Forside Nyhetsarkiv Finansielle utviklingstrekk 2015

Pressemelding

Finansielle utviklingstrekk 2015

Oljeprisfallet preger norsk økonomi. Lavere etterspørsel fra petroleumsvirksomhet har ført til betydelig lavere aktivitet og svekket lønnsomhet i næringene som leverer varer og tjenester til denne virksomheten. De direkte eksponeringene mot oljerelatert virksomhet utgjør en relativt liten del av norske bankers samlede utlån, men det er forskjeller mellom bankene.

Dersom omslaget i norsk økonomi blir moderat, med en midlertidig svak vekst, må norske banker forventes å få noe økte tap og redusert inntjening, men ikke en dramatisk svekkelse av soliditeten. Tapene på enkeltengasjementer kan likevel bli betydelige.

Ved et kraftig tilbakeslag som rammer norsk økonomi bredt, kan imidlertid bankene bli påført betydelig tap på flere deler av utlånsporteføljen, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Bankene

Lønnsomheten i bankene har vært god i årene etter finanskrisen. Inntjeningen er også god så langt i 2015. Mislighold og utlånstap er fortsatt lave, og bankene har ikke sett behov for å øke tapsavsetningene i særlig grad. Kapitaldekningen har økt i perioden etter finanskrisen. Uvektet ren kjernekapitalandel har imidlertid økt langt mindre, og er fortsatt ikke større enn den var på begynnelsen av 2000-tallet. Det skyldes langt sterkere vekst i forvaltningskapitalen enn i det risikovektede beregningsgrunnlaget.

Svakere vekst i norsk økonomi, høy gjeld i husholdningene og faren for ubalanser i eiendomsmarkedene, tilsier at bankene fortsatt bedrer sin soliditet slik at de er i stand til å yte kreditt til kredittverdige kunder i dårligere tider. Hvis ikke, kan nedgangen bli forsterket av kredittørke.

Bankene må benytte en vesentlig del av overskuddene til å øke den rene kjernekapitaldekningen. Dette forutsetter moderate utbyttebetalinger, sier Baltzersen.

Husholdningene

Husholdningenes gjeldsbelastning og boligprisene er på historisk høye nivåer. De fleste boliglån har flytende rente, som innebærer at en renteøkning raskt fører til at en større del av låntakers inntekt går med til å betjene gjeld. Mange husholdninger har svært høy gjeld i forhold til inntekten og samtidig små finansielle buffere. Til tross for lavere økonomisk vekst, økt arbeidsledighet, lavere reallønnsvekst og generelt økt økonomisk usikkerhet som følge av oljeprisfallet, har gjelden til husholdningene fortsatt å vokse sterkere enn inntektene. Tolvmånedersveksten i boligprisene har avtatt i høst, men det er for tidlig å si om dette reflekterer et omslag i boligmarkedet.

Lave lånerenter og forventninger om langvarig lav rente er en viktig årsak til denne utviklingen. Realrenten på boliglån etter skatt er nå omtrent null. Selv om omslaget i norsk økonomi isolert sett kan bidra til å dempe husholdningenes låneetterspørsel, er det en fare for at den høye veksten i husholdningenes gjeld og boligpriser kan vedvare noen tid. Risikoen for at dette senere vil utløse et brått omslag i boligprisene og i husholdningenes etterspørsel, vil i så fall øke.

En brå og kraftig finansiell konsolidering i husholdningssektoren vil få store ringvirkninger i økonomien.  Konsekvensene av økonomiske sjokk har erfaringsmessig vært større i situasjoner med høy husholdningsgjeld og ubalanser i boligmarkedet, sier Baltzersen.

Finanstilsynets boliglånsundersøkelse, som er basert på et utvalg av nye boliglån, tyder på at det siste året har vært nedgang i andel lån som går utover kravet om maksimal belåningsgrad på 85 prosent. Det har også vært en reduksjon i innvilgede lån der bankene har beregnet at låntaker ikke klarer å betjene gjelden etter en renteøkning på 5 prosentpoeng. Undersøkelsen viser imidlertid at gjeldsgraden, målt som gjeld i forhold til brutto inntekt, er høy, og spesielt høy for unge låntakere.

Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser

For pensjonsinnretningene er det lave rentenivået og utsikter til lave renter i lang tid framover, en stor utfordring. En vesentlig andel av forpliktelsene består av kontrakter med årlig garantert avkastning på et nivå som er høyere enn dagens markedsrente. I et lavrenteregime er det vanskelig å oppnå tilstrekkelig avkastning på pensjonsmidlene. I tillegg krever økende levealder høyere forsikringsavsetninger.

Innføringen av Solvens II fra 1. januar 2016 vil bedre reflektere risikoen i forsikringsvirksomheten enn tidligere solvenskrav. Dette vil særlig komme til syne for livsforsikringsselskapene, fordi forsikringsforpliktelsene etter det nye solvensregelverket skal verdsettes til markedsverdi. Med dagens lave rentenivå innebærer det en til dels betydelig økning i verdien av forpliktelsene sammenlignet med gjeldende regelverk. Livsforsikringsselskapene er gitt mulighet til å benytte en overgangsordning for tekniske avsetninger i en periode på 16 år. Dette vil bidra til å lette solvenskravet for selskapene i en periode, selv om den underliggende risikoen ikke endres.