Veksten i boligprisene og husholdningsgjelden er først og fremst etterspørselsdrevet. Lav rente, lav boligbeskatning, lav arbeidsledighet, høy realinntektsvekst og tilflytting til sentrale områder er viktige forklaringsfaktorer. Forhold på tilbudssiden i kredittmarkedet har imidlertid også bidratt til veksten i gjeld og boligpriser. Det er sterk konkurranse i boliglånsmarkedet, med lett tilgang på kreditt. Finanstilsynets boliglånsundersøkelse i fjor høst og annen informasjon fra tilsynsarbeidet tyder på at bankene har lempet sin kredittpraksis det siste året. Norges Banks utlånsundersøkelser tyder også på dette.
Selv om oljeprisfallet så langt har hatt liten virkning på produksjon og sysselsetting, kan et markant og varig oljeprisfall få store, negative virkninger for norsk økonomi. Petroleumsvirksomheten og leverandører til denne har stor betydning for fastlandsøkonomien.
Svakere utsikter og økt usikkerhet for norsk økonomi vil isolert sett bidra til å dempe husholdningenes lånelyst.
- Det er imidlertid en fare for at utsiktene til en langvarig lav rente og lett tilgang på kreditt kan bidra til at den sterke veksten i gjeld og boligpriser likevel vedvarer. Det vil øke husholdningenes gjeldsbelastning ytterligere og bidra til å holde etterspørselen etter varer og tjenester oppe i en tid, men en slik utvikling er ikke bærekraftig. Risikoen for et senere kraftig tilbakeslag og finansiell ustabilitet, vil i så fall øke, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.
Bankene
Solide banker er avgjørende for at norsk økonomi skal være godt rustet til å møte økonomisk nedgang. Det er nødvendig at bankene bygger kapital når resultatene er gode, som de har vært de siste årene. Økt kapital gjør bankene mer robuste i en nedgangskonjunktur, slik at de har kapasitet til å innvilge nye lån til kredittverdige kunder. Norske banker hadde i 2014 store overskudd, og størstedelen av overskuddene ble holdt tilbake som økt egenkapital i bankene.
- Utviklingen i bolig- og kredittmarkedet har økt risikoen for finansiell ustabilitet. Dette understreker viktigheten av at bankene fortsetter å bedre sin soliditet ved å holde tilbake størstedelen av overskuddene, sier Baltzersen.
Effekten på kreditt og boligpriser av økte kapitalkrav, enten det er generelle krav eller særskilte krav for visse typer utlån, er antakelig begrenset, særlig i tider med høy kredittvekst og optimistiske husholdninger. Det er andre virkemidler som bedre kan bidra til å dempe veksten i boligpriser og kreditt til husholdningene. En rekke land har de senere årene anvendt virkemidler, som maksimalgrenser for belåningsgrad (gjeld i forhold til boligverdi) og gjeldsbetjeningsevne (inntekt i forhold til gjeld og likviditetsbelastning), krav om maksimal løpetid på lån og krav om årlig avdragsbetaling, for å begrense tilbudet av boligkreditt og husholdningenes gjeldsbelastning.
I brev til Finansdepartementet 16. mars 2015 foreslår Finanstilsynet å regulere krav til bankenes utlånspraksis for boliglån i en forskrift. Det som er normer i Finanstilsynets boliglånsretningslinjer, er formulert som krav i forslaget til forskrift. En slik innsnevring av skjønnsutøvelsen er det viktigste bidraget i forslaget til strammere utlånspraksis. I tillegg foreslås det noen innstramminger i kravene sammenlignet med gjeldende retningslinjer.
Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser
Både livsforsikringsselskaper og pensjonskasser står overfor store utfordringer de nærmeste årene. Lav rente gjør det vanskelig å sikre tilstrekkelig avkastning på pensjonsmidlene. Selv om andelen innskuddspensjon med investeringsvalg øker, består fremdeles om lag 80 prosent av livsforsikringsselskapenes forsikringsforpliktelser av kontrakter med en årlig avkastningsgaranti. Videre må pensjonsinnretningene som følge av økende levealder, foreta ekstra avsetninger for å kunne møte framtidige forpliktelser.
Det nye soliditetsregelverket, Solvens II, er vedtatt innført i EU fra 1. januar 2016. Solvens II reflekterer i større grad enn gjeldende solvensregelverk forsikringsselskapenes reelle risiko. Blant annet skal forsikringsforpliktelsene verdsettes til markedsverdi, noe som med dagens lave rentenivå innebærer en betydelig økning i verdien av forpliktelsene sammenlignet med gjeldende regelverk. Det nye regelverket innebærer betydelig høyere kapitalkrav, spesielt for livsforsikringsselskaper med garanterte forpliktelser. Overgangen til nytt regelverk lettes noe av en foreslått overgangsordning som innebærer at økningen i verdien av forsikringsforpliktelsene kan fases inn gradvis over 16 år. Flere selskaper må likevel redusere risikoen eller øke sin kapital for å tilfredsstille de nye kravene.