Gode resultater i norske banker gir et godt utgangspunkt for økt soliditet

Finanstilsynet la i dag fram rapporten "Finansielle utviklingstrekk 2013", som oppsummerer tilstanden i finansmarkedet og utsiktene framover.

Risikofaktorer

Det er fortsatt høy aktivitet i norsk økonomi, og utsiktene er relativt gode. Risikoen for en svakere utvikling i verdensøkonomien har imidlertid økt, og IMFs vekstanslag for både 2013 og 2014 er nedjustert. Et tilbakeslag i internasjonal økonomi vil kunne ramme norsk næringsliv, særlig konkurranseutsatt virksomhet som allerede sliter med høyt kostnadsnivå og stagnerende markeder. Lavere vekst i fremvoksende økonomier øker risikoen for en betydelig og varig nedgang i oljeprisen, noe som vil gi negative ringvirkninger for norsk økonomi. En markert nedgangskonjunktur vil svekke gjeldsbetjeningsevnen i foretakene og husholdningene, og bankenes utlånstap vil øke. Høye boligpriser og rekordhøy gjeld i husholdningene kan utløse eller forsterke en nedgang i norsk økonomi.

- Utviklingen de siste månedene tyder på at boligprisene flater ut, men fortsatt vokser gjelden mer enn husholdningenes inntekter. Den økende gjelden gjør flere husholdninger sårbare for inntektsnedgang og høyere rente. En renteoppgang vil føre til at mange husholdninger vil måtte bruke store deler av sin inntekt til å betjene gjeld. De vil måtte redusere sitt forbruk, med negative følger for næringslivet og for bankene, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Bankene - inntjening, soliditet og finansiering

Lønnsomheten i norske banker har vært god over flere år. Det er særlig lave utlånstap som har bidratt positivt.  Bankenes netto renteinntekter i forhold til forvaltningskapitalen økte noe i første halvår i år som følge av høyere utlånsmarginer, samtidig som bankene fortsatte sin kostnadseffektivisering. Utlånsveksten til bedriftskunder har falt, men veksten i utlån til husholdninger er fortsatt høy. De utenlandske filialene vokser fortsatt mindre enn de norske bankene.

Norske banker har de siste årene bedret finansieringsstrukturen ved å øke den langsiktige finansieringen og styrke sine likviditetsbuffere. Finansiering gjennom internasjonale penge- og kapitalmarkeder utgjør imidlertid fortsatt en stor andel av bankenes markedsfinansiering, noe som gjør dem sårbare ved uro i internasjonale markeder. Bankenes utstedelse av OMF har bidratt til at lengden på finansieringen har økt. Det er samtidig viktig at bankene har stor oppmerksomhet på finansieringsrisikoen som kan følge av å pantsette store deler av sine eiendeler.

Bankenes rene kjernekapitaldekning har økt de siste årene, både som følge av økt egenkapital, men også som følge av lavere vekst i risikovektet beregningsgrunnlag enn i forvaltningskapitalen. God lønnsomhet har gitt et godt grunnlag for å øke egenkapitalen ved å holde tilbake en stor del av overskuddet. Enkelte banker har også utstedt aksjer og egenkapitalbevis. Alle norske banker oppfylte kravet til ren kjernekapitaldekning på 9 prosent ved utgangen av første halvår. I gjennomsnitt hadde norske banker en ren kjernekapitaldekning på 11 prosent. Ren kjernekapital i forhold til uvektet forvaltningskapital har også økt de siste årene, men for bankene samlet er nivået fremdeles lavere enn tidlig på 2000-tallet. De største bankene har gjennomgående lavere ren kjernekapitaldekning og uvektet egenkapitalandel enn de mindre bankene.

Styrking av soliditeten

Kapitalkravene til norske finansinstitusjoner vil øke gradvis frem mot juli 2016. Kravet til ren kjernekapitaldekning vil øke for samtlige finansinstitusjoner, og det blir et ekstra krav for systemviktige institusjoner. Videre kan Finansdepartementet beslutte krav til motsyklisk buffer på inntil 2,5 prosent.

Økte krav til soliditet innebærer at flere norske banker må øke egenkapitalen i tiden som kommer. Det samlede kapitalbehovet er avhengig av veksten i beregningsgrunnlaget, hvilke institusjoner som blir definert som systemviktige og nivået på den motsykliske bufferen. Finanstilsynet legger til grunn at bankene må operere med en betryggende margin til de regulatoriske kravene, og vil også kunne sette krav utover minstekravene til enkeltinstitusjoner eller grupper av institusjoner.

Risikomålinger og beregning av kapitalkrav ved hjelp av modeller i bankene er beheftet med stor usikkerhet. For å motvirke at risikomodeller skal utvanne kapitalkrav og bidra til at relevant risiko fanges opp, er det fastsatt gulv på risikoparametere og det samlede beregningsgrunnlaget for kapitalkrav. Den rene kjernekapitalen kan styrkes ved å holde tilbake overskudd eller foreta emisjoner, og Finanstilsynet legger til grunn at bankene også i 2013 holder tilbake vesentlige deler av de store overskuddene. Robusthet og soliditet er over tid en konkurransefordel for bankene.

Utlånspraksis for boliglån

Finanstilsynet fastsatte i mars 2010 retningslinjer for forsvarlig boliglånspraksis i bankene. I lys av utviklingen i boligpriser og husholdningsgjeld ble retningslinjene strammet inn i desember 2011. Krav til god betjeningsevne er en sentral del av boligretningslinjene. Det er også av stor betydning at belåningsgraden ikke er for høy, slik at banker og kunder har en støtpute mot boligprisfall. Boligretningslinjene har derfor som norm at belåningsgraden ikke skal være høyere enn 85 prosent av boligens verdi. Ved høyere belåning må det enten foreligge tilleggssikkerhet eller banken må ha gjort en særskilt forsvarlighetsvurdering.

Den høye gjeldsgraden øker risikoen i husholdningene. Et boligprisfall kan for mange husholdninger innebære tap av hele egenkapitalen, og kan føre til at tilstramningen blir større enn med et lavere gjeldsnivå.

- Boliglånsundersøkelsen som er gjennomført høsten 2013, tyder på at Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål i stor grad blir fulgt. Dette er viktig både av hensyn til risikoen i den enkelte bank og i det finansielle systemet, og for å redusere risikoen for at låntakere pådrar seg gjeld de senere ikke kan betjene, sier Baltzersen.

Finanstilsynets boliglånsundersøkelse viser at omfanget av lån med belåningsgrad utover 85 prosent er redusert noe fra 2012. Blant de unge låntakerne er belåningsgraden imidlertid fortsatt høy. Det er særlig unge låntakere som tar opp store lån i forhold til inntekt. Omfanget av avdragsfrie lån og lengden på den avdragsfrie perioden har gått ned fra året før.

Livsforsikringsselskaper og pensjonskasser

Aksjemarkedene har utviklet seg positivt hittil i 2013 og bidratt til økte finansinntekter i livsforsikringsselskapene og pensjonskassene. Resultatene i første halvår ble dermed gode, og bufferkapitalen i selskapene økte. Det er betydelig usikkerhet knyttet til videre utvikling i aksjemarkedene. Det lave rentenivået representerer en stor utfordring for selskapene, som følge av at det er knyttet rentegarantier til de ulike forsikringskontraktene. Nye dødelighetstariffer, som er tilpasset befolkningens økte levealder, gjøres gjeldende fra 2014, og innebærer at selskapene må øke de forsikringstekniske avsetningene. Flere livsforsikringsselskaper og pensjonskasser har benyttet avkastningsoverskuddet i 2011 og 2012 til å øke reservene, men ytterligere økning er påkrevet.

God soliditet er vesentlig for at livsforsikringsselskapene og pensjonskassene skal ha tilstrekkelig risikobærende evne til å investere i verdipapirer som gir tilfredsstillende avkastning over tid, og samtidig tåle risikoen knyttet til investeringene. Selskapene oppfyller gjeldende soliditetskrav, men flere kan få utfordringer med å tilfredsstille kapitalkravene i det nye soliditetsregelverket, Solvens II, som etter planen vil gjøres gjeldende fra 2016.