Forside Nyhetsarkiv Finansielt utsyn - desember 2018

Pressemelding

Finansielt utsyn - desember 2018

Utviklingen i norsk økonomi er god. Høye eiendomspriser og høy og økende gjeld i husholdningene gjør likevel norsk økonomi sårbar. Sterk renteoppgang, ny internasjonal finansuro eller andre økonomiske sjokk kan føre til kraftig fall i eiendomspriser og brå nedgang i husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester. Lønnsomme og solide banker er viktig for at norsk økonomi og det finansielle systemet skal være godt rustet til å møte eventuelle økonomiske og finansielle sjokk.

- Det gir grunn til bekymring at gjeldsbelastningen i husholdningene fortsatt stiger. For at norsk økonomi skal være godt rustet til å møte sjokk som kan ramme økonomien, er det viktig at soliditeten som bankene har bygget opp siden finanskrisen, ikke svekkes, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Husholdningene

Høye eiendomspriser og høy gjeldsbelastning i husholdningene utgjør en betydelig sårbarhet i norsk økonomi. Norske husholdningers gjeld vokser fortsatt raskere enn inntektene og utgjør nå om lag 230 prosent av husholdningenes disponible inntekt. Denne gjeldsbelastningen er høy både historisk og sammenlignet med andre land, og det er fare for at gjeldsbelastningen øker ytterligere de nærmeste årene. Økt gjeldsbelastning i husholdningssektoren bidrar til at finansielle ubalanser bygger seg opp i norsk økonomi.

- Mange husholdninger er sårbare ved renteøkning og inntektsbortfall. Høy gjeld med flytende rente innebærer at økte renter raskt vil svekke mange husholdningers økonomi. Det kan forsterke et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi og gi bankene økte tap, særlig på lån til næringslivet, sier Baltzersen.

Forbrukslån markedsføres aktivt av banker og finansieringsforetak. Veksten i forbrukslån har avtatt noe, men er fortsatt høy.

- Det er en risiko for at økonomisk utsatte husholdninger tar opp forbrukslån med høy rente som de senere ikke vil være i stand til å betjene. Det kan lede til store personlige belastninger for den enkelte låntaker og til både utlånstap og tap av omdømme for bankene, sierBaltzersen.

Finanstilsynet fastsatte i juni 2017 retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis ved yting av forbrukslån og oversendte et forslag til forskriftsregulering av utlånspraksis til Finansdepartementet i august 2018. Finansdepartementet har sendt saken på høring, med høringsfrist 6. desember 2018.

Boliglånsundersøkelsen

Finansdepartementet fastsatte ny boliglånsforskrift i juni 2018, som innebærer en videreføring av den tidligere forskriften med noen mindre endringer. Forskriften gjelder fram til 31. desember 2019.

Høstens undersøkelse av nye boliglån viser at andelen låntakere med samlet gjeld over 500 prosent av brutto inntekt har økt noe sammenliknet med fjorårets undersøkelse. Det samme gjelder for lån med belåningsgrad (boliglånets andel av boligens verdi) over 85 prosent og for lån der låntaker har utilstrekkelig betjeningsevne etter en renteøkning på 5 prosentpoeng. Låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad (låntakerens samlede gjeld i prosent av brutto årsinntekt) har imidlertid økt betydelig, med en oppgang på 19 prosentpoeng sammenliknet med fjorårets undersøkelse. Gjennomsnittlig gjeldsgrad hos låntakere som tar opp nye boliglån, er nå kommet opp i 334 prosent for nedbetalingslån og 287 prosent for rammelån.

- Boliglånsundersøkelsen tyder på at boliglånsforskriften har bidratt til å begrense andelen nye boliglån til husholdninger med svært høy gjeldsgrad eller svært høy belåningsgrad. Den gjennomsnittlige gjeldsgraden blant låntakerne har likevel økt betydelig. Gjeldsgraden og belåningsgraden er særlig høy blant yngre låntakere, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Eiendomsmarkedene

Boligprisene har økt moderat de siste månedene, men prisnivået er høyt.

- Det er usikkerhet om den videre utviklingen i boligmarkedet. Den gode utviklingen i norsk økonomi ventes å fortsette og vil bidra til å holde etterspørselen etter boliger oppe. Samtidig kan økte renter, mange nye boliger på markedet og lavere befolkningsvekst bidra til å dempe boligprisene, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Prisene på sentralt plasserte næringseiendommer av god kvalitet, særlig i Oslo-regionen, har steget mye over flere år. Eiendomsselskapene har betydelig bankfinansiering. Høyere rentenivå vil bidra til å svekke inntjeningen i eiendomsselskapene og samtidig redusere verdien av kreditorenes pantesikkerhet. Høye priser på næringseiendom utgjør en sårbarhet for det finansielle systemet.

Bankene

Norske banker har god lønnsomhet, blant annet som følge av lave utlånstap. Det har gjort det mulig å tilfredsstille høyere kapitalkrav i stor grad ved tilbakeholdte overskudd. Lavere risikovekter har også bidratt til økt målt kapitaldekning. Norske banker har også økt den uvektede kjernekapitalandelen siden finanskrisen. Bankene tilfredsstiller kravene til likviditetsbuffere og har fått mer langsiktig markedsfinansiering. Norske banker er dermed bedre rustet enn tidligere til å yte kreditt ved et økonomisk tilbakeslag og økte tap.

Mange norske banker, særlig de største, finansieres i norske og utenlandske penge- og kapitalmarkeder. Dette gjør bankene sårbare for markedsuro. Bankenes utlån med pant i bolig har økt betydelig de siste årene både absolutt og relativt til samlede utlån. En stor del av denne veksten er finansiert ved å utstede obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). I tillegg har bankene investert betydelige midler i OMF utstedt av andre banker. Utviklingen i boligpriser har dermed stor betydning for bankenes kreditt- og likviditetsrisiko.

Livsforsikringsforetakene

Soliditeten i forsikringsforetakene er styrket, og foretakene oppfyller de nye solvenskravene (Solvens II) som trådte i kraft i 2016. Det lave rentenivået har gjort det utfordrende for foretakene å oppnå garantert avkastning på investeringene. For livsforsikringsforetak med en høy andel garanterte forpliktelser har tilpasningen til de nye kravene vært spesielt utfordrende.

Overgangen fra ytelsesbaserte til innskuddsbaserte pensjonsordninger uten avkastningsgaranti medfører overføring av avkastningsrisiko fra arbeidsgivere eller pensjonsinnretning til den enkelte som er omfattet av pensjonsordningen. Det er viktig at foretakene informerer kundene grundig om forventet avkastning, risiko og kostnader knyttet til innskuddsordningene.