Forside Nyhetsarkiv Finansielt utsyn 2017

Pressemelding

Finansielt utsyn 2017

Redusert aktivitet i oljerelaterte næringer etter oljeprisfallet i 2014 har påvirket øvrige deler av norsk økonomi, selv om smittevirkningene så langt har vært begrensede. Det er nå tegn til at aktiviteten i fastlandsøkonomien er i ferd med å ta seg opp. 

Det har over mange år vært en kraftig økning i boligpriser og i husholdningenes gjeld. Boligprisene og husholdningenes gjeldsbelastning er historisk høye, og veksten i husholdningenes gjeld er vesentlig høyere enn inntektsveksten. Sårbarheten i det finansielle systemet har økt. 

Eiendomsmarkedene
Et omslag i form av betydelig renteøkning eller økt arbeidsledighet vil med stor sannsynlighet føre til lavere privat konsum og boligprisfall. Særlig de yngre aldersgruppene, som har små finansielle buffere og høy boliggjeld, er utsatt. Den rekordhøye gjelden i husholdningssektoren vil forsterke den negative virkningen ved renteøkning og inntektsbortfall.      

- Veksten i boligprisene har avtatt de siste månedene, men fra et svært høyt nivå. Sterkere vekst i norsk økonomi og fortsatt lavt rentenivå kan bidra til at boligprisveksten fortsetter, men det vil samtidig øke systemrisikoen, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Finansdepartementet strammet boliglånsforskriften noe inn fra 1. januar 2017. Det har bidratt til litt strammere utlånspraksis og kan dermed isolert sett ha bidratt til å dempe presset i boligmarkedet, men veksten i husholdningenes gjeld har samtidig holdt seg høy de siste månedene. 

Bankenes eksponering mot næringseiendom er stor, og utgjør om lag 40 prosent av utlån til bedriftsmarkedet. Prisene i deler av næringseiendomsmarkedene har økt kraftig.

- Ved et tilbakeslag i boligmarkedene og finansiell konsolidering i husholdningssektoren kan smittevirkningene til næringseiendom bli betydelige og påføre bankene store tap, slik både Norge og andre land har erfart under tidligere kriser, sier Baltzersen .

Forbrukslån
De siste årene har husholdningenes låneopptak i form av usikrede lån med høy rente (forbrukslån) økt betydelig. Forbrukslån utgjør kun 3 prosent av husholdningenes gjeld, men sto for nær 8 prosent av den samlede økningen i husholdningenes gjeld siste tolv måneder fram til og med 1. kvartal i år.

- Den sterke økningen i forbrukslån gir grunn til uro. For mange husholdninger kommer opptak av forbrukslån i tillegg til annen gjeld, og kan påføre enkeltpersoner og husholdninger store belastninger, sier Baltzersen.

Høyere forbruksgjeld vil forsterke virkningene av husholdningenes finansielle konsolidering ved et økonomisk tilbakeslag. Finanstilsynet har økt tilsynsaktiviteten rettet mot forbrukslån, og har økt kapitalkravene knyttet til forbrukslån for eksisterende og nye aktører. Finanstilsynet har nå fastsatt retningslinjer for å bidra til sunnere utlånspraksis ved yting av forbrukslån.

Bankenes finansielle stilling
Lønnsomheten i norske banker er god og betydelig høyere enn for gjennomsnittet av europeiske banker. Bankenes inntjening falt noe i 2016 som følge av høyere tap på utlån til offshorenæringen, og det var i første rekke de store bankene som ble rammet. En betydelig andel av bankenes offshorekunder har vært eller vil bli gjenstand for restruktureringer. Det er usikkerhet knyttet til hvor store de endelige tapene vil bli, og Finanstilsynet følger opp bankenes tapsnedskrivninger gjennom stedlige tilsyn og analyser.

Til tross for styrket kapitaldekning, er bankenes egenkapitalandel ikke vesentlig høyere nå enn midt på 1990-tallet.  Fra 30. juni 2017 må finansforetakene oppfylle krav til uvektet kjernekapitalandel. Dette kapitalmålet påvirkes ikke av endringer i bankenes risikomodeller og beregningsgrunnlag. Norske banker hadde en uvektet kjernekapitalandel på 7,3 prosent ved utgangen av 1. kvartal i år, som er vesentlig høyere enn det forventede minstekravet i EU. 

Finanstilsynet gjennomfører stresstester av norske bankers resultater og kapitaldekning. Stresstestene er til støtte i vurderinger av finansiell stabilitet, og et verktøy til støtte for skjønnsmessig vurdering av enkeltbankers framtidige kapitalbehov. Stresscenarioet i 2017 er, som i tidligere år, basert på et alvorlig sjokk for norsk økonomi og norske banker. Sannsynligheten for at scenarioet skal inntreffe er lav, men det er ikke urealistisk. Beregningene illustrerer at flere banker er sårbare for et sjokk som vedvarer. Kapitaldekningen i flere banker faller under de regulatoriske kravene. Resultatene av stresstestene understreker betydningen av at bankene i kapitalplanleggingen tar høyde for ugunstig utvikling i norsk og internasjonal økonomi.

Norske banker har samlet sett høy andel markedsfinansiering, og mye av dette er gjeld til utlandet. Dette gjør at norske banker er avhengige av tillit i det internasjonale penge- og kapitalmarkedet og at det ikke er generell uro i disse markedene.

En stor andel av bankenes markedsfinansiering er obligasjoner med fortrinnsrett (OMF). Denne kilden til finansiering har vært gunstig for norske banker og bidratt til lengre løpetid på finansieringen, men knytter i større grad enn tidligere norske bankers finansieringsrisiko til utviklingen i boligmarkedet. Kraftig vekst i boligpriser i lang tid har økt fallhøyden. OMF utgjør også en stor andel av norske bankers likviditetsreserve. Disse forholdene bidrar til å forsterke samvirket mellom bankenes kreditt-, likviditets- og finansieringsrisiko.

Livsforsikringsforetakenes finansielle stilling
Innføringen av et markedsverdibasert solvensregel-verk har vært krevende for livsforsikringsforetakene i en periode med historisk lavt rentenivå og en betydelig andel forpliktelser med rentegaranti. Det er åpnet for overgangsordninger som gjør overgangen til nytt regelverk mindre krevende.

- Livsforsikringsforetakene har redusert kostnader og endret plasseringen av forsikringsmidlene, og de har i hovedsak oppfylt økte krav til avsetninger som følge av økt levealder. Foretakene oppfyller nye solvenskrav med relativt god margin, sier Baltzersen.

I tillegg til å oppfylle regulatoriske krav til enhver tid, skal foretakene vurdere eget kapitalbehov og kapitalmål for å dekke framtidig kapitalbehov. Finanstilsynet har overfor noen foretak påpekt at kapitalmålene synes å være lave. Dette har medført at enkelte foretak har økt sine interne mål for tilfredsstillende solvensdekning.

Silver Pensjonsforsikring AS ble, som første norske livsforsikringsforetak, satt under offentlig administrasjon i februar 2017. Dette var nødvendig for å sikre likebehandling av forsikringskrav og de forsikredes interesser best mulig. Silvers portefølje utgjør en relativt liten andel av den totale fripoliseporteføljen i Norge. Den store underdekningen i Silver er uheldig for foretakets kunder. Insolvensen har imidlertid ikke ført til generell uro i det norske forsikringsmarkedet. 

Fagkontakt

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen, tlf. 22 93 99 28

Direktør for bank- og forsikringstilsyn Emil R. Steffensen, tlf. 22 93 98 70