Merknader - endelig rapport Swedbank Norge

SAKSBEHANDLER:
Fredrik Skribeland

VÅR REFERANSE:
14/11926

DATO:
10.03.2016

Merknader - endelig rapport

1. Innledning
Finanstilsynet gjennomførte stedlig tilsyn hos Swedbank Norge den 10. februar 2015. Swedbank Norge (Filialen) er norsk filial av det svenske verdipapirforetaket Swedbank AB (Foretaket), som er under tilsyn av Finansinspektionen.

Filialen har tillatelse til å yte investeringstjenester 1 til 6 som nevnt i verdipapirhandelloven (vphl.) § 2-1 (1), samt tilknyttede tjenester 1 til 6 som nevnt i vphl. § 2-1 (2). Filialen har imidlertid opplyst om at den ikke tilbyr investeringstjeneste 4 (aktiv forvaltning). Filialen har også tillatelse til å drive kredittvirksomhet i Norge som filial av utenlandsk kredittinstitusjon, men det stedlige tilsynet var begrenset til Filialens ytelse av investeringstjenester. På tidspunktet for det stedlige tilsynet hadde Filialen én tilknyttet agent.

Filialen mottok foreløpig rapport etter tilsynet i brev av 13. oktober 2015 (Rapporten) og ga sitt svar til denne i brev av 10. november 2015 (Tilsvaret).

2. Tilsyn med filial av utenlandsk foretak
Verdipapirhandelloven har begrenset anvendelse overfor foretak med hovedsete i annen EØS-stat (heretter omtalt som EØS-foretak) som yter investeringstjenester i Norge gjennom filial, jf. vphl. § 9-26 (1). Foretakets virksomhet i Norge gjennom Filialen er underlagt svensk regelverk for organisering, styring og kontroll, og etterlevelsen av reglene er underlagt tilsyn av Finansinspektionen i Sverige. En rekke av verdipapirhandellovens bestemmelser, blant annet reglene om god forretningsskikk, kommer imidlertid til anvendelse på filialer av EØS-foretak, jf. vphl. § 9-26 (1). Finanstilsynet kan foreta den stedlige kontroll som anses nødvendig for å kontrollere at disse bestemmelsene overholdes, jf. vphl. § 16-2 (2).

Finanstilsynet har i Rapporten og disse merknadene likevel valgt å knytte kommentarer til enkelte forhold ved Filialens organisering, styring og kontroll (se punkt 3 under) fordi disse forholdene anses sentrale for å sikre etterlevelse av verdipapirhandellovens bestemmelser om god forretningsskikk og andre regler som kommer til anvendelse på filialer av EØS-foretak. Finanstilsynet gjør imidlertid oppmerksom på at ansvaret for endelig konklusjon og eventuell reaksjon på dette området ligger hos Finansinspektionen.

Etter invitasjon fra Finanstilsynet deltok en representant for Finansinspektionen ved det stedlige tilsynet hos Filialen. Finansinspektionen fikk oversendt kopi av Rapporten og vil få oversendt kopi av disse merknadene.

3. Filialens compliance-funksjon

3.1. Rettslig utgangspunkt
Som påpekt i punkt 2 over kommer verdipapirhandellovens bestemmelser om organisering, styring og kontroll ikke til anvendelse på filialer av EØS-foretak. Imidlertid vil effektiviteten av en filials compliance-funksjon etter Finanstilsynets vurdering ha såpass direkte innvirkning på filialens evne til å overholde sine øvrige forpliktelser etter verdipapirhandelloven og andre relevante regelsett, herunder bestemmelsene om god forretningsskikk, at Finanstilsynet finner det naturlig og nødvendig å påpeke funn som tyder på mangler og svakheter i tilknytning til dette. Videre er filialer av utenlandske foretak underlagt hvitvaskingsloven i sin helhet, jf. hvvl. § 3, herunder bestemmelsene i hvvl. § 23 om interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner.

3.2. Finanstilsynets foreløpige vurderinger
Filialens compliance-funksjon besto på tidspunktet for det stedlige tilsynet av compliance-ansvarlig (head of compliance) og ytterligere én compliance-medarbeider.

Compliance-ansvarlig i Filialen utarbeider hvert kvartal en generell compliance-rapport adressert til compliance-ansvarlig for Foretaket som helhet, samt en separat rapport om hvitvasking adressert til Foretakets hvitvaskingsgruppe. Fra og med rapportene for første kvartal 2014 og frem til tidspunktet for det stedlige tilsynet ble det i samtlige av disse rapportene gitt svært tydelig uttrykk for et prekært behov for mer compliance-ressurser i Filialen. Det påpekes i rapportene at ressurssituasjonen gjør det vanskelig å ha tilstrekkelig fokus på hvitvaskingsarbeid og øvrige kontrollaktiviteter, og videre at compliance-avdelingen er sårbar med hensyn til arbeidskrevende enkeltsaker som måtte dukke opp. I compliance-rapportene for tredje og fjerde kvartal 2014 er det dessuten klart uttalt at ressursene i Filialens compliance-funksjon ikke er tilstrekkelige til å følge compliance-planen. I alle compliance-rapportene om hvitvasking for hvert kvartal av 2014 slås det i tillegg utvetydig fast at compliance-ressursene i Filialen er så utilstrekkelige at hvitvaskingsarbeidet i Filialen ikke er i overensstemmelse med gjeldende regelverk.

Filialen har også fremlagt referater fra tre typer periodiske møter relatert til styringen av Filialen, nemlig møter i "Branch Steering Committee Norway", "Management Committee Norway" og "14-dagersmøter" mellom daglig leder for Filialen og lederne for Filialens juridiske avdeling, risiko-funksjon og compliance-funksjon. Til tross for de meget klare advarslene i compliance-rapportene gjennom hele 2014 om alvorlige ressursmangler i compliance-funksjonen, fant Finanstilsynet ingen henvisninger i noen av disse møtereferatene til denne ressursmangelen eller for øvrig noen henvisning til at møtedeltagerne er blitt forelagt noen av compliance-rapportene eller er kjent med innholdet i disse.

Videre påpekte Finanstilsynet at compliance-funksjonens egen vurdering av at funksjonen har mangelfulle ressurser, understøttes av Finanstilsynets funn beskrevet ellers i Rapporten, se særlig punkt 9 under.

I det stedlige tilsynet opplyste Filialen om at det helt nylig var blitt innvilget økte ressurser til Filialens compliance-funksjon i form av en ekstra compliance-medarbeider. Filialen opplyste videre om at den nye stillingen var i ferd med å bli lyst ut.

På bakgrunn av disse forholdene uttrykte Finanstilsynet i Rapporten sterk tvil om Filialens compliance-funksjon var blitt tildelt tilstrekkelige ressurser til å utføre selv de mest grunnleggende oppgaver, herunder å kontrollere at Filialen oppfyller sine forpliktelser etter verdipapirhandelloven og hvitvaskingsloven, samt de svenske regelsett som gjelder for en norsk filial av et svensk verdipapirforetak. Videre fremsto det for Finanstilsynet som at compliance-funksjonens egne advarsler om ressurssituasjonen, slik disse advarslene jevnlig og utvetydig var kommet til uttrykk i formelle rapporter, over svært lang tid hadde hatt liten eller ingen effekt. Finanstilsynet stilte derfor også spørsmål ved om Filialens compliance-funksjon hadde hatt den nødvendige autoritet internt i Filialen og Foretaket, og om rapporteringsrutinene hadde vært etablert og praktisert på en slik måte at de relevante beslutningstagere i Filialen og Foretaket var blitt gjort kjent med compliance-funksjonens advarsler etter hvert som disse var blitt uttrykt.

3.3. Foretakets kommentarer
Foretaket bekrefter at ressursmangelen i Filialens compliance-avdeling ble dokumentert for første gang i kvartalsrapportering for Q1 2014. Foretaket fremholder at rapporten fikk oppmerksomhet fra ledelsen og etter hvert førte til diskusjoner med Foretakets CEO og CFO om økning av compliance-ressursene i filialen. Dette resulterte i innvilgelse av en ny stillingshjemmel i Filialen i februar 2015. En compliance-medarbeider ble ansatt i den nye stillingen i april 2015 og tiltrådte i august 2015. Dette innebærer ifølge Foretaket at Filialens compliance-avdeling fra høsten 2015 skal være godt bemannet for å løse de oppgaver den er pålagt. Etter Foretakets syn er denne ansettelsen og Foretakets beskrivelse av de interne prosessene som lå til grunn for den, dokumentasjon på at compliance-funksjonen har autoritet og innflytelse i organisasjonen.

Foretaket beskriver videre noen ekstraordinære enkeltsaker, herunder to rettstvister, og fremholder at disse sakene, som nå er avsluttet, bidro til den anstrengte ressurssituasjonen. 

Foretaket erkjenner imidlertid at ressursene i Foretaket i perioden 2014 og våren 2015 kunne vært bedre utnyttet, med mer bistand fra Foretaket til Filialen mens Filialen befant seg i en ekstraordinær og ressurskrevende situasjon. Foretaket ser også at det ved fremtidige ekstraordinære hendelser må kunne tilby Filialen ekstra ressurser raskere og i større grad.

Foretaket opplyser også om at det har besluttet å forsterke arbeidet med hvitvasking og kundeetablering i Filialen (se nærmere beskrivelse av dette i punkt 9.3 under).

3.4. Finanstilsynets endelige merknader
Finanstilsynet tar Foretakets tilsvar til etterretning og bemerker at ansvaret for endelig konklusjon og eventuell reaksjon på dette området ligger hos Finansinspektionen, som redegjort for i punkt 2 over.

4. Informasjonshåndtering

4.1. Rettslig utgangspunkt
Det følger av vphl. § 3-4 (2) at den som har innsideinformasjon skal utvise tilbørlig aktsomhet i sin behandling av slike opplysninger, slik at innsideinformasjonen ikke kommer uvedkommende i besittelse eller misbrukes. Videre skal utsteder av finansielle instrumenter og andre juridiske personer som regelmessig er i besittelse av innsideinformasjon, ha rutiner for sikker behandling av innsideinformasjon.

4.2. Finanstilsynets foreløpige vurderinger
Filialens meglerbord er fysisk lokalisert i åpent landskap sentralt i Filialens lokaler. Under Finanstilsynets besøk fremsto det som at enhver ansatt i Filialen, samt eventuelle andre som måtte oppholde seg i Filialens lokaler, i praksis vil ha fri adgang til området hvor meglerbordet er lokalisert.

Det forutsettes i Filialens rutiner at aksjemeglerne fra tid til annen vil måtte håndtere innsideinformasjon, for eksempel i form av store kjøps-/salgsordre. I Rapporten påpekte Finanstilsynet blant annet at det fremsto som at problematiske situasjoner kunne oppstå, for eksempel når innsideinformasjon må håndteres uten forvarsel i en innkommende samtale.

På bakgrunn av dette stilte Finanstilsynet spørsmål ved om Filialen hadde gjennomført tilstrekkelige tiltak for å forebygge at innsideinformasjon som foreligger på meglerbordet, ikke kommer uvedkommende i besittelse, jf. vphl. § 3-4 (2), herunder om det burde foreligge fysiske informasjonssperrer mellom meglerbordet og Filialens øvrige virksomhet.

4.3. Foretakets kommentarer
Foretaket gir uttrykk for at arbeidet med å forhindre spredning av innsideinformasjon har meget høy prioritet i Filialen, og påpeker at det stedlige tilsynet ikke har avdekket noen irregulariteter med hensyn til dette.

Når det gjelder den fysiske lokaliseringen av Filialens meglerbord, opplyser Foretaket om at det svært sjelden oppstår tilfeller hvor innsideinformasjon må håndteres i innkommende samtaler. Foretaket fremholder dessuten at Filialen har gode rutiner for hvordan en slik situasjon skal håndteres, som sørger for at meglerne utviser tilstrekkelig aktsomhet ved mottak av innsideinformasjon. Foretaket påpeker videre at det ikke er avdekket at innsideinformasjon er kommet på avveie. Det er derfor Foretakets syn at Filialen har gjennomført tilstrekkelige tiltak for å forebygge at innsideinformasjon som foreligger på meglerbordet, ikke kommer uvedkommende i besittelse.

For i enda større grad å forebygge potensiell risiko er det etter det stedlige tilsynet likevel vedtatt å gjennomføre enkelte tiltak. Tiltakene, som er nærmere beskrevet i Tilsvaret, omfatter blant annet montering av låsbare dører til området der meglere og analytikere sitter, for å forhindre at øvrige ansatte i Filialen har tilgang.

4.4. Finanstilsynets endelige merknader

Finanstilsynet tar til etterretning at Foretaket har vedtatt å gjennomføre tiltak som er egnet til å avhjelpe situasjonen Finanstilsynet uttrykte bekymring for i Rapporten. 

5. God forretningsskikk – Vurdering av egnethet ved salg av fondsobligasjoner

5.1. Rettslig utgangspunkt
Verdipapirforetak skal utøve sin virksomhet i samsvar med kravene til god forretningsskikk, jf. vphl. § 10-11. Etter vphl. § 10-11 (1) skal verdipapirforetak som et overordnet prinsipp påse at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte. Øvrige bestemmelser i vphl. § 10-11, samt utfyllende bestemmelser i verdipapirforskriften (vpf.), gir videre anvisning på enkelte konkrete forpliktelser foretaket har i denne forbindelse, for å sikre investorbeskyttelse og en minimumsstandard for kundebehandling.

Verdipapirforetak skal i henhold til vpf. § 10-1 (1) kategorisere sine kunder som henholdsvis:
(a) ikke-profesjonelle kunder,
(b) profesjonelle kunder, jf. vpf. § 10-2, eller
(c) kvalifiserte motparter, jf. vphl. § 10-14 (2).

Verdipapirforetak skal informere kundene skriftlig om hvilken kategori de tilhører, om adgangen til å be om en annen kategorisering og om hvilken betydning kategoriseringen har for graden av investorbeskyttelse, jf. vpf. § 10-1 (2).

Ved ytelse av investeringsrådgivning eller aktiv forvaltning skal verdipapirforetak i samsvar med vphl. § 10 11 (4), jf. vpf. §§ 10-16 og 10-18, innhente nødvendige opplysninger om kundens kunnskap om og erfaring fra det aktuelle investeringsområde, samt kundens finansielle situasjon og investeringsmål. Undersøkelsene skal sette foretaket i stand til å anbefale den investeringstjeneste og de finansielle instrumenter som egner seg for vedkommende.

Ved ytelse av andre investeringstjenester enn investeringsrådgivning eller aktiv forvaltning, skal verdipapirforetak søke å innhente opplysninger om kundens kunnskap om og erfaring fra det aktuelle investeringsområde, jf. vphl. § 10-11 (5), jf. vpf. §§ 10-17 og 10-18. Foretakets undersøkelser skal sette det i stand til å vurdere om den påtenkte investeringstjenesten eller det påtenkte investeringsproduktet er hensiktsmessig for vedkommende.

5.2. Om fondsobligasjoner
Fondsobligasjoner er den alminnelige norske betegnelsen på betinget nedskrivbare eller konvertible finansielle instrumenter som kan utgjøre annen godkjent kjernekapital for banker og andre institusjoner som er underlagt kapitalkrav. Internasjonalt omtales slike instrumenter typisk som contingent convertible securities, eller "CoCos". I et lavrentemarked kan fondsobligasjoner for mange investorer fremstå som et attraktivt investeringsprodukt fordi de gir en høy løpende avkastning sammenlignet med bankinnskudd.

For at fondsobligasjonene skal godkjennes som kjernekapital for utsteder, må en rekke vilkår knyttet til instrumentenes egenskaper være oppfylt. Blant annet skal utsteder ha en ubetinget rett til å stanse rentebetaling, den ubetalte renten skal ikke akkumuleres eller erstattes med andre former for betaling, og manglende rentebetaling skal ikke utgjøre mislighold av låneavtalen. Videre skal instrumentene kunne nedskrives eller konverteres til ren kjernekapital dersom utsteders dekning av ren kjernekapital faller under et innslagsnivå. Slike egenskaper gjør det vanskelig å vurdere risikoen knyttet til dette produktet, og medfører at fondsobligasjoner må regnes som komplekse finansielle instrumenter.

Siden sommeren 2014 har blant annet European Securities and Markets Authority (ESMA) og britiske og svenske tilsynsmyndigheter advart om risikoen forbundet med investering i fondsobligasjoner.

Det vises for øvrig til Finanstilsynets brev av 4. november 2015, Salg av fondsobligasjoner til forbrukere, som ble sendt til alle norske verdipapirforetak og norske filialer av utenlandske verdipapirforetak.

5.3. Finanstilsynets foreløpige vurderinger
I løpet av 2013, 2014 og de fire første månedene av 2015 solgte Filialen fondsobligasjoner til totalt 86 ikke-profesjonelle kunder. Finanstilsynet gjennomgikk kundedokumentasjonen for alle disse kundene. Foretaket har opplyst om at det har som policy at det skal innhentes nok informasjon til at Filialen skal være i stand til å vurdere egnethet ved ytelse av investeringsråd til alle kunder på meglerbordet, også for kunder som i praksis kun mottar tjenesten ordreformidling.

Kundekategorisering og egnethetsvurdering
I det gjennomgåtte materialet manglet dokumentasjon på kundekategorisering for 12 av kundene (14 %).

For 24 kunder (28 %) var det ikke fremlagt noen egnethetstest. Fire av disse kundene hadde imidlertid fylt ut skjemaet "Opprettelse av kundeforhold, forenklet versjon". På dette skjemaet opplyses at "Denne avtale er en forenklet versjon, kun til bruk for mottak og formidling av ordre i forbindelse med en emisjon/plassering eller lignende situasjon". Finanstilsynet antok at bakgrunnen for denne formuleringen var unntaket i vphl. § 10-11 (6) fra krav om hensiktsmessighetstest ved enkelte tjenester i tilknytning til ikke-komplekse finansielle instrumenter, og påpekte at dette unntaket ikke kan gjøres gjeldende for mottak og formidling av ordre i tilknytning til fondsobligasjoner, da fondsobligasjoner etter Finanstilsynets vurdering er komplekse finansielle instrumenter med derivatelementer. Videre gir vphl. § 10-11 (6) uansett ikke unntak fra kravet i vphl. § 10-11 (4) om å gjennomføre egnethetstest ved investeringsrådgivning eller aktiv forvaltning.
 
Ved gjennomføring av egnethetstest er det blant annet krav om at verdipapirforetaket innhenter opplysninger om, og vurderer, kundens kunnskap og erfaring, jf. vpf. §§ 10-16 (1) litra c og 10-18. Den vurderingen foretaket er pålagt å foreta, skal være individuell og tilpasset, og må blant annet sees i lys av den risiko det tilbudte produktet representerer og den informasjonen foretaket gir til kundene. Etter Finanstilsynets oppfatning må foretaket ta høyde for at jo mer komplekst et produkt er, jo strengere krav må stilles til kundens erfaring og kunnskap, før foretaket kan konkludere med at kunden har nødvendig grunnlag for å forstå risikoen ved det aktuelle produktet. Når det gjelder fondsobligasjoner, må derfor de særegne egenskapene og risikoene knyttet til disse instrumentene reflekteres i testen. Det påhviler foretaket å dokumentere gjennom testen at kunden har nødvendig erfaring og kunnskap til å forstå disse risikofaktorene. Videre må konklusjonen på testen (altså hvorvidt kunden har eller ikke har den nødvendige erfaring og kunnskap med hensyn til det aktuelle produktet), samt de vurderingene som ligger til grunn for denne konklusjonen, loggføres på den enkelte kunde, slik at dette kan etterprøves internt i foretaket og av Finanstilsynet. Finanstilsynet påpekte at det samme gjelder ved gjennomføring av hensiktsmessighetstest.

Kundedokumentasjonen for Filialens fondsobligasjonskunder besto kun av Foretakets generelle kundeprofilskjema. Finanstilsynet stilte i Rapporten spørsmål ved om opplysningene som innhentes gjennom dette generelle skjemaet, ga Filialen tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at kunden hadde nødvendig erfaring og kunnskap til å forstå risikoen knyttet til å investere i et komplekst produkt som fondsobligasjoner. Filialen hadde ikke fremlagt dokumentasjon på at ytterligere opplysninger var blitt innhentet fra kundene. Videre hadde Finanstilsynet ikke mottatt noen form for dokumentasjon på at Filialen faktisk hadde foretatt noen vurderinger på grunnlag av de opplysningene som var innhentet.

Finanstilsynet stilte videre spørsmål ved om ikke fondsobligasjoner burde ha vært vurdert som uegnet i hvert fall for alle kunder som hadde gitt uttrykk for ønske om lav risiko. Basert på en gjennomgang av de utfylte kundeprofilskjemaene, så dette ut til å gjelde 27 kunder (44 % av kundene med utfylt kundeprofilskjema).

På grunnlag av dette var Finanstilsynets foreløpige vurdering at Filialens gjennomføring av kundekategorisering og egnethetstester i mange tilfeller hadde vært mangelfull, samt at Filialen gjennomgående ikke hadde dokumentert hvilke vurderinger som faktisk var blitt gjort som ledd i Filialens egnethetstesting av sine kunder.

Brudd på egne rutiner
Foretakets rutine fra oktober 2014 vedrørende salg av fondsobligasjoner slår fast at dette produktet ikke kan selges til en ikke-profesjonell kunde med mindre kunden oppfyller kravene til å være enten en "high net worth investor" eller en "self-certified sophisticated investor", som nærmere definert i rutinen. En kunde må selv skriftlig bekrefte at han oppfyller de relevante kravene til å tilhøre en av disse kategoriene – det slås uttrykkelig fast i rutinen at det "är inte tillräckligt att "vi vet" att kraven är uppfyllda". Videre presiseres det i rutinen at de ordinære kravene til hensiktsmessighetstest og egnethetstest gjelder i tillegg til kravet om særskilt egenerklæring.

Til tross for at flere av kundene i utvalget hadde handlet fondsobligasjoner etter at den nevnte rutinen trådte i kraft, omfattet den fremlagte kundedokumentasjonen ingen egenerklæringer som forutsatt i rutinen. Det fremsto derfor som at Filialen ikke hadde overholdt Foretakets rutiner på dette punkt.

5.4. Foretakets kommentarer
Foretaket deler Finanstilsynets syn om at fondsobligasjoner er sammensatte finansielle instrumenter som krever at kunden har kunnskap og erfaring utover det en gjennomsnittlig ikke-profesjonell kunde normalt har. Foretaket påpeker imidlertid at kompleksiteten for fondsobligasjoner i det norske markedet har økt de siste årene, og mener at det norske verdipapirmarkedets praksis og oppfatning frem til utenlandske tilsynsmyndigheter kom med sine anbefalinger sommer/høst 2014, var at fondsobligasjoner i norske sparebanker var et produkt med moderat risiko.

Foretaket opplyser om at Filialens intensjon fra høsten 2014 har vært å følge de anbefalinger som britiske og svenske myndigheter har kommet med. Dette innebærer at Filialen har villet legge seg på en linje der produktet, i tillegg til å tilbys kvalifiserte motparter og profesjonelle investorer, også kan tilbys såkalte high net worth investors eller sophisticated investors (heretter omtalt som HNI-kunder) som er egnet for å investere i fondsobligasjoner. Foretaket fremholder i denne sammenheng at fondsobligasjoner ikke er eller vil bli solgt til "retail"-segmentet.

Foretaket medgir at det foreligger mangler i kundedokumentasjonen oversendt til Finanstilsynet, men fremholder at flere av de aktuelle kundene likevel er blitt kategorisert i Filialens kundebehandlingssystem. Foretaket erkjenner dessuten at dokumentasjonen på at kunden er blitt opplyst om sin kategorisering, i flere tilfeller ikke er god nok.

Det er Filialens oppfatning at de 86 fondsobligasjonskundene som er kategorisert som ikke-profesjonelle, "i en viss grad" er HNI-kunder, og flere av disse har et investeringsmål som passer med produktet. Foretaket erkjenner imidlertid at en del av de 86 kundene har angitt "lav risiko" i kundeprofilskjemaet, og at fondsobligasjoner, basert på dette punktet alene, tilsynelatende ikke er et egnet produkt for disse kundene. Filialen er likevel av den oppfatning at kundeprofilskjemaene for en del av disse kundene "ikke reflekterer den handelsstrategi, reelle risikotoleranse og tidshorisont Filialen har erfart at disse kundene reelt sett har". De aktuelle kundene har også en gjennomgående sterk finansiell stilling, og det foreligger ingen kundeklager. Filialen "legger derfor til grunn at [fondsobligasjoner] har vært et egnet produkt for de fleste av disse kundene".

Foretaket anser det imidlertid som en klar svakhet at Filialen ikke i tilstrekkelig grad kan dokumentere den vurdering som er gjort. Dette er en brist i Filialens arbeid med dokumentasjon som Foretaket opplyser om at tas meget alvorlig.

Foretaket erkjenner også at noe har sviktet ved innføringen i oktober 2014 av ny rutine for salg av fondsobligasjoner. Rutinen er ikke blitt godt nok kommunisert eller implementert på Filialens rentebord, noe som har medført at rutinen ikke er fulgt ved kundekontakt.

Foretaket understreker at det tar de omtalte forholdene meget alvorlig. Det er i denne sammenheng vedtatt innføring av en rekke nye rutiner og tiltak ved Filialen, herunder blant annet følgende:

• Meglerapparatet har mottatt påminnelser om kravet til god forretnings- og meglerskikk, herunder plikten til løpende å vurdere hensiktsmessighet og egnethet ved enhver handel. Det er også presisert overfor meglerne at fondsobligasjons-rutinen fra oktober 2014 gjelder.
• Skjemaet for kundeklassifisering er gjennomgått og endret, blant annet slik at det er lagt til en egen rubrikk for hybridprodukter.
• Alle meglere skal innen kort tid gjennomføre obligatorisk etterutdannelse med fokus på kundehåndtering og interessekonflikter.
• Før Rapporten ble mottatt, var det vedtatt å ta i bruk et nytt kundebehandlingssystem. Dette systemet vil blant annet sikre bedre oversikt over og enklere tilgang til registrerte kundedata, samt møte nye reguleringer i MiFID II. Det arbeides i forbindelse med dette også med å stenge et større antall kunder som er inaktive eller hvor kundedokumentasjonen ikke er tilfredsstillende.
• Tre prosjekter igangsettes i Filialen for å forbedre og kvalitetssikre arbeidet rundt blant annet kundeetablering og  kontroll, klassifisering, egnethetstesting og hvitvaskingsdokumentasjon, samt videreutvikle funksjonaliteten i kundebehandlingssystemet.
• Som et resultat av større ressurser vil compliance-avdelingen i større grad kunne utføre kontroller av kundeetablering, kundeklassifisering og faktisk gjennomførte transaksjoner.

5.5. Finanstilsynets endelige merknader
Det er Finanstilsynets konklusjon at Filialen overfor flere kunder har overtrådt reglene om kundekategorisering i vpf. § 10-1 og reglene om egnethetsvurdering i vphl. § 10-11 (4), jf. vpf. §§ 10-16 og 10-18. Begge regelsett er sentrale for å sikre den kundebeskyttelsen særlig ikke-profesjonelle investorer skal nyte godt av, og Finanstilsynet ser alvorlig på disse overtredelsene. Finanstilsynet finner det også kritikkverdig at Filialen gjennomgående har unnlatt å følge Foretakets rutine for salg av fondsobligasjoner, og bemerker i denne sammenheng at også denne rutinen har kundebeskyttelse som formål.

Finanstilsynet legger til grunn at verdipapirforetak ved ytelse av investeringsrådgivning må kunne dokumentere at det er foretatt en reell og fullstendig egnethetsvurdering i henhold til vphl. § 10-11 (4). Selv om form og omfang av dokumentasjonen må tilpasses investeringsrådgivningens art og omstendighetene for øvrig, er det i utgangspunktet ikke tilstrekkelig kun å dokumentere at foretaket har innhentet opplysningene som etter vpf. §§ 10-16 og 10-18 skal ligge til grunn for en egnethetsvurdering. Selve vurderingen som er foretatt på grunnlag av de innhentede opplysningene, må også dokumenteres. Filialen har gjennomgående unnlatt å gjøre dette. Videre har Filialen unnlatt å innhente oppdaterte kundeprofilskjemaer eller på annen måte oppdatere kundedokumentasjonen i tilfeller hvor det over tid har vist seg at foreliggende skjema "ikke reflekterer den handelsstrategi, reelle risikotoleranse og tidshorisont Filialen har erfart at disse kundene reelt sett har". Finanstilsynet ser alvorlig på disse gjennomgående svakhetene i Foretakets dokumentasjonspraksis.

Finanstilsynet tar til etterretning at det i etterkant av det stedlige tilsynet er gjennomført en rekke tiltak i Filialen for å avhjelpe situasjonen.

6. God forretningsskikk – Inflatering av ordre

6.1. Rettslig utgangspunkt
Verdipapirforetak skal utøve sin virksomhet i samsvar med kravene til god forretningsskikk, jf. vphl. § 10-11. Etter vphl. § 10-11 (1) skal verdipapirforetak som et overordnet prinsipp påse at kundenes interesser og markedets integritet ivaretas på beste måte.

6.2. Finanstilsynets foreløpige vurderinger
Som ledd i det stedlige tilsynet lyttet Finanstilsynet gjennom opptak av et utvalg samtaler mellom Filialens meglere og kunder. I denne forbindelse kom Finanstilsynet over en samtale som Finanstilsynet oppfattet dithen at megler, på eget initiativ og uten å konferere med kunden, hadde økt størrelsen på kundens ordre i den pågående emisjonen i et norsk selskap notert på Oslo Børs, i den hensikt å oppnå et endelig tildelingsbeløp på det nivået megler antok at kunden ønsket.

Finanstilsynet ga i Rapporten uttrykk for at det anser at et verdipapirforetaks inflatering eller medvirkning til inflatering av en kundes ordre i den hensikt å øke kundens tildeling i en overtegnet emisjon på bekostning av øvrige deltagere i emisjonen generelt vil være i strid med kravet til god forretningsskikk, jf. vphl. § 10-11 (1). En slik fremgangsmåte må anses å være til skade både for markedets integritet og for øvrige kunders interesser.[1]  Finanstilsynets foreløpige vurdering var derfor at Filialen i dette tilfellet hadde overtrådt bestemmelsen i vphl. § 10-11 (1).

Videre har et verdipapirforetak ikke anledning til å legge inn ordre på vegne av en kunde, uten at det på forhånd har mottatt instruks eller innhentet aksept fra kunden for den aktuelle ordren. Eventuelt kan foretaket handle på generell fullmakt fra kunden, men bare dersom det er inngått avtale om aktiv forvaltning. I dette tilfellet fremsto det for Finanstilsynet som at hverken spesifikk instruks eller generell fullmakt fra kunden forelå, og at Filialen dermed hadde lagt inn ordre på vegne av kunden uten å være berettiget til å gjøre det.

6.3. Foretakets kommentarer
I Tilsvaret påpeker Foretaket at Filialen, både generelt og i den konkrete saken, ser meget alvorlig både på at meglere forsøker å gi kunder mulighet til å inflatere ordre, og at megler endrer ordre uten at kunde er informert om dette. Det fremgår klart av Filialens rutiner at slik adferd ikke er akseptabel. Foretaket fremhever videre at det er Filialens avdeling for corporate finance, som sitter bak låste dører, som håndterer føringen av ordreboken i forbindelse med emisjoner, nettopp for å unngå at meglerne har detaljert informasjon om ordreboken.

Med hensyn til den konkrete saken, gjør Foretaket oppmerksom på at den aktuelle megleren ikke lenger er ansatt i Filialen. Filialen er videre av den oppfatning at hendelsen som omtales i Rapporten, er et enkeltstående tilfelle og ikke et uttrykk for praksis på meglerbordet. Compliance-avdelingen har foretatt kontroller av gjennomførte emisjoner og har ikke funnet andre eksempler på slik adferd. Filialen vil fortsette å gjennomføre kontroller ved emisjoner, blant annet for å sikre at inflatering av ordre ikke skjer.

6.4. Finanstilsynets endelige merknader
Finanstilsynet ser alvorlig på den omtalte overtredelsen, men tar til etterretning Foretakets vurdering av at dette var et enkeltstående tilfelle av at en enkeltmegler ikke overholdt Filialens rutiner.

7. Diskresjonær kundebehandling

7.1. Rettslig utgangspunkt
Etter vphl. § 2-1 (1) nr. 4 er aktiv forvaltning av investorers portefølje av finansielle instrumenter på individuell basis og etter investors fullmakt en konsesjonsbelagt investeringstjeneste. Etter vphl. § 9-24 (1) kan EØS-foretak yte konsesjonsbelagte investeringstjenester i Norge gjennom filial uten å inneha tillatelse etter vphl. § 9-1, forutsatt at Finanstilsynet har mottatt melding om dette fra myndighetene i foretakets hjemstat, jf. vphl. § 9-24 (2).

7.2. Filialens tilbud av investeringstjenester
Foretaket har tillatelse fra Finansinspektionen i Sverige til å yte en rekke investeringstjenester, herunder aktiv forvaltning, og har meldt at Filialen vil yte alle disse investeringstjenestene i Norge. I forbindelse med det stedlige tilsynet har Foretaket imidlertid opplyst om at Filialen likevel ikke tilbyr tjenesten aktiv forvaltning til sine kunder.

7.3. Finanstilsynets foreløpige vurderinger
Som ledd i det stedlige tilsynet foretok Finanstilsynet stikkprøvekontroll av kommunikasjon mellom Filialens meglere og kunder. I denne sammenheng kom Finanstilsynet over enkelte e-poster og tekstmeldinger med instrukser fra kunde til megler om å utføre transaksjoner på vegne av kunde med en høy grad av diskresjon for megler. De påpekte forholdene gjaldt tre ulike kunder og to meglere, og gikk ut på at megler gjennomførte transaksjoner for kunden på grunnlag av følgende e-poster/SMS fra kunde (gjengitt her i utdrag):

• Tilfelle A: "Kan du selge for 100 tkr av det du synes passer best"
• Tilfelle B: "Rentene på høyrentekontoen min … er nå så lav at jeg ber deg investere de 300 000,- som jeg har overført til den kontoen du disponerer for meg … Ring meg gjerne for videre diskusjon."
• Tilfelle C: "Jeg er ikke på telefonen før kl. 14:00 i morgen. Du får gjøre kjøp og salgene som jeg trenger."

Finanstilsynets foreløpige vurdering var at Filialen i disse tilfellene hadde ytet investeringstjenesten aktiv forvaltning, jf. vphl. § 2-1 (1) nr. 4, til tross for at Filialen har opplyst om at den ikke tilbyr denne tjenesten, og uten at det var inngått avtale med de aktuelle kundene om ytelse av denne tjenesten.

7.4. Foretakets kommentarer
Foretaket bekrefter at aktiv forvaltning ikke er en investeringstjeneste som tilbys Filialens kunder, og slår fast at brudd på dette anses alvorlig av Foretaket.

Foretaket påpeker at det fremgår klart av Filialens rutiner at handel på vegne av kunder skal skje etter at ordre er inngitt. Rutinene angir spesifikt hvilke krav som stilles til en fullstendig ordre, og presiserer at en ufullstendig ordre ikke skal gjennomføres.

Når det gjelder tilfelle A og B (som begge gjaldt samme megler), medgir Foretaket at ordrene mangler spesifikasjon i henhold til Filialens rutiner, og at dette innebærer at det er gjennomført ordre med mangelfulle instruksjoner fra kunde. Foretaket er imidlertid av den oppfatning at disse tilfellene ikke innebærer ytelse av investeringstjenesten aktiv forvaltning, men "gjennomføring av ufullstendige kundeordre". Foretaket konstaterer likevel at megler har brutt Filialens rutiner, og understreker at Foretaket ser alvorlig på dette.

Når det gjelder tilfelle C, deler Foretaket Finanstilsynets syn på at det dreier seg om investeringstjenesten aktiv forvaltning. Foretaket presiserer at det ser meget alvorlig på dette, og har redegjort overfor Finanstilsynet for konkrete tiltak som er gjennomført som en konsekvens av denne episoden.

Foretaket understreker at det oppfatter forholdene nevnt i Rapporten som engangstilfeller hvor ansatte har foretatt handlinger som ligger utenfor deres fullmakter, og som er i strid med Filialens rutiner. Foretaket fremholder at det ikke foreligger ikke opplysninger som tyder på at nevnte forhold er et omfattende eller gjentatt problem i Filialen.

7.5. Finanstilsynets endelige merknader
Finanstilsynets vurdering er at instruksen fra kunden i hvert av de tre refererte tilfellene overlater såpass betydelige elementer av investeringsbeslutningen til megler at megler, ved å utføre transaksjoner på grunnlag av disse instruksene, har krysset grensen til investeringstjenesten aktiv forvaltning, jf. vphl. § 2-1 (1) nr. 4. Finanstilsynet ser alvorlig på at Filialen dermed har ytet en investeringstjeneste som den ikke har ment å tilby, og som det ikke har vært inngått avtale om. Finanstilsynet tar imidlertid til etterretning Foretakets vurdering av at dette dreier seg om enkeltstående tilfeller hvor to meglere ikke har overholdt Filialens rutiner, samt Foretakets redegjørelse for de konkrete tiltakene som er gjennomført i denne forbindelse.

8. Dokumentasjon og registrering av ordre og transaksjoner

8.1. Rettslig utgangspunkt
Det følger av vphl. § 9-11 (1) nr. 7, jf. kommisjonsforordning (EF) nr. 1287/2006 (forordningen) art. 7 og 8, jf. vpf. § 15-1, at verdipapirforetak skal sørge for listeføring av alle investeringstjenester, herunder alle ordre og utførte transaksjoner, som skal være minst så fyllestgjørende at Finanstilsynet kan kontrollere om de regler Finanstilsynet har ansvar for, er overholdt. Finanstilsynet skal ha tilgang til og føre tilsyn med lister ført av norske filialer av utenlandske verdipapirforetak, jf. vphl. § 9-11 (1) nr. 7. Det følger av forordningens art. 7 og 8 at foretaket skal registrere alle ordre og utførte transaksjoner, og forordningen stiller opp konkrete krav til hvordan en ordre og en transaksjon skal dokumenteres.

Det følger videre av vpf. § 10-31 at verdipapirforetak skal foreta lydopptak av alle telefonsamtaler i tilknytning til ytelse av investeringstjenester og etablere betryggende rutiner for dokumentasjon av kommunikasjon gjennom andre kommunikasjonskanaler når disse benyttes i tilknytning til ytelse av investeringstjenester.

8.2. Finanstilsynets foreløpige vurderinger
Som ledd i det stedlige tilsynet foretok Finanstilsynet stikkprøvekontroll av kundekommunikasjon og ordre-/transaksjonslogger for utvalgte meglere i utvalgte perioder. Finanstilsynet avdekket i dette materialet flere tilfeller hvor registrert ordre ikke var dokumentert med lydopptak eller elektronisk kommunikasjon. Det ble også avdekket flere tilfeller hvor avgitt ordre eller avmeldt transaksjon i lydopptak ikke ble gjenfunnet i ordre-/transaksjonslogg.

Finanstilsynet presiserte i Rapporten at enhver ordre skal dokumenteres og registreres i ordrejournalen umiddelbart ved mottak, og at påfølgende endringer, hel eller delvis ordreutførelse eller kanselleringer deretter skal registreres og lagres tilsvarende. Ordrens/transaksjonens historikk skal fremkomme i sin helhet i foretakets ordre-/transaksjonslogg. Finanstilsynet påpekte at Filialen ikke så ut til å ha sørget for dette i de aktuelle tilfellene spesifisert i Rapporten.

8.3. Foretakets kommentarer
Foretaket opplyser om at Filialen ved en fornyet gjennomgang har funnet dokumentasjon på de aller fleste av ordrene og transaksjonene vist til i Rapporten. Det mangler imidlertid ordredokumentasjon med hensyn til en rekke transaksjoner utført av én megler for én kunde (samme megler og kunde som i tilfelle C under punkt 7.3 over). Foretaket presiserer at det ser meget alvorlig på dette, og har redegjort overfor Finanstilsynet for konkrete tiltak som er gjennomført som en konsekvens av disse forholdene. I tillegg mangler det ordredokumentasjon for ett annet enkelttilfelle. 

Foretaket påpeker avslutningsvis at manglende dokumentasjon i all hovedsak er knyttet til én megler for én kunde, og at manglende ordre derfor ikke synes å være et systematisk eller generelt problem i Filialen.

8.4. Finanstilsynets endelige merknader
Finanstilsynet tar Foretakets opplysninger i Tilsvaret til etterretning, men understreker viktigheten av god listeføring og dokumentasjon ved all ytelse av investeringstjenester.

9. Kundekontroll og tiltak mot hvitvasking mv.

9.1. Rettslig utgangspunkt
Verdipapirforetak er rapporteringspliktige etter lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv., jf. hvvl. § 4 nr. 6. Filialer av utenlandske foretak omfattes også av loven, jf. § 3. Rapporteringspliktige skal i henhold til § 5 foreta kundekontroll etter §§ 6 til 13 og løpende oppfølging etter § 14. Kundekontroll og løpende oppfølging skal foretas på grunnlag av en vurdering av risiko for transaksjoner med tilknytning til utbytte av straffbare handlinger eller forhold som rammes av straffeloven §§ 147 a, 147 b, 147 c eller 147 d, der risikoen vurderes ut fra type kunde, kundeforhold, produkt eller transaksjon, jf. hvvl. § 5. I situasjoner som etter sin art innebærer høy risiko, skal verdipapirforetaket ut fra en risikovurdering anvende andre kontrolltiltak i tillegg til de "ordinære" tiltakene som følger av hvvl. §§ 5 til 14, jf. hvvl. § 15.

Rapporteringspliktige skal foreta kundekontroll blant annet ved etablering av kundeforhold og ved transaksjon som gjelder NOK 100 000 eller mer, for kunde som den rapporteringspliktige ikke har et etablert kundeforhold til, jf. hvvl. § 6 første ledd nr. 1 og 2. Det følger av hvvl. § 9 at kundekontrollen som hovedregel skal gjennomføres før etablering av kundeforhold eller utføring av transaksjon.

I henhold til hvvl. § 7 første ledd omfatter kundekontrollen registrering av kundeopplysninger som nevnt i hvvl. § 8, bekreftelse av kundens identitet på grunnlag av gyldig legitimasjon, bekreftelse av identiteten til reelle rettighetshavere på grunnlag av egnede tiltak, og innhenting av opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art. Hvvl. § 22 første ledd slår fast at kopier av dokumenter benyttet i forbindelse med kundekontroll som nevnt i § 7, samt registrerte opplysninger som nevnt i § 8, normalt skal oppbevares i fem år etter at kundeforholdet er avsluttet eller transaksjonen er gjennomført.

Gyldig legitimasjon for fysisk person er blant annet original av dokumenter som inneholder fullt navn, navnetrekk, fotografi og fødselsnummer eller D-nummer, jf. forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. (hvitvaskingsforskriften) § 5 første ledd. Dersom bekreftelse av en fysisk persons identitet skal skje på grunnlag av fysisk legitimasjon uten vedkommendes personlige fremmøte i tråd med hvvl. § 7 fjerde ledd, kan bekreftet kopi av godkjente legitimasjonsdokumenter benyttes, jf. hvitvaskingsforskriften § 5 tredje ledd. Det skal i slike tilfeller fremlegges ytterligere dokumentasjon som bekrefter vedkommendes identitet, jf. hvvl. § 7 fjerde ledd. Dersom kunden er en juridisk person, skal identiteten til den som handler på vegne av kunden, bekreftes på grunnlag av gyldig legitimasjon, jf. hvvl. § 7 annet ledd. Gyldig legitimasjon for juridisk person registrert i Foretaksregisteret er firmaattest som ikke er eldre enn 3 måneder, jf. hvitvaskingsforskriften § 7 første ledd.

9.2. Finanstilsynets foreløpige vurderinger
Filialen har en detaljert hvitvaskingsrutine (heretter omtalt som rutinen) som blant annet inneholder bestemmelser om kontroll av legitimasjonsdokumenter og registrering av opplysninger, samt beskrivelser av hvordan kundekontrollen for øvrig skal gjennomføres.

Finanstilsynet gjennomgikk kundedokumentasjon knyttet til et utvalg av Filialens kunder. Gjennomgangen avdekket større eller mindre mangler ved kundekontrollen av nesten samtlige av de 118 kundene i utvalget.

Gjennomgående mangler
Typiske avdekkede forhold ved kundekontrollen for kundene i utvalget besto av følgende:

• Kopi av legitimasjon forelå ikke
• Kopi av legitimasjon var uleselig og/eller bilde var utydelig
• Bekreftelse av kopi av legitimasjon var mangelfull (se nærmere om dette nedenfor)
• Firmaattest var ikke innhentet, eller innhentet firmaattest var eldre enn tre måneder på tidspunktet for kundekontroll
• Identiteten til fysisk person som handler på vegne av kunde som er juridisk person var ikke bekreftet 
• Informasjon om reelle rettighetshavere var ikke innhentet

Bekreftelser av kopier av legitimasjonsdokumenter var gjennomgående svært mangelfulle. Ofte består "bekreftelsen" av en uleselig signatur, uten ytterligere opplysninger om den som har forestått bekreftelsen, som for eksempel angivelse av navn med blokkbokstaver, stilling/yrkestittel og arbeidsgiver, som kreves av rutinen. På grunn av dette er det i mange tilfeller høyst uklart om det er en ansatt i Filialen eller en tredjeperson som har påført bekreftelsen. I tilfeller hvor det er en tredjeperson, er det ofte ikke mulig å bedømme om denne personen tilfredsstiller de spesifikke kravene i rutinen om hvilke yrkesgrupper som er kvalifisert til å bekrefte kopier. Dato for bekreftelsen er også svært ofte ikke angitt. Videre foreligger mange kopier utelukkende i et format som tyder på at de er mottatt på telefaks eller som vedlegg til e-post, noe som tyder på at kravet i rutinen om at original i slike tilfeller skal ettersendes, ikke er overholdt.

Når det gjelder bekreftelse av hvorvidt kunden er en "politisk eksponert person" (PEP), jf. hvvl. § 15 og hvitvaskingsforskriften § 11, bemerket Finanstilsynet at Filialens rutiner er noe uklare med hensyn til om dette også skal innhentes fra norske kunder, men en fotnote i rutinen synes å bekrefte at dette i utgangspunktet skal innhentes fra alle kunder. Videre synes rutinens definisjonen av "Høy risiko" å forutsette at det også undersøkes hvorvidt reelle rettighetshavere er PEP-er. Basert på Finanstilsynets gjennomgang fremsto det uansett som klart at Filialens praksis på dette området har vært svært inkonsekvent.

Filialen opererer med et internt kundegodkjenningsskjema, hvor kunden blant annet skal tildeles en av følgende klassifiseringer: "Lav risk", "Normal risk (oppmøte)", "Høy risk (ikke oppmøte)" og "Høy risk (reell)". Klassifiseringen "Høy risk (ikke oppmøte)" benyttes for kundeforhold som i utgangspunktet innebærer normal risiko, men som er opprettet uten fysisk møte med kunden (eller kundens representant, når det gjelder juridiske personer). Til tross for at sistnevnte klassifisering forekommer hyppig i utvalget, fremstår det ikke for Finanstilsynet som at dette har hatt noen praktiske konsekvenser for hvordan kundekontrollen utføres overfor disse kundene.

Særskilt om utenlandske kunder
For en utenlandsk kunde (et selskap registrert i Cayman Islands) avdekket Finanstilsynets gjennomgang flere forhold:

• En kontaktperson representerer og signerer for kunden, men hans rett til å representere selskapet synes ikke å være dokumentert. Det var riktignok fremlagt en begrenset fullmakt utstedt av selskapet til fordel for denne kontaktpersonen, men denne fullmakten synes å ha utløpt to år før opprettelsen av kundeforholdet, og innholdet av fullmakten synes for øvrig heller ikke å dekke kundeforholdet med Filialen.
• Informasjon om reelle rettighetshavere var ikke innhentet. Det var fremlagt dokumenter som opplyste om at to personer eier sine respektive aksjer som "nominee and trustee" for en navngitt tredjeperson, men det fremgikk ikke hvorvidt det var utstedt flere aksjer i kunden utover dette.
• I Filialens kundegodkjenningsskjema var kunden klassifisert som "Høy risk (ikke oppmøte)", dvs. et kundeforhold som i utgangspunktet innebærer normal risiko, men som er opprettet uten fysisk oppmøte. I henhold til rutinen skal imidlertid blant annet kundeforhold og transaksjoner med tilknytning til skatteparadiser i utgangspunktet vurderes som (reell) høy risiko. Rutinen inneholder ingen liste over jurisdiksjoner som regnes som skatteparadiser, men Finanstilsynet bemerket at dets klare inntrykk var at Cayman Islands rutinemessig inkluderes på ulike oversikter over skatteparadiser. I tillegg hadde denne kunden, som påpekt over, "nominee shareholders", noe som er fremhevet av Financial Action Task Force (FATF) som et moment som tilsier høy risiko.[2]  Finanstilsynet stilte på bakgrunn av dette spørsmål ved om ikke denne kunden skulle vært klassifisert som en reell høyrisiko-kunde, med de konsekvenser dette ville ha for kundekontroll og løpende oppfølging, jf. hvvl. § 15.

Finanstilsynet gjennomgikk kundedokumentasjonen for ytterligere ti kunder som er utenlandske juridiske personer. Følgende er en oppsummering av Finanstilsynets funn:

• Ikke for noen av kundene var det fremlagt skjema for opprettelse av kundeforhold, kundeavtale eller tilsvarende dokumenter fylt ut av kunden. Dette innebærer blant annet at det ikke forelå informasjon innhentet fra kunden om PEP-status eller reelle rettighetshavere.
• For samtlige kunder manglet enhver informasjon om og identifikasjon av hvilken eller hvilke fysiske personer som faktisk representerte kunden overfor Filialen ved opprettelsen av kundeforholdet. Det forelå dessuten ingen eller svært begrenset informasjon om og dokumentasjon av hvem som er legitimert til å representere kunden.
• Kundegodkjenningsskjema var fremlagt for kun tre av kundene. Alle disse tre kundene (hvorav én var hjemmehørende i Cayman Islands) var klassifisert som "Høy risk (ikke oppmøte)". For øvrige syv kunder (herunder ytterligere én hjemmehørende i Cayman Islands), forelå ingen risikoklassifisering. Finanstilsynet viste i denne sammenheng til drøftelsen gjengitt over om klassifiseringen av en annen kunde hjemmehørende i Cayman Islands.
• Det forelå i meget varierende grad dokumentasjon som kan sies å tilsvare en firmaattest for et norsk selskap (som ikke skal være eldre enn tre måneder på tidspunktet for kundekontrollen). For seks av kundene forelå kopi av "certificate of formation" eller tilsvarende, men disse inneholdt svært begrenset informasjon og henviste dessuten kun til forholdene ved stiftelsestidspunktet, som ofte var mange år forut for opprettelsen av kundeforholdet. Videre var det for seks av kundene fremlagt kopi av varierende (for det meste svært korte) utdrag av et skjema benyttet av amerikanske tilsynsmyndigheter i forbindelse med registrering av investeringsrådgivere.
• For enkelte av kundene i utvalget var det vanskelig å fastslå basert på fremlagt dokumentasjon hvilken eller hvilke av de juridiske personene i en fondsstruktur som faktisk hadde inngått kundeforhold med Filialen.
• Til tross for at mange av kundene i utvalget syntes å ha en forholdsvis lik profil, var det stor variasjon i omfanget og innholdet av informasjonen og dokumentasjonen som var innhentet ved opprettelsen av kundeforholdet. Innhentingen fremsto derfor for Finanstilsynet som lite planmessig og konsekvent.
   

Oppsummering
Finanstilsynets gjennomgang avdekket en lang rekke forhold som tydet på at Filialens kundekontroll har vært mangelfull, i strid med hvvl. § 7, jf. hvitvaskingsforskriften §§ 5 og 7, og i strid med Filialens egne rutiner.  Det fremsto videre som at Filialen hadde hatt et lite bevisst forhold til risikoklassifisering og ikke i tilstrekkelig grad hadde vurdert og tatt hensyn til graden av risiko ved de ulike kundeforhold, jf. hvvl. §§ 5 og 15. 

Basert på dette var det Finanstilsynet foreløpige vurdering at Filialens kundekontroll ikke hadde vært i samsvar med kravene i hvitvaskingsloven, hvitvaskingsforskriften og Filialens egne rutiner. Finanstilsynet ga uttrykk for at dette tydet på manglende fokus og bevissthet fra Filialens side rundt viktigheten av kundekontroll og tiltak mot hvitvasking.

9.3. Foretakets kommentarer
Foretaket opplyser om at det har foretatt en fornyet gjennomgang av kundedokumentasjonen for de 118 kundene i Finanstilsynets utvalg. Gjennom dette har Foretaket for enkelte kunder funnet ytterligere dokumentasjon som ikke var blitt oversendt Finanstilsynet, og Foretaket har også på enkelte andre punkter kommentarer til Finanstilsynets påpekninger med hensyn til enkeltkunder. Etter Foretakets oppfatning er dokumentasjonen for 29 av kundene i utvalget helt uten mangler. Når det gjelder de 11 utenlandske kundene i utvalget, deler Foretaket Finanstilsynets vurdering av at dokumentasjonen for disse er for svak.

Foretaket erkjenner at det foreligger gjentatte brudd på regelverket rundt kundeetablering og dokumentasjon av hvitvaskingsarbeid, og understreker at det tar dette meget alvorlig. Videre deler Foretaket Finanstilsynets oppfatning om at kunder som er klassifisert med høy risiko med hensyn til hvitvasking, må følges med særlig aktsomhet, og erkjenner at Filialens oppfølgning kunne vært bedre.  

Foretaket opplyser om at en rekke tiltak er iverksatt. Blant annet har Foretaket tatt i bruk et nytt CRM-system, og i denne forbindelse blir ikke-aktive kunder stengt for handel, og det blir gjort en gjennomgang av dokumentasjonen for aktive kunder. I denne forbindelse er blant annet 45 av de 107 norske kundene og 9 av de 11 utenlandske kundene i Finanstilsynets utvalg stengt for handel, og oppdatert dokumentasjon er innhentet for en rekke av de gjenværende kundene. Det er også igangsatt flere andre hvitvaskingsrelaterte prosjekter i Foretaket og Filialen, og i denne sammenheng vil det blant annet bli opprettet en stilling øremerket til hvitvaskingsarbeid og nedsatt en egen kundekontroll-gruppe. Arbeidet vil også omfatte en gjennomgang og oppdatering av Filialens rutiner.

9.4. Finanstilsynets endelige merknader
Finanstilsynet finner det svært kritikkverdig at Filialens kundekontroll ikke har vært i samsvar med kravene i hvitvaskingsloven, hvitvaskingsforskriften og Filialens egne rutiner. Finanstilsynet tar imidlertid til etterretning at det er blitt igangsatt omfattende tiltak for å avhjelpe situasjonen.

For Finanstilsynet  

Geir Holen
seksjonssjef                                                                                   Roy V. Halvorsen
                                                                                                            tilsynsrådgiver

----------------------
FOTNOTER:
[1] Når det gjelder øvrige kunders interesser, vil Finanstilsynet bemerke at en slik fremgangsmåte også kan være i strid med lovens bestemmelser om interessekonflikter, jf. vphl. §§ 10-10 og 9-11 (1) nr. 2. Som filial av EØS-foretak er Filialen imidlertid ikke underlagt disse bestemmelsene, jf. punkt 2 over, så det må eventuelt være opp til Finansinspektionen å vurdere dette etter tilsvarende svenske bestemmelser.

[2] FATFs vurdering på dette punkt er blant annet gjengitt i Finanstilsynets Rundskriv 8/2009.