Solide banker i urolige tider

Finansforbundets sjeføkonom, Sven Eide, hevder i et innlegg i DN 30. januar at Finanstilsynet skaper usikkerhet om det regulatoriske rammeverket for banker. Bakgrunnen er ifølge Eide at Finanstilsynet i Finansielt utsyn, som ble lagt fram 8. desember i fjor, skal ha oppfordret bankene til å sette av mer kapital enn de er pålagt å ha for å møte dårlige tider. Det er bra at tilsynets publikasjoner leses, og innlegget krever en kommentar.

Krigen i Ukraina, virkninger av koronapandemien og høy inflasjon bidrar til stor økonomisk og finansiell usikkerhet. Det er økt fare for finansiell ustabilitet i tiden framover. God soliditet er avgjørende for bankenes evne til å tåle økte tap og gjør at de kan yte lån til kredittverdige kunder selv i dårlige tider. På bakgrunn av dette uttrykte Finanstilsynet i desember en forventning om "at norske banker i sin kapitalplanlegging tar høyde for tap som kan inntreffe i et stagflasjonsscenario med kraftig renteoppgang, økt arbeidsledighet og krakk i eiendomsmarkedene".

Det bør ikke vekke oppsikt eller skape usikkerhet at Finanstilsynet uttrykker en slik forventning. Finanstilsynet er ikke alene om å advare om økt fare for finansiell ustabilitet. Blant annet har Det europeiske systemrisikorådet advart om dette og nylig kommet med anbefalinger knyttet til sårbarheter i næringseiendomsmarkedet.

Banker har en selvstendig og lovfestet plikt til å vurdere risiko og kapitalbehov i egen virksomhet, og denne plikten er ikke begrenset til å oppfylle myndighetsfastsatte kapitalkrav. Videre skal Finanstilsynet, i samsvar med det felles europeiske regelverket, uttrykke en forventning til den enkelte banks kapitaldekning utover det samlede kapitalkravet, inkludert bufferkrav, i form av en kapitalkravsmargin.

I oppfølgingen av den enkelte banks vurdering av kapitalbehovet forventer Finanstilsynet at banken vektlegger nødvendig handlingsrom for å kunne opprettholde normal utlånsaktivitet i nedgangsperioder, og at kapitaliseringen understøtter tilgangen til kapitalmarkeder også under vanskelige markedsforhold. I den forbindelse skal banken gjennomføre stresstester som dekker alle vesentlige risikoer som banken er, eller kan bli, utsatt for.

Hensikten med bufferkravene er å bygge motstandskraft for kriser. En bank skal kunne tære på bufferen uten å bryte minstekravet til kapital. Dersom kapitaldekningen faller under det samlede kapitalkravet, inkludert bufferkrav, legger regelverket restriksjoner på vedkommende banks disponering av overskudd. Banken må også utarbeide en plan for rekapitalisering, som skal oversendes Finanstilsynet.

Norske banker har svært god lønnsomhet i europeisk sammenheng. Soliditeten er god, men skiller seg ikke vesentlig fra det europeiske gjennomsnittet.  Bankene har dermed et godt utgangspunkt for å kunne håndtere urolige tider, med krig i Europa og stor økonomisk og finansiell usikkerhet. En eventuell fare for overkapitaliserte norske banker, som synes å uroe Finansforbundets sjeføkonom, er kanskje ikke det som bør volde mest bekymring.