God utvikling i norsk økonomi og gode resultater i bankene, men internasjonal usikkerhet og fortsatt høy gjeldsvekst i husholdningssektoren

Finanstilsynet la i dag fram rapporten "Finansielt utsyn 2013", som oppsummerer tilstanden i finansmarkedet og utsiktene framover. - I en høykonjunktur med høy oljepris, internasjonal usikkerhet og lav rente er det særlig viktig at både myndigheter og banker har et langsiktig perspektiv i sine risikovurderinger, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen ved framleggelsen av rapporten. 

Norsk og internasjonal økonomi

Norsk økonomi er solid, og utsiktene er gode. Dersom verdensøkonomien utvikler seg svakere enn ventet, vil imidlertid norsk økonomi bli påvirket. Den gunstige utviklingen i Norge de siste årene skyldes blant annet en kraftig bedring i bytteforholdet med utlandet. Norsk råvarebasert eksport, spesielt olje, er solgt til høye priser på verdensmarkedet. Importprisene har falt i takt med nye produsentlands inntog i markedene for konsumvarer.

Norsk økonomi er sårbar for en svekkelse i bytteforholdet. Mange bedrifter sliter allerede med høyt kostnadsnivå og sterk kronekurs i stagnerende markeder, mens petroleumssektoren og underleverandører til denne sektoren har god inntjening. Oljeprisen har særlig stor betydning. En varig nedgang i oljeprisen vil gi lavere aktivitet i petroleumssektoren, og vil ramme norske bedrifter som leverer varer og tjenester til petroleumsvirksomhet både på norsk sokkel og utenlands. Lavere internasjonal etterspørsel og lavere oljepris vil svekke inntjeningen i foretakene og øke bankenes utlånstap. Svekket inntjening kan igjen føre til økt arbeidsledighet og redusert konsum, som vil forsterke nedgangen i foretakenes inntjening ytterligere. En markert nedgangskonjunktur vil føre til sterkt svekket gjeldsbetjeningsevne i foretakene og en betydelig økning i bankenes utlånstap.

Siden finanskrisen i 2008 har det internasjonale rentenivået vært svært lavt. Det er ventet at de internasjonale rentene vil forbli lave lenge, og dette er reflektert i det norske rentenivået. Lav arbeidsledighet, sterk inntektsvekst og lave renter har bidratt til rekordhøye boligpriser og gjeld hos husholdningene. Fortsatt vokser boligpriser og gjeld mer enn husholdningenes inntekter.

- Forventninger i husholdningene om vedvarende lave renter, høy sysselsetting, høy oljepris og sterk inntektsvekst kan lett snu til pessimisme og økonomisk tilbakeslag. Svekket tillit til norsk økonomi kan føre til et fall i boligprisene eller forsterke en påbegynt nedgang, og utløse en betydelig finansiell konsolidering i husholdningssektoren. Ringvirkningene til resten av økonomien kan bli store, og bankenes utlånstap vil øke, sier Baltzersen.

Utviklingen i bankene

De norske bankene oppnådde gode resultater også i 2012, og oppnådde et resultat før skatt på 37 milliarder kroner, en økning på 13 prosent i forhold til året før. Etter skatt var resultatet 28 mrd. kroner, mot 24 mrd. kroner i 2011. Høy aktivitet i norsk økonomi og lav rente bidro til lave utlånstap. Ren kjernekapitaldekning økte fra 9,9 prosent ved utgangen av 2011, til 11,1 prosent ved utgangen av 2012. Alle norske banker oppfyller målet om minimum 9 prosent ren kjernekapitaldekning, og et fåtall hadde under 10 prosent. Norske banker ble i liten grad påvirket av internasjonale forhold og har hittil ikke opplevd problemer av betydning.
 
Etter den internasjonale finanskrisen har både myndigheter og bankenes långivere økt kravene til bankenes soliditet. Bankreguleringene er i stor grad harmonisert innenfor EØS, og kravene vil øke ytterligere når de nye kapital‐ og likviditetskravene innføres i EU. Det er oppnådd enighet i EU om de nye kapitaldekningsreglene (CRD IV).  Finansdepartementet har på dette grunnlag foreslått nye lovregler om kapitalkrav for norske banker med sikte på at reglene skal tre i kraft 1. juli 2013, med gradvis opptrapping til 2016. Norske banker har et godt utgangspunkt for å styrke soliditeten i årene framover i tråd med de nye kravene. Det vil være noe rom for nasjonale tilpasninger for å ivareta nasjonale særtrekk og konjunkturforhold. Finanstilsynet vil benytte disse mulighetene for å bidra til at norske banker er solide og likvide.

Lav rente og ønsker om høyere avkastning - behov for forbrukerbeskyttelse

I en situasjon med lave innskuddsrenter kan det være mange forbrukere som tar stor risiko for å oppnå høyere avkastning. Det er også en fare for at finansinstitusjonene markedsfører mer risikable produkter. Finanstilsynet følger utviklingen på dette området tett, blant annet etterlevelsen av kravene til informasjon og rådgiving som skal sikre at forbrukerne blir kjent med produktenes risiko og får egnede investeringsråd.

På livsforsikringsområdet skjer det nå en gradvis overgang til innskuddsbaserte ordninger. I ordningene bærer forsikringstakeren risikoen knyttet til investeringene. Ordninger med høy aksjeandel kan gi høy langsiktig avkastning, men er også risikable. Det er særlig viktig at kravene til informasjon og rådgiving følges når det åpnes for å omdanne eksisterende fripoliser til nye produkter med investeringsvalg.

Finansiell sårbarhet i husholdningene

Boligprisene er rekordhøye og vokser fortsatt. Samtidig er gjelden i husholdningene rekordhøy, og gjelden vokser fremdeles raskere enn inntektene. I fjerde kvartal 2012 var gjelden om lag dobbelt så høy som inntektene. Andelen husholdninger med høy gjeldsbelastning øker. Rentebelastningen vokser, men den er fortsatt betydelig lavere enn før finanskrisen som følge av det lave rentenivået. Til tross for høy sparerate har husholdningenes finansielle buffere avtatt i forhold til gjelden.

Den økte andelen husholdninger med høy gjeldsbelastning innebærer at flere husholdninger er mer sårbare ved inntektstap og renteøkning. På sikt må også husholdningene regne med høyere rentebelastning. Økt bruk av avdragsfrie lån, rammelån, lav rente og lav boligbeskatning er noen av faktorene som kan bidra til at gjelden øker mer enn inntekten.

Beregninger som SSB har utført for Finanstilsynet, viser at husholdningenes rentebelastning er meget følsom for renteøkninger. En utlånsrente på 6,6 prosent i 2014, som er 2,5 prosentpoeng høyere enn nivået i 2011, medfører at andelen husholdninger som må bruke mer enn 20 prosent av nettoinntekten til renteutgifter, øker fra om lag 7 prosent til om lag 20 prosent. Dette tilsvarer omtrent 500 000 husholdninger. Andelen husholdninger med over 30 prosent rentebelastning øker fra om lag 2 prosent i 2011 til om lag 8 prosent. Dette tilsvarer nær 200 000 husholdninger. En utlånsrente på 6,6 prosent er lav i historisk sammenheng, og om lag på samme nivå som i 2008 (6,7 prosent). Skulle utlånsrenten øke til 9,6 prosent, det vil si en økning på 5,5 prosentpoeng fra 2011, vil det medføre en kraftig økning i andelen husholdninger med over 20 prosent rentebelastning, til 32 prosent eller nær 800 000 husholdninger. En utlånsrente på 9,6 prosent, vil føre til at hele 18 prosent av husholdningene får en rentebelastning på over 30 prosent.

Ikke-finansielle foretaks gjeld

Norske banker har lave tap på utlån til næringslivet. Dette reflekterer at det går bra i norsk økonomi. Dersom norsk økonomi rammes av tilbakeslag, vil imidlertid næringslivets evne til å betjene gjelden raskt bli forverret, og føre til vesentlig økte utlånstap. Finanstilsynet har utført beregninger som illustrerer utviklingen i utlånskvaliteten ved et kraftig økonomisk tilbakeslag, som viser at tapene kan komme opp i samme omfang som de gjorde under bankkrisen på begynnelsen av 1990-tallet.