Forslaget er svar på en henvendelse fra Finansdepartementet datert 8. mai 2013. Bakgrunnen for departementets henvendelse er Baselkomiteens rammeverk for regulering av hhv. globalt systemviktige banker og nasjonalt systemviktige banker, og tilhørende gjennomføring i EU.
Krav til særskilt buffer for systemviktige institusjoner, og forskriftshjemmel til å pålegge disse særlige virksomhetsregler, er tatt inn i norsk lov. Etter loven skal bufferkravet for systemviktige finansinstitusjoner utgjøre 2 prosentpoeng, men med forskriftshjemmel til å sette kravet høyere eller lavere.
Finanstilsynet foreslår at det innføres ett størrelseskriterium og tre erstattbarhetskriterier som utgangspunkt for å identifisere systemviktige institusjoner, der institusjoner som oppfyller ett eller flere av kriteriene i utgangspunktet defineres som systemviktige. Kriteriene er:
- forvaltningskapital på minst 10 prosent av BNP-fastland eller total forvaltningskapital i det norske markedet
- utlån til publikum på minst 5 prosent av alle utlån til publikum i det norske markedet
- utlånsandel til bedriftsmarkedet på minst 10 prosent i én eller flere regioner
- kritisk rolle i den finansielle infrastrukturen
Disse kriteriene må kompletteres av kvalitative vurderinger av institusjonenes særtrekk. Utvalget av systemviktige institusjoner bør vurderes årlig. Finanstilsynet anbefaler at bufferen for systemviktige institusjoner ikke differensieres.
Finanstilsynet anbefaler at følgende institusjoner vurderes som nasjonalt systemviktige, og pålegges særskilte krav i tillegg til en kapitalbuffer på 2 prosent: DNB Bank, Nordea Bank Norge, SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 SR-Bank, SpareBank 1 SMN, Sparebanken Vest, Sparebanken Sør og Sparebanken Pluss. De to sistnevnte bankene er besluttet fusjonert. Etter Finanstilsynets oppfatning er ikke verdipapirforetak systemviktige institusjoner i det norske finansielle systemet, og det er derfor ikke laget egne identifikasjonskriterier for disse.