selskaper og andre juridiske personer eller juridiske arrangementer" 

Dette omfatter både norske og utenlandske adresser som stilles til rådighet.   

Bokstav d):      
"Forvalte utenlandske truster eller tilsvarende juridiske arrangementer" 

Truster kan ikke opprettes i Norge. Heller ikke det som er ment med tilsvarende juridiske arrangementer ("fidicie", treuhand" og "fideicomisio") vil være tillatt i Norge. Norske foretak som tilbyr forvaltningstjenester til truster eller tilsvarende juridiske arrangement etablert i utlandet, vil ha autorisasjonsplikt.  

Stiftelser og fond er ikke å anse som "tilsvarende juridisk arrangement". Forvaltere av verdipapirfond eller alternative investeringsfond er derfor ikke autorisasjonspliktige etter dette alternativet, men er underlagt hvitvaskingsloven etter § 4 nr. 7 og 13.  

Bokstav e): 
"Opptre som aksjeeiere for tredjeperson, med mindre denne er et selskap som har finansielle instrumenter opptatt til notering på et regulert marked i EØS-stat eller er underlagt informasjonsplikt tilsvarende det som gjelder ved notering på et regulert marked i EØS-stat"

Definisjonen omfatter tjenester som går ut på å opptre som aksjeeier for tredjeperson. Disse tjenestene tilbys blant annet av foretak som opptrer som forvaltere av forvalterkontoer i Verdipapirsentralen ASA dersom kontoene inneholder norske eller utenlandske aksjer. Slik forvaltervirksomhet krever en særlig godkjennelse fra Finanstilsynet, jf. verdipapirregisterloven § 6-3. Dersom disse forvalterkontoene skal inneholde aksjer i norske allmennaksjeselskaper og i norske aksjeselskaper, kreves i tillegg godkjennelse fra Finanstilsynet etter allmennaksjeloven § 4-10. Etter Finanstilsynets praksis kan norske foretak bare bli godkjent som forvalter dersom de allerede har tillatelse som verdipapirforetak eller bank. Både verdipapirforetak og banker er underlagt hvitvaskingsloven. Så lenge de har en særlig godkjennelse fra Finanstilsynet til å opptre som forvalter, er det ikke nødvendig å også ha autorisasjon etter hvitvaskingsloven kapittel 5 A. 

Også tjenester som går ut på å opptre som aksjeeiere for tredjeperson i utenlandske aksjeselskaper som ikke er registrert i et norsk verdipapirregister er omfattet av definisjonen. Finanstilsynet er ikke kjent med at det tilbys andre tjenester som kan tenkes å være omfattet av definisjonen. Uansett legger Finanstilsynet til grunn at det ikke er nødvendig med en særlig autorisasjon etter hvitvaskingsloven kapittel 5 A dersom slike tjenester tilbys av foretak som er underlagt hvitvaskingslovgivningen og er under tilsyn av Finanstilsynet. Foretaket må i tilfelle etterleve hvitvaskingsloven også for denne delen av virksomheten. 

Definisjonen i bokstav e) omfatter ikke det å opptre som aksjeeier for tredjepersoner når tredjepersonen (dvs. tjenestetilbyderens kunde) er et selskap som har finansielle instrumenter opptatt til notering på et regulert marked i EØS-stat eller som er underlagt informasjonsplikt tilsvarende det som gjelder ved slik notering. Dette innebærer at forvaltere som bare har kunder som selv har utstedt aksjer notert på eksempelvis Oslo Børs eller Oslo Axess, ikke trenger autorisasjon etter hvitvaskingsloven. Hvis foretaket også opptrer som aksjeeier for andre kunder må det søkes om autorisasjon, med mindre andre forhold gjør at autorisasjon likevel ikke er nødvendig. 

Bokstav f) i definisjonen fanger opp det å sørge for at andre personer opptrer som aksjeeiere for tredjeperson som beskrevet i bokstav e). Finanstilsynet er ikke kjent med om det drives virksomhet i Norge som faller inn under dette alternativet, eventuelt hvem som tilbyr slike tjenester.

Hvilke krav gjelder etter at foretaket har fått autorisasjon som virksomhetstjenestetilbyder?

  1. Foretaket må melde ifra til Finanstilsynet ved skifte av daglig leder og styremedlemmer. Slik melding gis ved at nye personer sender inn egnethetsskjema (KRT-1150). 
  2. Kravet til skikkethet gjelder også etter at autorisasjon er tildelt. Foretaket, eller personen selv, må melde ifra til Finanstilsynet hvis det har oppstått forhold som det tidligere er gitt egenerklæring om i egnethetsskjemaet (KRT-1150).
  3. Finanstilsynet kan kalle til autorisasjonen hvis personer i styret, daglig leder eller innehaver/deltaker ikke lenger anses som skikket.

Hvordan slette en autorisasjon?

Det må sendes inn skriftlig melding når foretaket ikke lenger driver autorisasjonspliktig virksomhet. E-post regnes som skriftlig melding, og sendes til post@finanstilsynet.no. Meldingen må angi organisasjonsnummer og være signert/sendt av person med signaturrett i foretaket. 

Mer informasjon om virksomhetstjenester