Søk Søk
Forside Nyhetsarkiv Rundskriv om finansagenter

Rundskriv

Rundskriv om finansagenter

Rundskrivet gjelder for: 

  • Banker
  • Finansieringforetak
  • Kredittforetak
  • Forsikringsforetak
  • Pensjonsforetak
  • Filialer i Norge av utenlandske finansforetak (NUF)

Kapittel   Innhold
1   Finansagenters forhold til finansforetaksloven
2   Oppgaver finansagenter kan utøve
3   Register over finansagenter
4   Finansagenters bruk av underagenter
5   Distribusjon av rundskrivet

1  Finansagenters forhold til finansforetaksloven

Finansforetak som har tillatelse til å drive finansieringsvirksomhet kan ha finansagenter. Dette vil f.eks. omfatte banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Rundskrivet vil også omfatte utenlandske finansforetak som kan drive virksomhet i Norge gjennom filial.

Betalingsforetak/e-pengeforetak vil i gitte situasjoner kunne tilby kreditt. Bruk av agenter er regulert i lov/forskrift for denne type virksomhet og de vil derfor falle utenfor anvendelsesområdet for rundskrivet.

Hva som er å anse som finansieringsvirksomhet er definert i finansforetaksloven, lov 10. april 2015 nr. 17, i § 2-1 annet ledd.

Finansavtaleloven, lov 25. juni 1999 nr. 46, regulerer tre ulike typer mellommenn som har ulike roller i forbindelse med finansiering. Dette er lånemeglere (låneformidlere), finansagenter og finansrådgivere. Låneformidlere og finansagenter reguleres også av finansforetaksloven. Finansavtaleloven forvaltes av Justisdepartementet, mens finansforetaksloven forvaltes av Finansdepartementet/Finanstilsynet.

Låneformidling (lånemegling) er finansieringsvirksomhet, og er nærmere regulert i finansforetaksloven § 2-18. Låneformidlingsforetak skal melde fra om virksomheten til Finanstilsynet. Låneformidlere skal fungere som upartiske mellommenn og på betryggende måte ivareta både låntakernes og långivernes interesser. Finanstilsynet har gitt en veiledning om låneformidling gjennom lånebasert folkefinansiering (crowdfunding) i rundskriv 10/2017.

En finansrådgiver er kundens medhjelper og er regulert i finansavtalelovens kapittel 6 III. Finansrådgivere kan ikke annonsere med konkrete lånetilbud eller med formidling av lån/garantier. Slike rådgivere skal bare virke som veiledere ut fra sitt kjennskap til markedet og skal utelukkende betales av kunden. Finanstilsynet forutsetter derfor at finansforetakene ikke honorerer finansrådgivere for innsendte lånesøknader, da dette må anses som agentvirksomhet, se punkt 2.

En finansagent er lånetilbyders medhjelper, og handler således på vegne av foretaket de representerer. Det er foretakets ansvar å påse at deres agenter opptrer i samsvar med foretakets egne plikter. Finansforetaket vil være fullt ut ansvarlig for finansagentens virksomhet for foretaket.

2  Oppgaver finansagenter kan utøve

Finanstilsynet legger til grunn at finansagenten kan utføre følgende oppgaver/plikter uten at dette utløser krav om at finansagenten må ha egen konsesjon som finansforetak eller betalingsforetak:

  • Virksomheten består i å bistå med utfylling og oversendelse av lånesøknader (og eventuelt garantisøknader) til finansforetak som driver virksomhet i Norge.

  • Finansagenten får kun vederlag fra det finansforetaket agenten representerer, jf. finansavtaleloven § 88. Finansagenten kan ikke motta noe vederlag fra kunden.

  • Virksomheten kan ikke drive med pengeoverføring eller yte andre betalingstjenester etter finansavtaleloven § 11 første ledd, verken ved utbetalingen av lånet eller ved betaling av renter, avdrag eller garantiprovisjoner. Finansagenten kan uten hinder av finansavtaleloven § 11 første ledd likevel fakturere og motta oppgjør på vegne av finansforetaket hvis finansforetaket har gitt agenten fullmakt til dette. Dette forutsetter at kunden betaler med befriende virkning til finansagenten slik at banken ikke kan gjøre misligholdsbeføyelser overfor lånekunden, hvis denne har betalt rettidig til finansagenten. Hvis finansforetaket lar en finansagent stå for mottak av lånekunders innbetalinger, må finansforetaket foreta en kredittvurdering av finansagenten og risikoeksponeringen må dekkes opp etter kapitaldekningsregelverket. I avtaleforholdet med kunden skal finansforetaket opplyse om at kunden kan betale med befriendevirkning til finansagenten.

  • Det skal fremgå av markedsføringen hvilke finansforetak agenten representerer. Dersom det annonseres med et bestemt tilbud som ikke referer seg til flere av de finansforetakene som agenten opptrer på vegne av, er det tilstrekkelig at det oppgis navn på det aktuelle finansforetaket.

Finansforetaket skal ha egen avtale med alle agentene. En agent kan ikke gjennom franchiseavtaler, samarbeidsavtaler eller lignende, knytte til seg andre som skal opptre som agenter for et finansforetak (underagenter), se om underagenter punkt 4.

Det vil ikke kreves avtale som finansagent for å utføre oppgaver av rent teknisk karakter for et finansforetak. Det samme gjelder for generell markedsføring i presse eller på nettsteder i finansforetakets navn. Hvis et finansforetak f.eks. markedsfører seg mot kunder på ett eller flere nettsteder med formål å etablere kundeforhold i forbindelse med konkrete handler på dette nettstedet, vil imidlertid nettstedets medvirkning anses som finansagentvirksomhet.

Finansagentavtalene bør minst inneholde følgende:

  • At finansforetaket skal godkjenne nettsider, annonser, brosjyrer og annet materiell som agenten benytter i sin markedsføring. Denne godkjenningen skal skje skriftlig.

  • At agenten skal være kjent med de lover, forskrifter og regler som til enhver tid gjelder for finansforetakets forhold til publikum og forplikte seg til å følge disse. Dette omfatter også at agenten skal opplyse om effektiv rente både ved inngåelse av låneavtale og i markedsføringen. Det er finansforetakets oppgave å sørge for at agenten til enhver tid blir gjort kjent med gjeldende regler.

  • At finansforetaket skal kunne kontrollere at agenten driver sin virksomhet i samsvar med gjeldende regler og agentavtalen. Vesentlige brudd eller gjentatte brudd på avtalen eller lovbestemmelser skal gi grunnlag for heving.

Også eiendomsmeglere som formidler lånesøknader til finansforetak må ha agentavtale (samarbeidsavtale) med finansforetakene. Tilsvarende gjelder agenter som har annen ervervsvirksomhet enn agentvirksomheten som sitt hovedformål, for eksempel bilforhandlere og andre salgsledd.

Finansagenter kan ikke tilby en høyere rente til kunden enn det finansforetaket tilbyr, og dermed avtale at hele eller deler av de overskytende renteinnbetalingene skal tilfalle agenten. Finanstilsynet anser dette som å kreve vederlag fra kunden, og er dermed i strid med finansavtaleloven § 88.

I de tilfellene hvor forhandlere opptrer som finansagenter, påhviler det både finansforetaket og agenten å påse at kravene om kontantinnsats mv. i forskrift om kredittavtaler, forskrift 7. mai 2010 nr. 654, blir overholdt. Se forskriftens kapittel 6 om minste kontantinnsats for kjøp på kreditt i forbrukerforhold.

Hvitvaskingsloven (lov 61. juni 2018 nr. 23) gir adgang for rapporteringspliktige foretak til å utkontraktere gjennomføringen av kundetiltak. Etter forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. kan foretak og personer som utfører tjenester på vegne av eller for rapporteringspliktige, gjennomføre kundetiltak når disse inngår som ledd i den rapporteringspliktiges distribusjonsapparat. De formelle kravene til utkontraktering i hvitvaskingsloven § 23 må følges. I den grad et finansforetak utkontrakterer kundetiltak, skal man være oppmerksom på at loven presiserer at det er det rapporteringspliktige finansforetaket som har ansvaret for at kundetiltakene gjennomføres i samsvar med gjeldende lov og forskrift og for at det etableres forsvarlige rutiner og treffes nødvendige tiltak etter loven.

3  Register over finansagenter

Finansforetakene skal ha et register over sine finansagenter. Registeret skal gjøres offentlig tilgjengelig på finansforetakets eget nettsted.

Finansforetaket skal gi Finanstilsynet melding om registerets internettadresse (URL), samt eventuelle endringer i denne. Publikum vil dermed kunne gå via Finanstilsynets register over finansforetak, på tilsynets nettsted, for å se hvilke finansagenter som finansforetaket til enhver tid har avtaler med. Finansforetakene skal oppdatere registeret fortløpende.

Følgende opplysninger skal registreres:

  1. finansagentens navn/firma
  2. finansagentens adresse og/eller organisasjonsnummer
  3. telefonnummer og e-postadresse

4  Finansagenters bruk av underagenter

De siste årene har det vært en økning i bruk av foretak som representerer finansagenter. Finanstilsynet vil derfor presisere hvor grensen går for hva som er å anse som underagentvirksomhet.

Bestemmelsen i finansavtaleloven § 86 om opplysningsplikt, medfører at en finansagent må markedsføre seg i eget navn med opplysninger om finansforetakene han representerer. Videre må agenten følge kravene i markedsføringsloven og forskrift om kredittmarkedsføring. Disse regelverkene håndheves av Forbrukertilsynet.

En konsekvens av dette er at finansagenter ikke kan benytte foretak/distribusjonskanaler hvor lånetilbudet ikke markedsføres i agentens navn, herunder såkalte "white labels", og der forbrukeren fyller ut lånesøknaden på nettsiden til en tredjepart. Det er ikke tilstrekkelig at kunden på et senere tidspunkt i søkeprosessen får opplyst at søknaden sendes via en annen finansagent. Søk på internett viser at det foregår omfattende markedsføring av kreditt, spesielt forbrukerkreditt, hvor kunden kan søke lån uten at det i markedsføringen fremkommer hvem agenten eller kredittyter er. Dette er derfor firmaer som for kunden fremstår som agenter eller kredittytere (finansforetak), mens de i realiteten ikke er noen av delene. Kundens "lånesøknad" formidles til en eller flere agenter som deretter formidler søknader til den eller de finansforetakene agenten har avtale med. Finanstilsynet får opplyst at disse foretakene får betalt for virksomheten av finansagenten som mottar søknaden, og da gjerne som en prosent av betalingen agenten får fra finansforetaket, hvis søknaden fører til utbetaling av et lån.

All slik virksomhet, hvor et foretak formidler lånesøknader til en agent, er å anse som underagentvirksomhet og vil derfor ikke være i tråd med Finanstilsynets krav til betryggende innretning av finansforetaks distribusjon gjennom agenter. Finansforetak som har agenter, har plikt til å påse at agentene ikke benytter slike metoder og foretak. Hvis søknader formidles direkte til finansforetak fra slike foretak, kan dette først skje etter at finansforetaket har inngått agentavtale med foretaket, og foretaket har påsett at markedsføringen og opplysningene som gis, er i samsvar med finansforetakets krav.

5  Distribusjon av rundskrivet

Finanstilsynet ber om at rundskrivet gjøres kjent for agenter, medarbeidere og tillitsvalgte som blir berørt av innholdet i dette rundskrivet.

Kontakt