Finansielt utsyn - desember 2019

Økende gjeld i husholdningene

Gjeldsbelastningen, målt ved forholdet mellom gjeld og disponibel inntekt, har kommet opp på et historisk høyt nivå og er høyere enn i de aller fleste andre land. Veksten i husholdningenes gjeld har gradvis avtatt, og er nå om lag på linje med veksten i husholdningenes disponible inntekter.

– Mange husholdninger har meget høy gjeldsbelastning og begrensede finansielle buffere. Høy gjeld innebærer at selv moderat renteoppgang vil gi betydelig høyere rentebelastning. Rentebelastningen vil øke raskt fordi det meste av gjelden har flytende rente, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Veksten i husholdningenes forbrukslån har bremset markert opp gjennom 2019. Ved utgangen av tredje kvartal var tolvmånedersveksten i forbrukslån, inkludert misligholdte lån som er solgt til finansieringsforetak for inndrivelse, på nivå med veksten i husholdningenes samlede gjeld. Forskriftsreguleringen av bankenes utlånspraksis ved yting av forbrukslån og etableringen av gjeldsinformasjonsforetak bidrar til å dempe risikoen i dette markedet.

–  Både mislighold og tap på forbrukslån øker. Det er stor fare for at sårbare husholdninger tar opp forbrukslån med høy rente som de senere ikke vil være i stand til å betjene. Dette kan føre til stor personlig belastning for den enkelte låntaker og utlånstap og tap av omdømme for bankene, sier Baltzersen.

Eiendomsmarkedene

Prisveksten i det norske boligmarkedet har vært moderat siden sommeren 2018, men boligprisene er fortsatt på et meget høyt nivå. De regionale forskjellene i prisutviklingen har avtatt. Prisstigningen på næringseiendommer har også vært høy i mange år, særlig i Oslo-regionen. Sterk prisvekst over lang tid har bidratt til å øke fallhøyden i eiendomsmarkedene. Når panteverdiene øker, gir det rom for å ta opp mer lån, som igjen vil presse prisene oppover.

God lønnsomhet i bankene

Norske banker har som følge av god lønnsomhet kunnet oppfylle økte kapitalkrav i stor grad ved å holde tilbake overskudd. Bankenes kjernekapital har økt som andel av forvaltningskapitalen de siste ti årene, og bankene oppfyller likviditetskravene. Andelen langsiktig markedsfinansiering har økt. Norske banker er dermed bedre rustet enn før til å yte kreditt ved et økonomisk tilbakeslag og økte utlånstap. Ren kjernekapitaldekning og uvektet kjernekapitalandel blant norske banker er noe over gjennomsnittet for europeiske banker.

Netto renteinntekter utgjør den dominerende delen av norske bankers driftsinntekter. Tall fra Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) for de største bankene i hvert land viser at netto renteinntekter som andel av totale inntekter i norske banker ligger høyere enn i mange andre europeiske land, der negative renter har lagt press på rentemarginen.

Mange norske banker, særlig de største, er i betydelig grad finansiert i norske og utenlandske penge- og kapitalmarkeder. Bankene er dermed sårbare for markedsuro. De siste årene har bankenes utlån med pant i bolig økt betydelig, også som andel av samlede utlån. En stor del av denne veksten er finansiert ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). I tillegg har bankene investert betydelige midler i OMF utstedt av andre banker. Utviklingen i boligprisene har dermed stor betydning både for bankenes kreditt- og likviditetsrisiko.

Finansdepartementet vil fastsette forskriftsendringer som gjennomfører EUs kapitaldekningsdirektiv (CRD IV) og -forordning (CRR) i norsk rett med virkning fra 31. desember 2019. Som følge av gjennomføringen i norsk rett, vil den målte kapitaldekningen i bankene isolert sett øke, uten at den faktiske soliditeten bedres. Finanstilsynet mener det er viktig at gjennomføringen ikke bidrar til en generell svekkelse av norske bankers faktiske soliditet. Finanstilsynet vil ved godkjenning og oppfølging av interne modeller legge vekt på at disse er robust kalibrert med betryggende sikkerhetsmarginer og vil ved fastsettelse av pilar 2-krav legge vekt på at disse kravene også skal fange opp risiko som ikke fullt ut dekkes av pilar 1-kravet.

Livsforsikringsforetakene

Livsforsikringsforetakenes soliditet er styrket de siste årene, og foretakene oppfyller Solvens II-kravene. Et vedvarende lavt rentenivå gjør det utfordrende for foretakene å oppnå garantert avkastning på investeringene. Økte risikopremier i finansmarkedene og fall i aksjekurser vil særlig ramme foretak med en stor andel fripoliser i porteføljen.

Selv om andelen innskuddspensjon er sterkt økende, består fortsatt størsteparten av pensjonsinnretningenes forpliktelser av kontrakter med årlig garantert avkastning.

–  Overgangen fra ytelsesbaserte til innskuddsbaserte pensjonsordninger uten avkastningsgaranti medfører overføring av avkastningsrisiko fra arbeidsgivere eller pensjonsinnretning til den enkelte som er omfattet av pensjonsordningen. Det er viktig at foretakene informerer kundene grundig og riktig om forventet avkastning, risiko og kostnader knyttet til innskuddsordningene, sier Baltzersen.

Pensjonskassene

Nye solvenskrav for pensjonskasser trådte i kraft 1. januar 2019. Pensjonskassene oppfyller de nye solvenskravene, men det er store forskjeller i soliditeten mellom foretakene.

Klimarisiko

Både fysiske klimaendringer og omstillingen til et lavutslippssamfunn vil påvirke finansmarkeder og finansforetak. Integrasjon av klimarisiko i tilsynsvirksomheten står høyt på agendaen hos finanstilsynsmyndigheter internasjonalt, og det arbeides med å utvikle tilsynsverktøy for å følge opp foretakenes håndtering av klimarisiko.God rapportering av relevant informasjon fra selskapene er viktig for risikovurderinger i finansforetakene og tilsynsmyndighetenes vurdering av soliditet i enkeltforetak og i det finansielle systemet som helhet. Finansdepartementet har varslet at behovet for norske regelverksendringer vil bli vurdert i lys av hvordan anbefalingene utarbeidet av Task Force on Climate-related Financial Disclosures følges opp i markedet, samt nytt regelverk i EU ved oppfølging av handlingsplanen for bærekraftig finans.