Finansielt utsyn 2016

Bankene

Lønnsomheten i bankene har vært god i årene etter finanskrisen. Mislighold og utlånstap er fortsatt på et lavt nivå, og bankene har ikke sett behov for å øke tapsavsetningene i særlig grad. Det er stor overkapasitet i mange offshore-rederier, og det er betydelig usikkerhet om fartøy i opplag vil komme i aktivitet igjen. Panteverdiene til bankene er betydelig redusert, og historien gir få holdepunkter for å verdsette panteverdiene. Det er fare for at historiske taps- og misligholdstall undervurderer tapspotensialet.

Omfanget av utlån fra norske banker med lettelser i betalingsvilkår har økt den siste tiden. Dette ble også observert under bankkrisen i Norge og internasjonalt etter finanskrisen. Henstand har som oftest tatt form av reduserte krav til avdragsbetalinger eller forlenget løpetid på lånene. Selv om lånekundene fortsatt kan betale renter på gjelden, og gjelden i så måte ikke klassifiseres som misligholdt, må likevel bankene vurdere tapsrisikoen på disse lånene og gjøre nødvendige tapsavsetninger.

- Det er viktig at bankene foretar tilstrekkelige tapsavsetninger på risikoutsatte engasjementer, både for enkeltengasjementer og for engasjementsgrupper, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Norske banker har økt egenkapitalen etter den internasjonale finanskrisen, i hovedsak ved at en vesentlig del av overskuddene er holdt tilbake i virksomheten. Ren kjernekapitaldekning har økt betydelig i perioden. Uvektet ren kjernekapitalandel har økt mindre, og er fortsatt ikke større enn den var på midten av 1990-tallet. Det skyldes sterkere vekst i forvaltningskapitalen enn i det risikovektede beregningsgrunnlaget.

Finanstilsynets stresstest av norske banker viser at tapene i bankene kan bli betydeligere ved et kraftig tilbakeslag i norsk økonomi. Norske banker har høy eksponering mot bolig- og næringseiendom. Stort konsolideringsbehov i husholdningssektoren og kraftig fall i eiendomsmarkedene vil påføre bankene betydelige tap, både direkte tap på utlån med sikkerhet i eiendom og indirekte som følge økonomiske ringvirkninger til store deler av norsk økonomi. Styrket soliditet har gitt bankene et bedre utgangspunkt for å møte tilbakeslag i økonomien, men bankene må øke egenkapitalen ytterligere i 2016.

Norske banker har stor andel markedsfinansiering. Mye av denne er tatt opp i utenlandsk valuta og har kortere løpetid enn tre måneder. Risikopremiene på bankenes finansiering økte gjennom 2015 og i begynnelsen av 2016, men er noe redusert den siste tiden. Norske banker er utsatte for uro i internasjonale penge- og kapitalmarkeder. Det er derfor nødvendig at bankene har tilstrekkelige likviditetsreserver og langsiktig finansiering av langsiktige eiendeler.

Husholdningene

Husholdningenes gjeldsbelastning og boligprisene er på historisk høye nivåer. Mange husholdninger har høy gjeld i forhold til inntekten og samtidig små finansielle buffere. Gjelden til husholdningene og boligprisene har fortsatt å vokse raskere enn inntektene. Imidlertid er det er store regionale forskjeller i boligmarkedet, med prisfall i Stavanger og svært høy prisvekst i  Oslo. Kreditt- og boligprisveksten har bidratt til å holde aktiviteten i norsk økonomi oppe. Lave lånerenter og forventninger om langvarig lav rente er en viktig årsak til dette. Selv med en svakere utvikling og økt usikkerhet i norsk økonomi, er det fare for at den høye veksten i boligpriser og husholdningenes gjeld kan vare noe tid. En slik utvikling øker imidlertid risikoen for senere brå og kraftig boligprisnedgang og økonomisk tilbakeslag.

Forbrukslån utgjør en liten del av husholdningenes samlede gjeld, men denne gjelden vokser sterkt, og markedet er preget av meget aktiv markedsføring fra banker og finansieringsforetak.

- Forbrukslån har høy rente, og manglende betjeningsevne kan påføre mange enkeltpersoner betydelige belastninger. Tapene på slike utlån kan øke betydelig. Bankenes omdømme kan også bli svekket. Bankene bør kjenne et særlig ansvar for å ivareta kundenes langsiktige interesser når de tilbyr slike lån, sier Baltzersen.

Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser

Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser står overfor store utfordringer de nærmeste årene. Lav rente gjør det vanskelig å oppnå tilstrekkelig avkastning på kontrakter med årlig avkastningsgaranti. Økt levealder innebærer at pensjonsinnretningene må foreta ekstra avsetninger for å møte økte forpliktelser. Pensjonsinnretningene har allerede avsatt om lag 90 prosent av det samlede kravet til økte avsetninger. Gjenstående oppreserveringsbehov er i hovedsak knyttet til fripoliseporteføljen.

Etter soliditetsregelverket, Solvens II, skal blant annet forsikringsforpliktelsene verdsettes til markedsverdi. Det lave rentenivået innebærer vesentlig økte forpliktelser sammenlignet med regelverket som gjaldt fram til 31. desember 2015. Det nye regelverket medfører betydelig høyere kapitalkrav, som bedre reflekterer risikoen i virksomhetene. Livsforsikringsselskapene kan tilpasse seg de nye reglene over en periode på 16 år, som innebærer en gradvis opptrapping av tekniske avsetninger slik at de ved utgangen av opptrappingsperioden tilsvarer forsikringsforpliktelsene til markedsverdi.

Solvens II gjøres ikke gjeldende for pensjonskasser, og de vil inntil videre være underlagt kapitalkravene i Solvens I. Etter Finanstilsynets oppfatning gir kapitalkravene i Solvens II bedre bilde av pensjonskassenes reelle finansielle stilling enn gjeldende solvensregelverk. Finanstilsynet har derfor foreslått at pensjonskassene underlegges et kapitalkrav med utgangspunkt i stresstest I, som er en forenklet versjon av kravet i Solvens II.