Gode resultater gir økt soliditet

Risikofaktorer

Oljeprisen har holdt seg høy og bidratt til et høyt aktivitetsnivå i Norge. Veksten i norsk økonomi forventes å ta seg opp, men utsiktene er usikre. Lavere vekst i verdensøkonomien kan bidra til vesentlig lavere oljepris, og husholdningenes høye gjeldsgrad kan føre til svakere privat konsum og boliginvesteringer.

Husholdningenes gjeld vokste også i 2013 mer enn inntektene, og forholdet mellom gjeld og inntekter er historisk høyt. Mange husholdninger har høy gjeld og er særlig utsatte. Husholdningsgjelden og boligprisene henger nært sammen. En utflating av boligprisene bidrar til gradvis lavere gjeldsvekst og reduserer faren for et alvorlig tilbakeslag. Utviklingen framover er imidlertid usikker. Etter en kort periode med nedgang i boligprisene i fjor høst, har prisene igjen økt de tre første månedene i 2014. 

- Dersom utviklingen i norsk økonomi skulle bli vesentlig svakere enn antatt, er det viktig å ha solide og lønnsomme banker, som er i stand til å yte kreditt til kredittverdige kunder også i dårlige tider, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Nye kapital- og bufferkrav

Myndighetene fastsatte i 2013 nye kapital- og bufferkrav for norske banker med utgangspunkt i de nye kravene i EU. De norske bufferkravene trappes gradvis opp fram til 1. juli 2016. Kravene er godt tilpasset en balansert utvikling i norsk økonomi. Stresstester utført av Finanstilsynet underbygger behovet for å styrke bankenes soliditet i årene som kommer. 

- Med fortsatt god inntjening, moderat utlånsvekst og nøkterne utbytter, vil kravene i hovedsak kunne oppfylles med tilbakeholdte overskudd, sier Baltzersen.

Det er store besparelser for fellesskapet ved å redusere sannsynligheten for framtidige finanskriser. De økte kapitalkravene gjør bankene mer robuste, og motvirker bankenes insentiver til å ta for mye risiko.  God soliditet vil bidra til gunstigere finansieringsvilkår for bankene. Når bankene blir mer robuste, vil krav til egenkapitalavkastning og risikopremier på bankenes fremmedkapitalfinansiering gå ned.

Norske myndigheter legger vekt på at all virksomhet i Norge underlegges mest mulig like krav til kapitaldekning, enten lånene gis av norske banker eller utenlandske filialer. Samtidig må kapitalkravene være robuste og tilpasset til særnorske forhold. Finanstilsynet vil derfor utnytte det handlingsrommet EØS-reglene gir til å styrke bankenes soliditet, likviditet og finansiering.

Finanstilsynet har varslet innstramming i boliglånsmodellene, basert på en vurdering av utviklingen i boligmarkedet og boliglånsvektene i IRB-modellene. Dette kommer i tillegg til innstrammingen som er vedtatt av Finansdepartementet med virkning fra 1. januar 2014.  Finanstilsynet har gjennom samarbeidet med øvrige nordiske tilsynsmyndigheter anmodet om at Finanstilsynets tiltak for å øke risikovektene på norske boliglån, blir gjort gjeldende for alle nordiske banker. Tilsynsmyndighetene i Sverige og Danmark har bekreftet at innstrammingene også vil bli gjort gjeldende for alle svenske og danske bankers virksomhet i Norge.

I årene framover vil bankene møte skjerpede krav til likviditet og langsiktig finansiering. Norske banker er fortsatt i stor grad finansiert med lån i internasjonale kapitalmarkeder. Bankenes tilgang til internasjonale lånemarkeder er god, og markedsfinansieringen er blitt mer langsiktig, særlig som følge av økt utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Finansiering i internasjonale kapitalmarkeder er imidlertid sårbar ved internasjonal uro, som erfart under finanskrisen. Stor avhengighet av finansering med sikkerhet i bankenes boliglån kan også bidra til sårbarhet, blant annet ved boligprisfall. Bankene må derfor fortsette sitt arbeid for å sikre en mer robust finansiering og bedre likviditet.

Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser

Resultatene i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser (pensjonsinnretningene) var relativt gode i 2013, med en verdijustert kapitalavkastning på henholdsvis 5,9 prosent og over 10 prosent. Det var særlig oppgangen i aksjemarkedene som bidro til god avkastning. Usikkerheten i verdensøkonomien bidrar samtidig til nervøsitet blant investorer, og kan lede til oppgang i risikopremier på rentepapirer og nedgang i aksjekurser. Betydelige deler av selskapenes overskudd må benyttes til å styrke soliditeten fram mot innføringen av nytt internasjonalt solvensregelverk, som blir gjort gjeldende fra 1. januar 2016. Samtidig krever økende levealder og nye dødelighetstariffer for pensjonsinnretningene en betydelig økning i premiereservene.

Det er Finanstilsyns vurdering at de forsikredes pensjonskrav sikres best ved å gi pensjonsinnretningene noe tid til å tilpasse seg nye avsetningskrav som følger av nye dødelighetstariffer. Overskudd på kundemidler må dekke en betydelig andel av oppreserveringsbehovet, men pensjonsinnretningene må dekke minst 20 prosent. Finanstilsynet har i brev til pensjonsinnretningene presisert at det kun er den enkelte kontrakts overskudd som skal benyttes til å styrke kontraktens premiereserve så lenge den er underreservert, og at pensjonsinnretningenes bidrag på minimum 20 prosent skal tilføres på kontraktsnivå. Det åpnes for at pensjonsinnretningene kan søke om en opptrappingsperiode på inntil 7 år. Om lag halvparten av det samlede oppreserveringsbehovet er dekket ved avsetning av kundeoverskudd i 2011-2013.