EBA fastsatte 1. juli 2020 retningslinjer om behandlingen av strukturelle valutaposisjoner etter artikkel 352 (2) i kapitalkravsforordningen, jf. CRR/CRD IV-forskriften § 2. Retningslinjene trer i kraft 1. januar 2022, og de gir nærmere bestemmelser om hvilke typer valutaposisjoner og det maksimale beløpet for åpne valutaposisjoner som kan unntas fra kapitalkrav for valutarisiko etter tillatelse fra tilsynsmyndigheten. Finanstilsynet har bekreftet overfor EBA at retningslinjene vil bli fulgt i Norge.
Retningslinjene er bare aktuelle for norske foretak som har datterforetak i utlandet. I særskilte tilfeller og på nærmere angitte vilkår kan også foretak med filialer i utlandet omfattes.
Et datterselskap i utlandet som ikke har noen valutarisiko fordi alle eiendeler, gjeld og egenkapital er i det aktuelle landets valuta, vil ved valutakursendringer kunne påvirke kapitaldekningen i morforetaket på konsolidert basis fordi det bare er eiendelene i datterselskapet i den fremmede valutaen for morforetaket, som innregnes for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko. Det er bare netto eierposisjoner (long positions) i bankporteføljen som oppstår gjennom at foretaket tar posisjoner for å sikre seg mot effekten av valutakursendringer på kapitaldekningen, som kan unntas.
Et foretaks beslutning om bevisst å holde noen valutaposisjoner åpne for å motvirke svingninger i den rene kjernekapitaldekningen, må være en integrert del av det aktuelle foretakets risikostyringsstrategi. Hvis tillatelse gis, skal foretaket etterpå rapportere de åpne posisjonene til Finanstilsynet på kvartalsbasis i tråd med rapporteringskravene i retningslinjene.
Den maksimale åpne valutaposisjonen som kan unntas, er den åpne posisjonen som gjør at endringene i valutakursen ikke påvirker den beregnede kapitaldekningen. Det vises til nærmere omtale i retningslinjene.
Retningslinjene fra EBA:
Guidelines on the treatment of structural FX positions (EBA/GL/2020/09)