Finanstilsynet oppsummerer 2013

I forordet skriver de blant annet:   

"Husholdningenes gjeld vokste også i 2013 mer enn inntektene. Husholdningsgjelden og boligprisene henger nært sammen. I siste del av året falt norske boligpriser noe etter en lang periode med sterk vekst. En utflating av boligprisene vil bidra til gradvis lavere gjeldsvekst og dermed til økonomisk og finansiell stabilitet.

Prisutviklingen er imidlertid usikker. Dersom boligprisene på nytt skulle skyte fart, vil det øke risikoen for framtidig ustabilitet. Historien viser samtidig at lang tids prisoppgang og gjeldsvekst ofte blir etterfulgt av et selvforsterkende og betydelig prisfall."
 
(…)
"Norske banker er solide og lønnsomme. Resultatene i 2013 ble gode som følge av lave utlånstap og økte inntekter fra utlånsvirksomheten. Økte utlånsmarginer bidro til at netto renteinntekter som andel av forvaltningskapitalen økte noe i fjor, etter å ha falt i flere år. De gode resultatene gir et godt grunnlag for å øke egenkapitalen gjennom tilbakeholdte overskudd."

(…)
"Myndighetene fastsatte i fjor nye kapital- og bufferkrav for norske banker med utgangspunkt i de nye kravene som trådte i kraft i EU fra 1. januar 2014. De norske minstekravene trappes gradvis opp fram til 1. juli 2016. Kravene er godt tilpasset en balansert utvikling i norsk økonomi. Med fortsatt god inntjening, nøkterne utbyttebetalinger og moderat utlånsvekst vil kravene i hovedsak kunne oppfylles med tilbakeholdte overskudd."

(…)
"Norske pensjonsinnretninger (livsforsikringsselskaper og pensjonskasser) har betydelige pensjonsforpliktelser der de forsikrede er garantert livsvarige ytelser. Som følge av den sterke økningen i levealderen, fastsatte Finanstilsynet i begynnelsen av 2013 nye dødelighetstariffer som vil kreve en betydelig økning av pensjonsinnretningenes forsikringsreserver. Selv om pensjonsinnretningene de siste årene har vært i stand til å øke forsikringsreservene noe for å møte økt levealder, gjenstår fortsatt et betydelig behov for å øke reservene."

(…)
"Tilsynssamarbeidet i EU krever at nasjonale myndigheter på noen områder avgir myndighet til de felles europeiske finanstilsynsmyndighetene. Siden EUs nye finansmarkedsreguleringer bygger på felles myndighetsutøvelse i regi av de overnasjonale tilsynsmyndighetene, er heller ikke disse reguleringene tatt inn i EØS-avtalen."

(…)
Deltakelse i et tilsynssamarbeid basert på avgivelse av nasjonal myndighet reiser krevende
spørsmål i forhandlingene mellom EFTA-landene og EU. Det er imidlertid viktig at disse spørsmålene løses, slik at vi kan få en klar ramme for norsk deltakelse i det indre markedet for finansielle tjenester.