Søk Søk
Forside Nyhetsarkiv Finanstilsynet foreslår innstramminger i boliglånsforskriften

Pressemelding

Finanstilsynet foreslår innstramminger i boliglånsforskriften

Finanstilsynet har i dag besvart Finansdepartementets brev datert 19. juni 2019 om behovet for videreføring, eventuelt endring av boliglånsforskriften.

Høy og økende gjeld i husholdningene øker risikoen for finansiell ustabilitet. Husholdningenes gjeld vokser fortsatt raskere enn inntektene, og nye boliglån gis i stor grad til husholdninger med høy gjeldsgrad. Finanstilsynets boliglånsundersøkelser viser at både låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad og andelen lån som ligger tett opp til grensene i forskriften, øker. Det er en fare for at denne utviklingen vil fortsette i årene framover, blant annet fordi høye boligpriser gir mange husholdninger mulighet til å ta opp ytterligere lån med pant i bolig. Prisveksten i boligmarkedet har vært moderat det siste året, men boligprisene er på et historisk høyt nivå.

Reguleringen av finansforetakenes utlånspraksis påvirker tilbudet av kreditt og dermed også utviklingen i boligmarkedet. I tillegg har andre politikkområder, som pengepolitikk og boligbeskatning, stor virkning på etterspørselen etter boliger og kreditt og dermed betydning for finansiell stabilitet. Dette er virkemidler som ligger under andre myndigheters ansvarsområder, og som besluttes på et bredere grunnlag enn de hensyn Finanstilsynet er satt til å ivareta.

Det er nylig innført forskriftsregulering av utlånspraksis ved yting av forbrukslån, og gjeldsregistrene er i virksomhet. Dette kan bidra til strammere utlånspraksis for usikrede lån samt bedre grunnlag for bankenes kredittvurderinger generelt. Etter Finanstilsynets vurdering vil likevel ikke disse tiltakene vesentlig redusere den samlede kredittilgangen til husholdningene, jf. at husholdningenes gjeld domineres av boliglån.

Boliglånsforskriften har bidratt til noe strammere utlånspraksis. Omfanget av nye utlån til låntakere med særlig høy gjeldsgrad avtok markert etter innføringen av krav om maksimal gjeldsgrad fra 1. januar 2017. Samtidig har låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad økt betydelig, og en økende andel av lånene tas opp av låntakere som har høy gjeldsgrad. Etter Finanstilsynets vurdering er det derfor behov for ytterligere tiltak for å dempe oppbyggingen av gjeld i sårbare husholdninger.

På denne bakgrunn tilrår Finanstilsynet at forskriftsreguleringen av boliglån videreføres og at kravene i boliglånsforskriften strammes noe inn. En slik innstramming kan etter Finanstilsynets vurdering best oppnås ved å redusere fleksibilitetskvoten og stramme inn på kravet til maksimal gjeldsgrad.

Finanstilsynet foreslår følgende innstramminger:

  • Finanstilsynet foreslår at grensen for maksimal gjeldsgrad reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt. Utlånsundersøkelsene viser at både andelen nye lån med høy gjeldsgrad og låntakernes gjennomsnittlige gjeldsgrad har økt mye de siste årene, og dette er urovekkende. Tilsvarende endring i gjeldsgradsbestemmelsen foreslås gjennomført i forskrift om krav til finansforetakenes utlånspraksis for forbrukslån.

  • Finanstilsynet foreslår at fleksibilitetskvoten reduseres til 5 prosent. Dette vil redusere risikoen for at sårbare husholdninger tar opp lån som de senere ikke er i stand til å betjene. Samtidig vil den foreslåtte fleksibilitetskvoten fortsatt gi bankene betydelig fleksibilitet i låneutmålingen.

Finanstilsynet foreslår å oppheve den geografiske differensieringen av fleksibilitetskvoten og maksimal belåningsgrad for sekundærboliger. Forskriftsregulering er et generelt virkemiddel for å påvirke bankenes utlånspraksis, og er etter Finanstilsynets vurdering ikke egnet til å finstyre kreditt- og boligprissyklusen eller geografiske delmarkeder.

Innstrammingene foreslås iverksatt fra 1. januar 2020. Finanstilsynet foreslår ingen opphørsdato i en ny forskrift. Tilsynet vil komme tilbake til Finansdepartementet med råd om endringer, eventuelt avvikling, av forskriften dersom utviklingen i utlåns- og boligmarkedet gir grunnlag for det.