Finansiering
Stortinget fastset Finanstilsynets budsjett som ein del av det årlege statsbudsjettet. Finanstilsynets inntektsbudsjett omfattar ein årleg tilsynsavgift, og gebyr for nærmare bestemte oppgåver. Finanstilsynets utgifter skal dekkast fullt ut av institusjonane som er underlagde tilsyn, gjennom betaling av ei årleg tilsynsavgift.
Finanstilsynets driftsutgifter
Oversikt over driftsutgifter, årsverk og samlede utgifter kan sjåast på DFØ sin nettportal Statsregnskapet.
Tilsynsavgift
Verksemder som er under tilsyn, går fram av Finanstilsynslova med forskrift.
Tilsynsavgifta er basert på tildeling gitt frå Stortinget det same året som tilsynsavgifta blir send til verksemdene under tilsyn. Tilsynsavgifta blir berekna på grunnlag av omfanget av tilsynsarbeidet med dei ulike gruppene av tilsynseiningar, sjå finanstilsynslova. Fordelinga på grupper skjer på grunnlag av vekeverks- og rekneskapsrapportar for verksemda til Finanstilsynet året før utsendinga. Korleis fordelinga skjer mellom dei ulike tilsynseiningane innan kvar enkelt tilsynsgruppe, er fastsett i forskrifta.
Finanstilsynet utarbeider årleg eit forslag til berekning av tilsynsavgift. Forslaget blir sendt til bransjeorganisasjonane på høyring. Etter høyringa blir den endelege tilsynsavgifta, med fordeling, fastsett. Deretter blir krav om betaling sendt til føretak under tilsyn. Innkrevjingsmyndigheta ved Skatteetaten hjelper Finanstilsynet med innkrevjinga.
Finanstilsynet krev òg saksbehandlingsgebyr for enkelte oppgåver. Det blir kravd gebyr ved kontroll av prospekt og overtakelsestilbod etter verdipapirhandelslova, for behandling av konsesjon for å drive verksemd som e-pengeføretak og betalingsføretak, og for behandling av søknad om inkassoløyve. Innbetalte gebyr i løpet av året blir trekte frå ved berekninga av tilsynsavgift for dei gruppene som betaler både gebyr og tilsynsavgift.
Det krevjast også gebyr for behandling av konsesjonssøknader med vidare, og dessutan ei årleg avgift frå:
- norske agentar av betalingsføretak etablerte i andre EØS-land,
- utanlandske forvaltningsselskap og forvaltarar av alternative investeringsfond som søker om løyve til å marknadsføre fond i Noreg,
- norske agentar som er knyt til verdipapirføretak etablert i andre EØS-land,
- revisjonsføretak heimehøyrande i eit land utanfor EØS som reviderer årsrekneskapen til eit føretak som er etablert utanfor EØS og som har skriva ut omsetjelege verdipapir som er tekne opp til handel på ein regulert marknad i Noreg,
- tilbydarar av verksemdstenester og
- tilbydarar av vekslingstenester mellom virtuell valuta og offisiell valuta og tilbydarar av oppbevaringstenester for virtuell valuta.