Enkelte regnskapsmessige forhold basert på gjennomgangen av delårsregnskap for fjerde kvartal 2008

Rundskrivet gjelder for:

Utstederforetak

Red. merkn., 26.10.2009: 
- I punkt 3. "Delårsrapportens formål og innhold", andre avsnitt, er det satt inn enkelte presiseringer, inkludert en note [1].
- Det er også gjort enkelte endringer og presiseringer i 4.3 "Bestanddeler i delårsrapportene" og i 4.9 "Klassifisering av langsiktig gjeld ved mislighold og/eller brudd på låneavtale".

1. Innledning

Kredittilsynet fører i medhold av verdipapirhandelloven (vphl.) § 15-1 tredje ledd kontroll med periodisk finansiell rapportering fra utstedere av omsettelige verdipapirer som er eller søkes notert på regulert marked i EØS og som har Norge som hjemstat i henhold til vphl. § 5-4. Nærmere regler om kontrollen er gitt i forskrift til verdipapirhandelloven av 29. juni 2007 nr. 876 kapittel 13 del II.

Kredittilsynets kontroll med periodisk finansiell rapportering inkluderer også kontroll med delårsrapportering, og Kredittilsynet har gått gjennom et utvalg delårsrapporter for fjerde kvartal 2008. Punkt 2 nedenfor omtaler den utførte gjennomgangen og utvalget. Punkt 3 under omtaler formålet med og minstekrav til delårsrapporten, mens punkt 4 omtaler enkelte observasjoner Kredittilsynet har gjort i forbindelse med gjennomgangen av delårsregnskap for fjerde kvartal 2008.

2. Om den utførte gjennomgangen og utvalget

I gjennomgangen av delårsrapportene for fjerde kvartal 2008 ble det først og fremst lagt vekt på presentasjons- og opplysningskravene i IAS 34 Delårsrapportering, og i mindre grad på innregnings- og målingsproblemstillinger. Utvelgelsen av årsrapporter fra 2008 for kontroll vil følgelig også kunne inkludere foretak som har fått sin delårsrapport for fjerde kvartal 2008 gjennomgått.

Kredittilsynet har gjennomgått 23 delårsrapporter for fjerde kvartal 2008. Foretakene ble valgt ut etter en overordnet gjennomgang av aksjeutstedere på Oslo Børs med Norge som hjemstat. Noen av foretakene ble valgt ut fordi de var vurdert å være i en krisetilstand med høy risiko og usikkerhet knyttet til forutsetning om fortsatt drift. Andre foretak i utvalget ble valgt ut på stikkprøvebasis. Utvalget kan ikke vurderes som representativt på grunn av metoden for utvelgelse.

Utvalget består av foretak notert både på Oslo Børs og Oslo Axess. Både EU/EØS-registrerte utstedere og utstedere fra land utenfor EØS (tredjelandsutstedere) med Norge som hjemstat er representert i utvalget. Utvalget inkluderer foretak som benytter IFRS som er vedtatt av EU og foretak som benytter IFRS vedtatt av IASB (International Accounting Standards Board). Foretak som rapporterer etter andre regnskapsspråk enn IFRS er holdt utenfor gjennomgangen.

3. Delårsrapportens formål og innhold

Hensikten med delårsrapporten er å gi en oppdatering av det siste fullstendige årsregnskapet og opplyse om endring i finansiell stilling og inntjening siden sist avlagte årsregnskap. En grunnleggende forutsetning for delårsrapporten er at brukere også har tilgang til foretakets siste årsrapport. Delårsrapporten fokuserer på nye aktiviteter, nye hendelser og nye omstendigheter, og gjentar ikke informasjon som tidligere er rapportert, jf. IAS 34.6 og 34.15. Det stilles i IAS 34 likevel noen minstekrav til hva en delårsrapport skal bestå av og hvilke noteopplysninger som skal gis.

I følge IAS 34.8 [1] skal en delårsrapport minst inneholde følgende bestanddeler:
a) sammendratt balanse
(en sammendratt oppstilling av finansiell stilling)
b) sammendratt resultatregnskap
(en sammendratt oppstilling av totalresultat, presentert enten som
i) en sammendratt enkelt oppstilling, eller
ii) et sammendratt separat resultatregnskap og en sammendratt oppstilling av totalresultat)
c) sammendratt oppstilling som viser enten i) alle endringer i egenkapital, eller ii) andre endringer i egenkapital enn dem som skyldes kapitaltransaksjoner med og utdeling til eiere
(en sammendratt oppstilling av endringer i egenkapital)
d) sammendratt kontantstrømoppstilling
(en sammendratt oppstilling av kontantstrømmer)
e) utvalgte forklarende noter

I tillegg til bestanddelene nevnt ovenfor inneholdt alle delårsrapportene Kredittilsynet har gjennomgått en ”ledelsesberetning”.  For observasjoner knyttet til bestanddelene, se punkt 4.3 nedenfor.

4. Observasjoner

4.1 Opplysningskrav i delårsrapporten

Opplysningskravene i IAS 34 er presentert som krav til forklarende noter. Informasjon kan imidlertid utelates dersom informasjonen fremkommer annet sted i delårsrapporten, jf. IAS 34.16. Dette inkluderer likevel ikke annen løpende informasjon som for eksempel børsmeldinger eller presentasjoner utarbeidet i forbindelse med fremleggelse av delårsrapportene.

Det kan sies å være et felles trekk for de gjennomgåtte delårsrapportene at de ikke er fullstendige og selvstendige nok i forhold til omtale av store og vesentlige hendelser i kvartalet. Det er flere tilfeller av at det forholdet det skal gis opplysninger om i delårsrapporten, er bedre og mer utfyllende omtalt i annen informasjon, som for eksempel i børsmeldinger eller kvartalspresentasjoner.

Det følger av IAS 34.15 at det i delårsrapporten skal gis en forklaring av hendelser og transaksjoner som er vesentlige for å forstå endringene i foretakets finansielle stilling og inntjening siden forrige årsrapport. Det fremgår i IAS 34.16 at opplysningene normalt skal gis på et år til dato grunnlag. Flere av delårsrapportene fremstår som til dels diskrete dokumenter som kun legger vekt på opplysningskravene i forhold til siste kvartal. Disse rapportene oppfyller således ikke kravene i IAS 34.15 og 34.16 da brukeren må lese alle delårsrapportene utgitt i 2008 for å få full oversikt over hva som har skjedd siden forrige årsregnskap (2007).

Kredittilsynet forventer at foretakene i fremtidig delårsrapportering gir opplysninger om hendelser som er vesentlige for å forstå endringer i foretakets finansielle stilling og inntjening både for inneværende delårsperiode og siden forrige årsrapport, selv om slik informasjon også er gitt andre steder.

4.2 Opplysning om samsvar med IAS og erklæring om regnskapsprinsipper og beregningsmetoder

Dersom et foretaks delårsrapport er i samsvar med IAS 34, skal det opplyses om det, jf. IAS 34.19 og IAS 34.8 e). Videre skal det i delårsrapporten gis en erklæring om at de samme regnskapsprinsippene og beregningsmetodene er fulgt i delårsregnskapet som i siste årsregnskap, eller dersom disse prinsippene eller metodene er endret. I tillegg skal det gis en beskrivelse av arten og virkningen av endringene, jf. IAS 34.16 a). Disse opplysningene mangler for noen foretak. De foretakene som mangler disse opplysningene, er alle tredjelandsutstedere. 

Kredittilsynet vil understreke at det skal opplyses om at delårsrapporten er avlagt i samsvar med IAS 34, og at det skal gis en erklæring om benyttede regnskapsprinsipper. Kredittilsynet forventer at alle foretak presenterer slike opplysninger i fremtidig delårsrapportering.

4.3 Bestanddeler i delårsrapportene

Det følger av IAS 34.8-10 at foretaket skal presentere enten et sammendratt eller et fullstendig finansregnskap. Alle gjennomgåtte foretak presenterer sammendratt kvartalsregnskap som inneholder balanse, resultatregnskap og kontantstrømoppstilling.

En delårsrapport skal i henhold til IAS 34.8 c) også inneholde en sammendratt oppstilling av endringer i egenkapital for de regnskapsperiodene som fremkommer av IAS 34.20 c). Et fåtall foretak mangler oppstilling over endring i egenkapital.

Kredittilsynet legger til grunn at foretakene presenterer oppstilling av endringer i egenkapital i delårsregnskapene fremover.

Oppstilling av endringer i egenkapital skal inneholde minimum det samme antall kategorier og summelinjer som i sist avlagte årsregnskap, jf. IAS 34.10. Flere av foretakene spesifiserer ikke de ulike kategoriene av egenkapital, men presenterer kun én kolonne for total egenkapital i egenkapitaloppstillingen i delårsregnskapet.

Kredittilsynet forventer at foretakene presenterer egenkapitaloppstilling i samsvar med kravene i IAS 34.10 i fremtidige delårsregnskaper.

4.4 Presentasjon

Graden av kondensering varierer mye i de gjennomgåtte delårsrapportene. De fleste presenterer sammendratte oppstillinger. Kun enkelte av de gjennomgåtte delårsrapportene inneholder fullstendige oppstillingsplaner, der alle linjene i resultatet, balansen, egenkapitalavstemmingen og kontantstrømoppstillingen i årsregnskapet også er inkludert i delårsrapporten. 

Enkelte av de gjennomgåtte rapportene inneholder svært sammendratte oppstillinger av resultat og balanse, og presenterer for eksempel kun sum kortsiktige og langsiktige eiendeler og gjeld i balansen. Flere av delårsrapportene inneholder en trelinjers kontantstrømoppstilling som kun viser sum kontantstrømmer fra operasjonelle og finansielle aktiviteter og investeringsaktiviteter.

Det følger av IAS 34.10 at dersom et foretak offentliggjør et sammendratt finansregnskap i delårsrapporten, skal dette sammendratte regnskapet minst omfatte hver av de overskriftene og delsummene som er inkludert i dets siste årsregnskap. Ytterligere poster eller noter skal inkluderes dersom utelatelse av disse ville gjøre det sammendratte delårsregnskapet misvisende. IAS 34.12 viser videre til IAS 1 Presentasjon av finansregnskap [2] for veiledning om oppbygging av finansregnskap. Det følger av IAS 1.13 (ny 1.15) at finansregnskapet skal gi en dekkende fremstilling av foretakets finansielle stilling og resultat, og av IAS 1.15 c) (ny 1.17c)) at informasjonen skal presenteres på en måte som gir relevant, pålitelig, sammenlignbar og forståelig informasjon. Videre fremgår det av IAS 1.29 (ny 1.29) at et foretak skal presentere hver vesentlig klasse av ensartede poster separat. Poster av forskjellig art eller med forskjellig funksjon skal presenteres separat med mindre de er uvesentlige. Disse bestemmelsene i IAS 1 gjelder også i delårsregnskap, jf. IAS 1.3 (ny 1.4).

Svært sammendratte oppstillinger vil normalt ikke gi brukerne nok informasjon til å kunne bedømme foretakets endring i finansiell stilling siden sist avlagte årsregnskap eller å bedømme trender og utviklingstrekk. En balanse som kun viser sum kortsiktige og langsiktige eiendeler og gjeld i balansen og en tre-linjers kontantstrøm, vil etter Kredittilsynets vurdering normalt ikke kunne sies å presentere informasjon på en måte som gir relevant, pålitelig, sammenlignbar og forståelig informasjon, jf. IAS 1.15 c) (ny 1.17c)), og vil normalt heller ikke oppfylle kravet i IAS 1.29 (ny 1.29) om separat presentasjon av vesentlige poster. Etter Kredittilsynets vurdering er ofte informasjonen i årsrapportene allerede så sammendratt at det vil være mest nærliggende å inkludere de samme linjene i delårsrapporten som i årsregnskapet.

Kredittilsynet forventer å se mindre sammendratte oppstillinger i fremtidige delårsrapporter.

4.5 Basisresultat og utvannet resultat per aksje

I henhold til IAS 34.11 er det et krav om at basisresultat og utvannet resultat per aksje presenteres som en del av delårsregnskapets resultatregnskap, for alle perioder det kreves presentasjon av i henhold til IAS 34.20 b). Kredittilsynet har observert at et fåtall foretak ikke oppgir verken basisresultat eller resultat per aksje. Enkelte foretak har kun oppgitt basisresultat selv om det er eksplisitt krav om å presentere både basis og utvannet resultat per aksje. Dette gjelder også i tilfeller når disse to størrelsene er like. I noen tilfeller er resultat per aksje ikke presentert som en del av resultatregnskapet, men som en del av ledelsesberetningen.

Kredittilsynet legger til grunn at det gis opplysninger knyttet til resultat per aksje i samsvar med IAS 34.11 i fremtidig delårsrapportering.

4.6 Transaksjoner med nærstående parter

I henhold til IAS 34.16 og 34.17 j) kreves det opplysninger om transaksjoner med nærstående parter på et år-til-dato-grunnlag. Flere foretak gir ingen opplysninger om transaksjoner med nærstående selv om foretaket hadde slike transaksjoner i henhold til årsregnskapet for 2008. 

Kredittilsynet forventer at foretakene vil gi informasjon om transaksjoner med nærstående parter slik standarden krever i fremtidig delårsrapportering.

4.7 Opplysninger om fortsatt drift

Det følger av IAS 1.23 (ny 1.25) at ledelsen ved avleggelse av finansregnskap må vurdere et foretaks evne til fortsatt drift. Videre fremgår det at selv om ledelsen konkluderer med at regnskapet kan avlegges under fortsatt drift, skal det likevel ved vesentlig usikkerhet som kan så betydelig tvil om foretakets evne til fortsatt drift, opplyses om denne usikkerheten. Dette gjelder både ved avleggelse av årsregnskap og delårsregnskap, jf. IAS 1.3.

Alle de gjennomgåtte delårsrapportene er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. For flere av foretakene kan det knyttes vesentlig usikkerhet til fortsatt drift, og flere opplyser også om slik usikkerhet i det senere avlagte årsregnskapet for 2008, men uten at det var gitt opplysninger om usikkerhet om fortsatt drift i delårsrapporten for fjerde kvartal slik standarden krever.

Kredittilsynet legger til grunn at foretakene gir opplysninger ved usikkerhet om fortsatt drift ved avleggelsen av fremtidige delårsrapporter. I slike situasjoner kan det også være nødvendig med opplysninger om kreditt- og likviditetsrisiko, jf. punkt 4.8 nedenfor.

4.8 Kreditt- og likviditetsrisiko

Et delårsregnskap skal i henhold til IAS 34.15 gi tilstrekkelige opplysninger til at det er mulig å forstå endringene i foretakets finansielle stilling siden forrige årsrapport. Dette kan innebære at det også kan være krav til å gi noteopplysninger om forhold utover minimumskravene som listes opp i IAS 34.16 og 34.17.

Den generelle tilstanden i de finansielle markedene på tidspunkt for avleggelse av fjerde kvartalsrapportene var preget av usikkerhet og ustabilitet. Rapportene som ble gjennomgått inkluderte rapporter til foretak med høy kreditt- og likviditetsrisiko, og hvor foretakenes kreditt- og likviditetsrisiko synes vesentlig endret siden årsrapporten for 2007. For flere av foretakene er det etter Kredittilsynets oppfatning ikke gitt tilstrekkelig og utfyllende informasjon om kreditt- og likviditetsrisiko til for å forstå endring i foretakets finansielle stilling.

Kredittilsynet forventer at foretak ved avleggelse av delårsregnskap vurderer om det har skjedd endringer i kreditt- og likviditetsrisiko i et omfang som medfører at det er nødvendig å gi tilleggsopplysninger om dette for at det skal være mulig å forstå endringene i foretakets finansielle stilling siden sist avlagte årsregnskap. Noteopplysningene bør i så tilfelle utarbeides i samsvar med kravene til opplysninger om kreditt- og likviditetsrisiko i IFRS 7 Finansielle instrumenter – Opplysninger.

4.9 Klassifisering av langsiktig gjeld ved mislighold og/eller brudd på låneavtale

IAS 34.12 henviser til IAS 1 når det gjelder oppbygningen av finansregnskap. IAS 1.65-66 (ny 1.74-75) omtaler situasjoner hvor det foreligger brudd på lånevilkårene (”covenants”) i en langsiktig låneavtale som tilsier at hele lånet kunne vært krevd tilbakebetalt umiddelbart, men hvor långiverne gjennom avgivelse av en henstand (”waiver”) har forpliktet seg til å ikke kreve dette. Ved mislighold eller brudd på lånebetingelser i langsiktige låneavtaler før periodeslutt, kan det selv ved mottakelse av henstand før periodeslutt være påkrevd å reklassifisere lånet til kortsiktig forpliktelse. Dette vil være tilfellet dersom det som følge av henstanden(e)s korte varighet ikke foreligger en ubetinget rett til å utsette oppgjøret av forpliktelsen i minst 12 måneder fra balansedagen, jf. IAS 1.65-66 (ny 1.74-75). I ett tilfelle avdekket gjennomgangen en manglende reklassifisering fra langsiktig til kortsiktig gjeld når det forelå brudd på lånebetingelser uten at det var mottatt en henstand som ga ubetinget rett til å utsette oppgjøret i minst 12 måneder.

Noter:
[1] IAS 34.8 er endret som følge av tilpasninger til endringer i IAS 1 med pliktig ikrafttredelse for regnskap som omfatter perioder som begynner etter 1. januar 2009. Endret ordlyd er gitt i parentes.  
[2] I dette rundskrivet henvises det til IAS 1 revidert i 2003 og endret i 2005. Henvisninger til ”ny” IAS 1 (revidert i 2007) med pliktig ikrafttredelse for regnskap som omfatter perioder som begynner etter 1. januar 2009, er gitt i parentes.

Anne Merethe Bellamy

Siw-Mette Thomassen