Utkast til retningslinjer for finansforetaks behandling av forbrukslån - konsultasjon

Norske husholdninger har høy gjeld i forhold til inntekt, og gjeldsveksten er høyere enn inntektsveksten. Forbrukslån utgjør fortsatt en liten andel av husholdningenes samlede gjeld, om lag 3 prosent ved utgangen av 2016, men veksten er svært høy, og langt høyere enn den generelle kredittveksten til husholdningene de siste årene. Markedsføringen er aktiv og rentenivået er høyt, og det er fare for at mange tar opp lån de ikke kan betjene.

- Manglende betjeningsevne kan påføre mange låntakere betydelige personlige belastninger. Å redusere faren for at folk tar opp lån som de senere ikke er i stand til å betjene, er et viktig formål med retningslinjene. Det vil bidra til forbrukerbeskyttelse og til å forebygge utlånstap, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
 
Vurdering av kredittrisiko er en kjerneoppgave for banker og andre finansforetak, som har et selvstendig ansvar for å vurdere kundenes gjeldsbetjeningsevne. Selv om det kan reises prinsipielle innvendinger mot å regulere utlånspraksis, mener Finanstilsynet at utviklingen i markedet for forbrukslån nå gir grunn til å innføre retningslinjer for finansforetakenes behandling av slike lån.

- Retningslinjene skal forankre krav til grundig prøving av låntakerens gjeldsbetjeningsevne og sårbarhet. Finanstilsynet har erfart at flere banker har svake rutiner på dette området. Blant annet er det avdekket manglende rutiner for å sjekke kundenes betjeningsevne. Retningslinjene vil bli fulgt opp i tilsynsvirksomheten, sier Morten Baltzersen.

Utkastet til retningslinjer setter krav til foretakenes dokumentasjon av kredittvurderinger, og krav til kundenes betjeningsevne, avdragsbetaling og maksimal samlet gjeld i forhold til inntekt. Videre presiseres blant annet finansforetakenes ansvar for egne agenter samt plikten til å sjekke betalingsanmerkninger og inntekts- og gjeldsopplysninger.

Finanstilsynet ber om merknader til utkastet innen 19. april 2017.