Finanstilsynet gjennomførte i løpet av 2020 et tematilsyn av ti noterte foretak i forbindelse med at den nye regnskapsstandarden IFRS 16 Leieavtaler trådte i kraft 1. januar 2019. Rapporten fra tematilsynet viser at det er ulik praksis blant foretakene, og den gir noen observasjoner av kvaliteten på regnskapsføringen av leieavtaler i den finansielle rapporteringen blant de utvalgte foretakene.
Formålet med tematilsynet var å få innsikt i hvordan foretak har praktisert de nye reglene om leieavtaler. IFRS 16 gir et betydelig rom for å utøve skjønn og bruk av flere estimater, og det påvirker finansregnskapet ved førstegangsinnregning og i etterfølgende perioder. Det er derfor viktig med gode kvalitative noteopplysninger. Finanstilsynet forventer at foretakene gir tilstrekkelige opplysninger til at opplysningsformålet i IFRS 16 er oppfylt.
De viktigste observasjonene fra tematilsynet er:
- Det gis generelt få foretaksspesifikke og konkrete noteopplysninger om leieavtalene, og flere av foretakene har ikke vurdert vesentlighet av opplysningene som gis.
- Det er store variasjoner i hvordan foretakene vurderer og beregner den marginale lånerenten, og det er inkonsistens i enkelte av foretakenes fastsettelse av diskonteringsrenten.
- Ved vurdering av verdifall på balanseførte bruksretteiendeler er regnskapsreglene i ett tilfelle benyttet i samsvar med IAS 17 Leieavtaler, som er opphevet.
- Det gis generelt lite informasjon om leieavtalene i delårsrapporteringen, og ingen av foretakene har opplyst spesifikt hvordan de har vurdert mulige indikasjoner på verdifall på bruksretteiendelen per 30. juni 2020, til tross for store for store markedsendringer.
Utvalget er for lite til å kunne mene noe om vurderinger som norske foretak generelt har gjort, og opplysningene som gis. Finanstilsynet mener likevel at alle noterte foretak bør vurdere forholdene som påpekes i rapporten, og eventuelt gjøre nødvendige forbedringer. Finanstilsynet vil prioritere å følge opp IFRS 16 i fremtidig finansiell rapportering.