Søk Søk
Forside Tema Kapitaldekning Store eksponeringer

Store eksponeringer

Et foretak kan ikke ha større samlet eksponering mot en enkelt motpart enn det som til enhver tid er forsvarlig. Reglene for store eksponeringer angir maksimalgrenser for foretakenes eksponeringer. 

I regelverket er denne grensen satt til et beløp tilsvarende 25 prosent av foretakets ansvarlige kapital.  For foretak med ansvarlig kapital mindre enn 600 millioner euro gjelder det andre grenser for eksponeringer mot andre finansforetak.  

Som samlet eksponeringer regnes summen av alle eiendelsposter og ikke-balanseførte poster som foretaket har mot en enkelt motpart. Utlån, andre eiendelsposter og poster utenom balansen skal som hovedregel medregnes i sin helhet. Ved fastsettelse av eksponeringsbeløpet kan det tas hensyn til sikkerheter som oppfyller visse krav.

Det må vurderes om flere eksponeringer må regnes som eksponering grunnet bestemmende innflytelse eller økonomiske forbindelser ("grupping"). Finanstilsynet avgjør i tvilstilfeller om to eller flere personer eller foretak skal regnes som én motpart.

Finanstilsynet anbefaler at foretakene av forsiktighetshensyn har interne eksponeringsgrenser med en buffer til de øvre grensene i regelverket. Dersom eksponeringene overstiger de øvre grensene, skal melding om dette straks sendes Finanstilsynet. Finanstilsynet vil deretter fastsette en frist for foretaket til å tilpasse seg de øvre grensene. Ved overskridelser kan foretakene bli pålagt fradrag i den ansvarlige kapitalen.  Alle norske banker, kredittforetak, finansieringsforetak og verdipapirforetak plikter hvert kvartal å rapportere alle store eksponeringer til Finanstilsynet.