Rapporteringspliktige etter hvitvaskingsregelverket skal gjennomføre forsterkede kundetiltak overfor kunder og reelle rettighetshavere som er etablert i høyrisikoland, jf. hvitvaskingsforskriften § 4-10. Dette inkluderer der kunden har en stor del av virksomheten i et høyrisikoland, eller det gjennomføres store eller hyppige transaksjoner til eller fra landet.
Oppdatert informasjon med endringer i FATFs liste av 21. februar 2020, der ett land ble avlistet, og syv nye land ble listeført.
Høyrisikoland listeført av EU
Fra 24. september 2019 fremgår ikke lenger de spesifikke listeførte landene av selve forskriften. Finanstilsynet publiserer derfor denne oversikten.
Endringer på listen er bindende fra det tidspunktet EU gjør endringen, ikke fra tidspunktet Finanstilsynet oppdaterer denne informasjonen.
Listen over høyrisikoland er basert på EUs delegerte kommisjonsforordninger som listefører høyrisikoland:
- Afghanistan
- Bosnia-Hercegovina
- Etiopia
- Guyana
- Irak
- Iran
- Jemen
- Laos
- Nord-Korea
- Pakistan
- Sri Lanka
- Syria
- Trinidad og Tobago
- Tunisia
- Uganda
- Vanuatu
Rapporteringspliktige må også vurdere om det er øvrige geografiske risikomomenter som gjør at det må gjennomføres forsterkede kundetiltak overfor en kunde, en transaksjon, reelle rettighetshavere og andre det skal gjennomføres forsterkede kundetiltak overfor, jf. hvitvaskingsforskriften § 4-9 bokstav c.
Høyrisikoland listeført av FATF
Financial Action Task Force (FATF) evaluerer landenes gjennomføring av tiltak for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering. Land som FATF har identifisert som land med manglende gjennomføring av tilfredsstillende og effektive tiltak for å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering, skal anses som høyrisikoland. Listen er publisert på FATFs nettsted, og inkluderer for øyeblikket følgende land:
- Albania
- Bahamas
- Barbados
- Botswana
- Ghana
- Iran
- Island
- Jamaica
- Jemen
- Kambodsja
- Mauritius
- Mongolia
- Myanmar
- Nicaragua
- Nord-Korea
- Pakistan
- Panama
- Syria
- Uganda
- Zimbabwe
EUs og FATFs lister er ikke uttømmende oversikter over hvilke land som skal anses som høyrisiko. Finanstilsynet forventer at de rapporteringspliktige vurderer den geografiske risikoen tilknyttet alle land kundene har eksponering mot. Vurderingen av den geografiske risikoen kan endre seg med endrede faktiske forhold, som politiske endringer, kjente kriminalsaker, med videre.