Merknader etter selskapstilsyn Nye Glommen Revisjon AS

Saksbehandler: Damir Bratic
Dir. tlf: 22 93 96 97
Vår referanse: 16/9616
Dato: 12.01.2017

1. Innledning
Finanstilsynet viser til stedlig tilsyn hos Nye Glommen Revisjon AS (heretter kalt selskapet) i perioden 25. til 26. oktober 2016. Det vises også til Finanstilsynets foreløpige merknader datert 1. desember 2016, og revisjonsselskapets tilbakemelding via e-post 9. januar 2017.

Bakgrunnen for tilsynet var at utpekt ansvarlig revisor i revisjonsselskapet ikke er medlem av Den norske Revisorforeningens kvalitetskontroll. Tilsynet er også en oppfølging av det forrige stedlige tilsynet gjennomført av Finanstilsynet høsten 2015. Det vises i den sammenheng til Finanstilsynets merknadsbrev datert 2. desember 2015.

I forkant av tilsynet innhentet Finanstilsynet revisjonsselskapets dokumentasjon knyttet til styring og kontroll av revisjonsselskapet, herunder rutiner som skal sikre at revisorlovens krav til uavhengighet, etterutdanning, sikkerhetsstillelse og økonomisk vederheftighet er oppfylt. Videre har Finanstilsynet mottatt et notat som beskriver hvilke tiltak revisjonsselskapet har gjennomført på oppdragsnivå etter det forrige stedlige tilsynet.

Som ledd i det stedlige oppfølgingstilsynet valgte Finanstilsynet ut tre revisjonsoppdrag for nærmere gjennomgang av utvalgte deler av revisjonsutførelsen.

2. Selskapets interne kvalitetskontrollsystem
Siden forrige tilsyn har selskapet flyttet fra Kongsvinger til Moss. Det er gjennom det nye lokalet trafikk til et bakenfor liggende lokale hvor en eiendomsforvalter sitter. Den ene ansatte i dette selskapet og andre som måtte ha nøkkel knyttet til arbeid for dette selskapet har full tilgang til revisjonsselskapet lokaler, herunder ikke låste arkiver. Besøkende til eiendomsselskapet må gå gjennom revisjonsselskapets lokaler. Finanstilsynet anser ikke dette som en god løsning, og det må følgelig tas forholdsregler som skal bidra til å sikre at klientopplysninger ikke kommer på avveie. Disse forholdsregler må inntas i de interne rutiner og retningslinjer (for eksempel at det ikke skal ligge papirer på pulten når medarbeider forlater denne, og at skap skal være låst). Videre må det innhentes taushetserklæring fra alle som har nøkler til lokalet, herunder rengjøringshjelp mv. Dette følger av revisorloven § 6-1 om taushetsplikt.

Finanstilsynet har gjennomgått selskapets oppdaterte dokumenter knyttet til ISQC1. Som beskrevet i avsnittet over, må dokumentet inneholde rutiner og retningslinjer knyttet til adgangskontroll og taushetserklæringer.

Finanstilsynet har notert seg at revisjonsselskapet har inngått avtale med et annet revisjonsselskap om inspeksjon av revisjonsoppdrag. Finanstilsynet har mottatt rapport etter denne inspeksjonen datert 14. oktober 2016. Rapporten lister opp forslag til de seks viktigste områder som bør styrkes i revisjonsutførelsen. Det ble også opplyst under tilsynet at det i etterkant av denne rapporten er avtalt at samme revisjonsselskap skal gjennomføre opplæring av selskapets medarbeidere innen utgangen av 2016.

I etterkant av fjorårets stedlige tilsyn har Finanstilsynet også notert seg som positivt at innskjerping av selskapets aksept og fortsettelsesrutiner har ført til flere meldinger til Finanstilsynet i henhold til Finanstilsynsloven § 3a.

Finanstilsynet har for øvrig ingen særlige merknader til selskapets retningslinjer, men vil presisere at det er viktig at kvalitetskontrollsystemet fungerer etter hensikten, og at det gjennomføres overvåkingskontroller i samsvar med kravene i ISQC1.

3. Kontroll av individuelle revisjonsoppdrag
Finanstilsynets oppfølgingskontroll var spesielt rettet mot de forhold som ble påpekt som svake ved tilsynet i 2015. Seksjon 3.1 omhandler oppfølging av forhold som ble avdekket under tilsynet i 2015, mens seksjon 3.2 omhandler nye forhold avdekket under det nåværende tilsynet.

Finanstilsynet valgte ut tre revisjonsoppdrag for gjennomgang, omtalt som oppdrag A (et murmesterforetak), oppdrag B (et regnskapsførerforetak) og oppdrag C (et regnskapsførerforetak). Oppdrag C er et spesielt tilfelle hvor det er tatt forbehold og presiseringer i revisjonsberetningen grunnet svært uoversiktlig virksomhet.

3.1 Oppfølging av merknader fra stedlig tilsyn 2015

3.1.1 Vesentlighetsgrense
Det ble informert om at vesentlighetsgrenser har vært gjenstand for interne diskusjoner og vurderinger. Fastsettelse av vesentlighetsgrense for den finansielle revisjonen skal nå ta utgangspunkt i nøkkeltallsskjema i Descartes. Vesentlighetsgrensen settes normalt ikke lavere enn kr. 100 000.

For de kontrollerte oppdragene har Finanstilsynet ingen kommentarer knyttet til dokumentasjonen av de benyttete vesentlighetsgrenser.

3.1.2 Forståelse av enheten og dets omgivelser
Revisjonsdokumentasjonen er betydelig forbedret også på dette området sammenlignet med det stedlige tilsynet gjennomført i 2015.

For oppdrag A har revisor dokumentert kunnskap om verdikjeden og angitt særlovgivning, herunder krav om prosjektregnskap. I revisjonsfilen til oppdrag B kommer det klart frem at revisor har gjort seg kjent med at foretaket er underlagt særlovgivning. For oppdrag C er melding til Finanstilsynet sendt i henhold til finanstilsynslovens § 3a, og revisor har fratrådt etter 2015-revisjonen.

3.1.3 Risikovurdering
I planleggingen av alle tre oppdragene har revisor angitt at det foreligger særskilt risiko knyttet til misligheter av inntekter. Grunnlaget for denne vurderingen er dokumentert.

3.1.4 Inntekter og kundefordringer
For alle tre oppdragene har revisor angitt at angrepsvinkel for revisjonen av bl.a. inntekter er en kombinasjon av test av interne kontroller og substanstester. For alle tre oppdragene har revisor beskrevet rutinene for foretakets prosesser.

For oppdrag A og B har revisor ikke sendt saldoforespørsler eller gjennomført innbetalingskontroller. Revisor har innhentet saldoliste som viser gjenværende utestående fordringer på et gitt tidspunkt inn i det nye året. Revisor har ikke gjennomgått kreditnotaer eller andre transaksjoner på det nye året som kan medføre at reduksjonen av kundefordringer ikke kun består av innbetalinger. Revisor har følgelig ikke tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis for eksistensen av kundefordringene, jfr. revisorloven § 5-2 annet ledd og ISA 500 punkt 6.

3.1.5 Bruk av dokumentasjon for en klient som mal for en annen
Ved fjorårets tilsyn fant Finanstilsynet flere tilfeller hvor det var arkivert som revisjonsbevis beskrivelser som åpenbart ikke angikk det angjeldende oppdraget. Etter samtale med revisor om forholdet ble det klart at dette skyldes at revisor hadde benyttet et annet oppdrag som mal.Tilsvarende tilfeller ble ikke funnet ved gjennomgangen av oppdrag A, B og C.

3.1.6 Bruk av referanser til underliggende dokumenter
I dette punktet fra tilsynet i 2015 ligger også svak dokumentasjon av handlinger som er planlagt men ikke gjennomført, i tillegg til mangelfull referansebruk.

For oppdrag A har revisor innhentet en oversikt over alle prosjekter. Det er i programmet angitt hva revisor skal utføre av kontroller. Det fremgår imidlertid ikke av dokumentasjonen hvilke controller revisor har utført og i hvilket omfang. Under tilsynet har revisor forklart i detalj hva handlingene har gått ut på, og har gjennom dette sannsynliggjort at handlingen er blitt utført. Den manglende dokumentasjonen er et brudd på revisorloven § 5-3 første ledd, da tilstrekkelig dokumentasjon som underbygger konklusjonen og muliggjør etterkontroll ikke foreligger.

For oppdrag C var tilnærmet hele revisjonen dokumentert på papir. Med unntak av akseptvurderingen var revisjonen utført etter 30. juni i det påfølgende år. Under 2015-tilsynet ble det påpekt at i tilfeller hvor papirarkiv benyttes må det være klare referanser fra revisjonsverktøyet til de underliggende arbeidspapirene. På dette området er det fortsatt mangler, noe som gjør det krevende å følge en eventuell rød tråd i revisjonen. Det vises til revisorloven § 5-3 første ledd, jf. ISA 230 punkt 8-11.

3.2 Kontroll av individuelle revisjonsoppdrag – nye forhold

3.2.1 Test av kontroller
For oppdrag A har revisor testet kontroller knyttet til inntekter og kostnader. I kontrolltesten for både varekostnader og reiseregninger har revisor imidlertid verken dokumentert eller begrunnet utvalgsstørrelsen og heller ikke angitt hvilke inngående fakturaer som er valgt ut. Under tilsynet av disse har revisor sannsynliggjort at de nevnte kontrolltestene er blitt gjennomført. Den manglende dokumentasjonen medfører imidlertid at det ikke er mulig å etterkontrollere den utførte testingen.

Ved kontrolltestingen knyttet til inntekter har revisor avdekket avvik for 2 av de 10 utvalgte kontraktene. Revisor konkluderer med at avvikene ikke har betydning for kontrollens effektivitet. Revisor har imidlertid ikke begrunnet hvorfor de to avdekkede avvikene ikke har betydning ved vurderingen av kontrollens effektivitet. Det vises til ISA 530, hvor det er beskrevet hvordan tester skal utføres. Revisjonsselskapet bes om å vurdere om ISA 530 skal inngå i det planlagte opplæringsprogrammet som skal gjennomføres i samarbeid med et annet revisjonsselskap.

3.2.2 Revisjon av skattekostnad
I oppdrag A viser balansen en utsatt skattefordel på kr 186.336 i 2015 og en utsatt skattegjeld på kr 182.732 i 2014. Resultatregnskapet for 2015 viser et resultat før skatt på kr 1.418.210 for 2015 og kr 118.414 i 2014. Kostnadsført skatt for de to årene er henholdsvis en inntekt i 2015 på kr 369.068 og en kostnad i 2014 på kr 176.577.

Med en skatteprosent på 27 % og minimalt med permanente forskjeller er Finanstilsynets forventningsverdi når det gjelder skatt i resultatregnskapet en kostnad på henholdsvis ca. kr 383.000 i 2015 og ca. kr 32.000 i 2014. Dette indikerer en for lav skattekostnad for 2015 på kr 752.000 og for høy skattekostnad i 2014 på kr 144.000. Det foreligger ikke tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis som underbygger de bokførte tallene. En gjennomgang av likningspapirene tyder på at midlertidig forskjell fra forskjells skjema er ført inn med feil fortegn i næringsoppgave 2. Samme fortegnsfeil gjentar seg i note 9 til regnskapet.

I tillegg til å utgjøre en vesentlig feil i resultat etter skatt, medfører feilen en overvurdering av egenkapitalen på kr 752.000 eller 17 % pr. 31.12 2015.

En enkel analyse av regnskapsført skattekostnad ville avdekket feilen. Selv om betalbar skatt fremstår som rett begge årene, viser feilen klart at det ikke er utført tilfredsstillende revisjon av skattekostnaden og tilhørende balanseposter. At feilen ikke ble avdekket verken i 2014 eller 2015 er en grov forsømmelse fra revisors side og brudd på revisorloven § 5-2 og § 5-3 samt ISA 520 punkt 6 og ISA 230 punkt 5.

3.2.3 Bruk av analyser
Analyser er en revisjonshandling som brukes til flere formål i revisjonsarbeidet. For oppdrag A har revisor gjennomført en trendanalyse av bruttofortjenesten som er ment å være en selvstendig substanshandling. Fremgangsmåten som angitt i ISA 520 punkt 5 er imidlertid ikke fulgt. Revisor har ikke fastsatt forventningsverdi eller en grense for hva som skal anses som akseptabelt avvik, og det er heller ikke vurdert om grunnlagsdata er pålitelige. Revisor har derfor ikke grunnlag for å trekke konklusjon om testen gir tilstrekkelig og hensiktsmessig revisjonsbevis.

Svakheter i utførelsen av analyser er også notert der revisor har benyttet analytiske handlinger i planleggingen og avslutningen, jfr. ISA 520 punkt7.

Finanstilsynet har notert seg at bruk av analyser står på listen over tema som det skal gjennomføres opplæring i av det samarbeidende revisjonsselskapet.

3.2.4 Kontroll og oppfølging av kapitalforhøyelse
For oppdrag C har revisor bekreftet en aksjekapitalforhøyelse på kr 13.000 i november 2015. Grunnlaget for kapitalforhøyelsen var en innbetaling fra aksjonær på kr 30.000 merket med "betaling for dekning av udekket tap og negativ kapital". Bakgrunnen for denne innbetalingen synes å være tap i 2014. Imidlertid fremgår ikke denne egenkapitaløkningen av selskapets regnskap for 2015, til tross for at kapitaløkningen er registrert i Foretaksregisteret. Det fremgår ikke av årsregnskapet hvor det har blitt av denne innbetalingen. Det kan derfor se ut som om kapitalinnskuddet er tatt ut igjen, og fremstår som underslag av selskapets midler. Dette burde ha
fremgått av rapporteringen til styret og av revisjonsberetningen, eller i det minste skulle revisor ha vurdert og dokumentert hvorfor forholdet ikke skal rapporteres, jf. revisorloven § 5-2 fjerde ledd nr. 4, § 5-4 og § 5-6.

4. Oppsummering
Det stedlige tilsynet viste at revisor har gjennomført et betydelig arbeid rettet mot å forbedre retningslinjer og rutiner samt utførelsen av revisjonsoppdrag. Gjennomgangen av de utvalgte oppdragene bekreftet dette inntrykket. Finanstilsynet ser imidlertid alvorlig på at det fortsatt ble avdekket mangler ved revisjonsutførelsen.

Videre avdekket tilsynet enkelte svakheter i revisjonsselskapets interne kvalitetskontrollsystem. Finanstilsynet presiserer at selskapet må sørge for at kvalitetskontrollsystemet fungerer og etterleves.

Avtalen med et annet revisjonsselskap om periodiske inspeksjoner med påfølgende opplæring bør videreføres. Revisjonsselskapet bes om å oversende til Finanstilsynet resultatet av neste års periodiske inspeksjon utført av det samarbeidende selskapet så snart dette foreligger.

For Finanstilsynet

Anders Grini
tilsynsrådgiver

Damir Bratic
seniorrådgiver