Finanstilsynets årsmelding for 2016
Nyheter
Publisert: 21. mars 2017
Sist endret: 13. juli 2017
Finanstilsynet har i dag publisert sin årsmelding for 2016. I årsmeldingen oppsummerer Finanstilsynet virksomheten på de ulike tilsynsområdene i fjor. I "Ledelsens beretning" skriver styreleder Endre Skjørestad og finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen om situasjonen for finansnæringen og utfordringene Finanstilsynet står framfor.
Om måloppnåelsen i 2016 skriver Skjørestad og Baltzersen blant annet:
"Finanstilsynets hovedmål er å bidra til finansiell stabilitet og velfungerende markeder. Finansmarkedene og realøkonomien påvirker hverandre gjensidig. I tilsynsvirksomheten legges det derfor stor vekt på å overvåke og analysere utviklingen i realøkonomien og markedene, som grunnlag for å identifisere og forebygge risiko gjennom tilsynsaktiviteter og råd til politiske myndigheter.
Finanstilsynet har i 2016 i hovedsak løst oppgavene i tråd med Finansdepartementets tildelingsbrev og planene som ble lagt for virksomheten. Den sterke veksten i Finanstilsynets oppgaver har imidlertid vært krevende å håndtere. Oppgavene har vært løst uten at Finanstilsynet har fått økt sine ressurser de siste årene. Finanstilsynet har i noen grad kunnet effektivisere driften gjennom digitalisering og endrede arbeidsprosesser. Det viktigste bidraget til effektivisering er imidlertid en strengere prioritering av innsatsen på ulike områder."
Om utviklingen i norsk økonomi og situasjonen for norske banker skriver de at:
"Norsk økonomi er preget av oljeprisfallet. Aktiviteten i oljerelaterte næringer har falt betydelig. Sammen med betydelig kapasitetsvekst har dette bidratt til kraftig svekkelse av lønnsomheten i denne delen av næringslivet. Det gjelder særlig i offshore-virksomheten, der flere bedrifter har finansielle problemer som har påført obligasjonsinvestorer og banker betydelige tap. Oljeprisfallet har imidlertid hatt begrensede ringvirkninger til øvrige deler av norsk økonomi, der blant annet ekspansiv finanspolitikk og lav rente har bidratt til å holde aktivitetsnivået oppe.
Boligprisene økte sterkt i fjor, og husholdningenes gjeld fortsatte å vokse vesentlig mer enn deres inntekter. Gjeldsbelastningen økte dermed ytterligere fra et i utgangspunktet rekordhøyt nivå. Veksten i boligprisene og husholdningenes gjeld, som henger nært sammen, har bidratt til økt etterspørsel, men øker samtidig risikoen for økonomisk og finansiell ustabilitet som kan følge av et brått og kraftig omslag i eiendomsmarkedet.
I tilsynsvirksomheten har derfor Finanstilsynet lagt vekt på å følge utviklingen i bankenes soliditet og tapsutsatte engasjementer. Finanstilsynet har vurdert bankenes evne til å bære tap under stress, både knyttet til et eventuelt generelt økonomisk tilbakeslag og til bankspesifikke risikofaktorer. Videre er det fastsatt særskilte kapitalkrav til den enkelte bank for å fange opp risiko som ikke, eller bare delvis, fanges opp i de generelle kapitalkravene.
Norske banker er solide og oppnådde i 2016 fortsatt gode resultater selv om økte utlånstap, i hovedsak på engasjementer i offshore-sektoren, bidro til noe svakere lønnsomhet enn året før. Gjennom tilbakeholdte overskudd kunne bankene dermed bedre sin soliditet ytterligere slik at de er godt rustet til å tåle tap som kan oppstå ved et eventuelt kraftig økonomisk tilbakeslag."
(…)
God forbrukerbeskyttelse er et viktig mål for Finanstilsynet og preger virksomheten på alle tilsynsområder. Den sterke veksten i forbrukslån blir kommentert slik:
(…)
"Finanstilsynet ser med uro på den sterke veksten i husholdningenes forbrukslån og den omfattende og til dels aggressive markedsføringen av slike lån. Forbrukslån har så langt vært svært lønnsomme for banker og finansieringsforetak, men tapspotensialet kan lett bli undervurdert når lånevolumet vokser sterkt. Dessuten kan denne virksomheten innebære en betydelig omdømmerisiko for den enkelte utlåner og finansnæringen generelt. Finanstilsynet har i tilsynsvirksomheten hatt oppmerksomhet både på foretakenes kredittrisiko og omdømmerisiko knyttet til forbrukslån. Det er også nært samarbeid med andre forbrukermyndigheter på dette området."
Om forsikring og pensjon skriver Skjørestad og Baltzersen:
"Lav rente og økt levealder krever større reserver i livsforsikringsforetak og pensjonsforetak for at de skal ha tilstrekkelig evne til å innfri sine pensjonsløfter i ytelsespensjonsordninger. Det gjelder særlig fripoliser, som ikke gir nye premieinntekter. Finanstilsynet har derfor hatt særlig oppmerksomhet på utviklingen i pensjonsinnretningenes soliditet."
Pensjonsforpliktelsene og risikoen i pensjonsforsikring fanges bedre opp i de nye europeiske solvenskravene, Solvens II, enn i tidligere krav. De nye solvenskravene ble innført for forsikringsforetakene fra og med 2016, men med langvarige overgangsordninger for pensjonsforsikring, slik de europeiske reglene gir adgang til. Selv om det er store forskjeller mellom foretakene, har norske livsforsikringsforetak samlet vært i stand til å oppfylle nye solvenskrav med god margin gjennom økte kapitalbuffere, kostnadsreduksjoner og risikoreduserende tiltak.
Årsmelding
Abonner på nyheter
Registrer deg for å få nyhetsvarsling når Finanstilsynet publiserer saker du er interessert i.