Søk Søk
Forside Nyhetsarkiv IFRS 9 og covid-19: Bankers regnskapsføring av forventet kredittap i 1. kvartal 2020

Nyhet

IFRS 9 og covid-19: Bankers regnskapsføring av forventet kredittap i 1. kvartal 2020

De europeiske tilsynsorganene EBA (European Banking Authority) og ESMA (European Securities and Markets Authority) har i samordnede uttalelser gitt veiledning til hvordan enkelte deler av IFRS 9-regelverket skal forstås, på bakgrunn av den betydelige usikkerheten rundt konsekvensene av covid-19 pandemien og i sammenheng med støtteordninger som vedtas. IASB har også publisert et dokument med anbefalinger for å støtte opp under konsistent anvendelse av regelverket, og som viser til uttalelsene fra EBA og ESMA.

Bankers regnskaper skal gi et rettvisende bilde. Det gjelder også bankenes tapsavsetninger, som skal gjenspeile forventet kredittap etter IFRS 9. Ved vurdering av forventet kredittap skal bankene ta høyde for de aktuelle forholdene på rapporteringstidspunktet og forventingene til den økonomiske utviklingen.

Det er for tiden stor usikkerhet om de økonomiske forholdene og utsiktene. Det er likevel klart at Norge, som andre land, er blitt rammet av et økonomisk tilbakeslag som følge av covid-19. Det medfører at bankenes tapsavsetninger for kunder i både trinn 1, 2 og 3 må baseres på nye scenarioer og forutsetninger. Det må tas hensyn til om kundene også etter en normalisering, og på lengre sikt, vil være negativt påvirket. Bankene må konkret vurdere om utlånene til kundene har indikasjon på økt kredittrisiko eller om utlånene er blitt kredittforringet. En slik vurdering kan gjøres på gruppenivå.

Finanstilsynet ser at i det i dagens situasjon kan være utfordrende å utarbeide scenarioer til bruk for tapsberegningene for første kvartal 2020 som tar høyde for både de endrede økonomiske forholdene og de statlige støtteordningene. Finanstilsynet vil påpeke at bankene, i beregningen av forventet kredittap, skal hensynta opplysninger om tidligere hendelser, aktuelle forhold og prognoser om framtidige økonomiske forhold. Prognoser skal i utgangspunktet baseres på eksternt tilgjengelig informasjon, for eksempel makroøkonomiske prognoser fra Norges Bank, Statistisk sentralbyrå eller andre anerkjente institusjoner. Dersom banken mener at disse prognosene ikke er relevante og heller velger å legge til grunn egne makroprognoser i framskrivningene, må dette begrunnes og dokumenteres. Hvis eksterne prognoser ikke er tilgjengelige, må banken legge til grunn sitt beste skjønn. Det vil fortsatt være slik at framskrivningene skal være forventningsrette, dvs. at det skal legges til grunn at det kan gå både bedre og dårligere enn i basisprognosen.

For mange virksomheter er nåværende situasjon ekstraordinær og usikkerheten stor. Et kortsiktig perspektiv vil ikke være i overensstemmelse med IFRS 9, da standarden krever vurderinger basert på forventet levetid på det finansielle instrumentet, jf. også uttalelsene fra IASB, EBA og ESMA

Finanstilsynet er klar over at det kan være vanskelig å få oppdaterte risikovurderinger, slik at kundene får riktig risikoklasse og plasseres i rett trinn regnskapsmessig. Det er imidlertid viktig å få dette på plass snarest mulig, både for kunder som omfattes av modellbaserte tapsavsetninger og for kunder med individuelt beregnede tapsavsetninger. Finanstilsynet legger til grunn at det er forventningsrette estimater i tapsavsetningene. På grunn av den raske utviklingen av COVID-19 kan det av data- og ressursmessige årsaker i noen tilfeller ikke være mulig å gjennomføre en vurdering for alle kundene ved utgangen av første kvartal 2020. I slike tilfeller vil det være behov for å supplere med vurderinger på gruppenivå. Disse kan ta utgangspunkt i at det vil være bransjer, kundesegmenter og regioner som må forventes å rammes ekstra hardt og hvor tapene derfor ikke kan forventes fanget opp av verken modellene eller den individuelle gjennomgangen. Det kan også være behov for justerte tapsavsetninger basert på ledelsens skjønn (overstyringer).

Nærmere om noter

Det følger av regnskapsreglene (IAS 34) at en delårsrapport skal inkludere en forklaring av hendelser og transaksjoner som er vesentlige for å forstå endringene i et foretaks finansielle stilling og inntjening siden slutten av forrige årsrapportering. Opplysninger knyttet til disse hendelsene og transaksjonene skal ta hensyn til relevant informasjon som presenteres i siste årsrapport. Første kvartalsregnskap for 2020 vil bli avlagt under andre økonomiske utsikter enn årsregnskapet 2019.
Det er derfor av vesentlig betydning å gi utfyllende og dekkende noter om forutsetningene som er lagt til grunn ved beregning av bankenes forventede kredittap, herunder:

  • Kritiske estimater: Forventet kredittap er for de fleste banker identifisert som kritiske estimater. Omtalen i 2019 årsregnskapet om kritiske estimater kan være et godt utgangspunkt også for omtale i delårsregnskapet for første kvartal, men må oppdateres med den økonomiske situasjonen og utsiktene på rapporteringstidspunktet, jf. også IAS 34.16Ad). Det er sannsynlig at andre aspekter knyttet til forventet kredittap har blitt kritiske for estimering av tapsavsetningene, og at tidligere sensitivitetsanalyser med verdiendringer i tapene som følge av endringer i forutsetningene, må endres og eventuelt suppleres med mer kvalitative analyser.
  • Beskrivelse av forutsetninger: Det må komme klart frem hvordan Covid-19 har blitt hensyntatt i vurderingen av estimatene, herunder hvordan dette har effekt på migrering fra trinn 1 til trinn 2 og 3 og for selve beregningen av forventet kredittap. Det bør opplyses om eventuelle støtteordninger er inkludert i tapsberegningen og om ledelsen har overstyrt modellberegnede tapsavsetninger og eventuelt hvor store overstyringene er.
  • Kredittkonsentrasjon: Covid-19 gir ulike effekter på tvers av sektorer (bransjer og regioner), og det må vurderes om det er nødvendig med oppdatert inndeling og nye analyser av kundeporteføljer.
  • Kredittrisikostyring: Måten bankene styrer kredittrisiko på, vil sannsynligvis endres, gitt statlige støtteordninger og andre lettelser som bankene tilbyr kundene. Det er viktig å gi en god beskrivelse av dette og hvilken effekt dette har på kredittrisikostyringen i banken og på bankens finansielle rapportering.
  • Hendelser etter balansedagen: Delårsregnskapet for første kvartal viser den finansielle rapporteringen ved utgangen av mars 2020. Frem til avleggelse av rapportene i mai 2020 kan situasjonen ha endret seg. Bankene må gi gode og beskrivende noter om hendelser som har skjedd mellom rapporteringstidspunktet og avleggelsen av delårsregnskapet.