Finanstilsynet strammer inn krav til boliglånsmodeller
Nyheter
Publisert: 1. juli 2014
Sist endret: 26. juli 2018
Myndighetene har ved flere anledninger uttrykt bekymring for om bankenes modeller godt nok fanger opp risikoen i boligmarkedet. Etter en særskilt gjennomgang av boliglånsmodellene i 2012, varslet Finanstilsynet strengere krav til disse modellene våren 2013. Finansdepartementet gjennomførte i 2013 en høring om ulike tiltak for å øke risikovektene, og valgte å øke nedre grense for tapsgrad ved mislighold ("LGD-gulv") fra 10 til 20 prosent med virkning fra 1. januar 2014. Finanstilsynets innstramminger og LGD-gulvet medfører samlet sett en vesentlig økning av risikovektene for boliglån.
Regelverk og tiltak
Basel II-regelverket, som ble innført i 2007, åpnet for at banker kan benytte interne modeller (IRB-metode, "Internal Ratings-Based Approach") til å beregne kapitalkrav for kredittrisiko. IRB-metode innebærer at bankenes egne estimater for misligholdssannsynlighet og tapsgrad ved mislighold benyttes til å beregne en risikovekt som bestemmer kapitalkravet for hvert enkelt engasjement. Finanstilsynet har tillatt åtte banker og deres boligkredittforetak å benytte IRB-modeller for boliglån.
Regelverket stiller strenge krav til bankenes modeller og tilsynsmyndighetenes vurderinger: Modellene skal anslå misligholdssannsynligheter gjennom en konjunktursykel og tapsgrader i nedgangstider. Usikkerhet i modeller og datagrunnlag skal hensyntas gjennom sikkerhetsmarginer. Finanstilsynet har tidligere presisert at misligholds- og tapstall fra bankkrisen tidlig på 1990-tallet må reflekteres i modellene. Det er imidlertid stor usikkerhet om datakvaliteten fra denne perioden, og usikkerheten omkring modellenes langsiktige prediksjonsevne forsterkes av at øvrig datagrunnlag er preget av svært gode år i norsk økonomi. Finanstilsynet gir derfor nå nærmere forutsetninger som skal ligge til grunn i modellene. Dette gjelder hvordan misligholdstall fra bankkrisen skal hensyntas, ekstra sikkerhetsmarginer i de beste risikoklassene og nivå på tapsgrader.
Effekter
Finanstilsynet anslår at innstrammingene i modellene for misligholdssannsynlighet, i kombinasjon med LGD-gulvet, vil øke risikovektene for boliglånsporteføljene til i størrelsesorden 20-25 prosent, fra tidligere nivåer på 10-15 prosent. Effekten er størst for bankene som tidligere har estimert de laveste misligholdssannsynlighetene eller hatt høyest konsentrasjon i de beste risikoklassene. Effekten av innstrammingene i tapsgradsmodellene vil avhenge av belåningsgradene, men de antas å bringe estimatene opp på nivå med LGD-gulvet på 20 prosent.
Saksgang
Finanstilsynet har informert bankene om innstrammingene både på stedlig tilsyn og i en egen henvendelse til Finans Norge, hvor bankene også fikk anledning til å kommentere innstrammingene. Bankenes innvendinger retter seg i hovedsak mot parameterverdier hvor det er nødvendig å utøve stor grad av skjønn. Stor usikkerhet i historiske anslag krever sikkerhetsmarginer. Finanstilsynet opprettholder sine vurderinger, men har gjort noen justeringer på bakgrunn av bankenes innspill. Finanstilsynet legger til grunn at bankene tilpasser modellene i løpet av 2. halvår 2014.
Finanstilsynet har vært i kontakt med svenske og danske tilsynsmyndigheter, som deler bekymringene for boligmodellene. Det danske Finanstilsynet har varslet at kravene vil bli gjort gjeldende for danske bankers boliglån i Norge, mens den svenske Finansinspektionen har varslet tilsvarende innstramminger i pilar 2-kravene for svenske banker.
Abonner på nyheter
Registrer deg for å få nyhetsvarsling når Finanstilsynet publiserer saker du er interessert i.