Godt grunnlag for videre styrking av bankenes soliditet

Bankene hadde et resultat etter skatt på 14,5 mrd. kroner i første halvår, som utgjør 0,69 prosent av forvaltningskapitalen, mot 13,3 mrd. kroner i samme periode i 2012. Egenkapitalavkastningen i norske banker er god. I forhold til forvaltningskapitalen økte netto renteinntekter i første halvår, etter å ha falt over mange år. Rentemarginen, som også har falt over lang tid, økte noe, og bidrar sammen med økt egenkapital til økte nettorenteinntekter. Bankenes kostnader knyttet til finansiering gjennom penge- og kapitalmarkedene falt sammenlignet med første halvår 2012. Innlån fra markedet refinansieres fortsatt til høyere påslag enn i tiden før den internasjonale finanskrisen i 2007/08. Bankenes utlånstap utgjorde 0,22 prosent av samlede utlån.

Bankenes utlån til husholdningene, i hovedsak boliglån, fortsatte å vokse sterkere enn husholdningenes inntekter siste året. Utlånsveksten var uendret på noe over 8 prosent, samtidig som boligprisveksten har avtatt. Lavere vekst i deler av norsk økonomi har bidratt til lav vekst i bankenes utlån til foretak det siste året. Utenlandske filialer har lavere vekst på personmarkedet enn norske banker, mens veksten til foretak er noe høyere.

Bankenes kapitaldekning øker. Den rene kjernekapitaldekningen for bankene samlet var 11 prosent ved utgangen av første halvår, sammenlignet med 9,9 prosent ett år tidligere. Bankene har styrket kapitaldekningen, i hovedsak gjennom å holde tilbake betydelige deler av overskuddet. Enkelte banker har også hentet inn ny kapital. Egenkapital i forhold til uvektet beregningsgrunnlag utgjorde 5,7 prosent, og har ikke økt i samme grad som kjernekapitaldekningen ettersom bankenes balanse har vokst sterkere enn risikovektet beregningsgrunnlag.

Bankene tilfredsstiller de økte minstekravene og de nye bufferkravene til ren kjernekapital som ble gjort gjeldende fra 1. juli i år. Kravene trappes opp i 2014–2016. Norske banker har god lønnsomhet, og utviklingen i norsk økonomi er god. Dette kan og bør utnyttes til å styrke soliditeten.

Høyere bufferkapital i livsforsikringsselskapene
Bedre inntjening på forsikringsvirksomheten bidro til at livsforsikringsselskapene i første halvår fikk et høyere samlet resultat før skatt enn i samme periode i fjor. Bokført avkastning på kundemidler med årlig rentegaranti var om lag på samme nivå som i tilsvarende periode i fjor, og over den garanterte avkastningen. På tross av oppgang i aksjemarkedene bidro svakere avkastning på andre deler av porteføljen til lavere verdijustert avkastning i kollektivporteføljen.  Avkastningsoverskudd i selskapene ble benyttet til foreløpig avsetning for økende levealder. Selskapenes bufferkapital, som skal dekke blant annet eventuell manglende framtidig avkastning, ble styrket. Både delårsresultatet og økt kursreguleringsfond bidro til dette. Ved utgangen av første halvår 2013 utgjorde bufferkapitalen 8,1 prosent av forsikringsforpliktelsene, sammenlignet med 6,9 prosent ved utgangen av første halvår i 2012. 

En økende andel av livsforsikringsselskapenes forvaltningskapital er knyttet til kontrakter med investeringsvalg, og kundene bærer her selv investeringsrisikoen. Denne delen av porteføljen fikk i gjennomsnitt bedre avkastning enn porteføljen med garantert avkastning som følge av høyere aksjeandel.

Pensjonskassene har generelt en høy andel av kollektivporteføljen investert i aksjer, og den positive markedsutviklingen bidro til høyere verdijustert avkastning enn i livsforsikringsselskapene. Også pensjonskassene styrket bufferkapitalen i første halvår.

Skadeforsikringsselskapene fikk et svakere resultat i første halvår i år, sammenlignet med samme periode i 2012. Både reduksjon i finansinntektene og svakere resultat av forsikringsdriften bidro til resultatnedgangen.