Systemviktige banker

I en kronikk i Finansavisen 16. februar hevder direktør for bank og kapitalmarked i Finans Norge, Erik Johansen, at Finanstilsynets forslag til endring av kriterier for utpeking av systemviktige foretak innebærer at norske regionbanker blir behandlet som "mer systemviktige" enn 25 av 29 globale kjemper. Det er ikke grunnlag for å trekke en slik konklusjon.

Etter finanskrisen ble det innført strengere krav til soliditet i banker generelt. I tillegg ble det innført særskilte krav til systemviktige banker. En bank er definert som systemviktig dersom problemer i banken kan påføre det finansielle systemet og realøkonomien betydelige negative konsekvenser. Formålet med kravene er å forebygge soliditetsproblemer og finanskriser.

Noen banker kan være systemviktige i et globalt perspektiv, mens andre banker er systemviktige i det nasjonale markedet. EU-regelverket krever at nasjonale myndigheter skal vurdere om foretak er systemviktige på globalt og nasjonalt nivå.

På listen over globalt systemviktige banker i 2018, finner vi ingen nordiske banker. Alle nordiske land har imidlertid, innenfor rammen av EU-regelverket, identifisert nasjonalt systemviktige banker. Per i dag er det i Danmark seks foretak som er vurdert som systemviktige, i Sverige er det fire foretak, i Finland er det tre og på Island tre. Kravet til ekstra buffer for disse foretakene ligger mellom 1 og 5 prosent (de største svenske bankene har krav til ekstra buffer på 3 prosent i pilar 1 og 2 prosent i pilar 2).

Kravet til ekstra buffer for systemviktige foretak reflekterer nasjonale vurderinger innenfor rammen av EU-regelverket. Det gir ingen mening på bakgrunn av dette å hevde at nordiske banker anses "mer systemviktig" enn Bank of America og Goldman Sachs.

Nasjonale myndigheter i EU/EØS har valgt noe ulik tilnærming til spørsmålet om bufferkravet til systemviktige banker bør differensieres. Det er uansett vanskelig å definere grad av systemviktighet. Finanstilsynet har derfor, i tråd med lovens hovedregel, foreslått at banker som oppfyller kriteriene, underlegges et krav til ekstra buffer på 2 prosent av beregningsgrunnlaget.

Johansen skriver at det nye krisehåndteringsregelverket tilsier lavere kapitalkrav, ikke en skjerpelse. Formålet med økte kapitalkrav er å bidra til at bankene kan opprettholde utlånskapasiteten også i nedgangstider, samt redusere risikoen for at banker kommer i krise og må tas hånd om av myndighetene. Muligheten for at kreditorer må bære tap ("bail-in") når en bank er kommet i krise, er ikke et argument for lavere kapitalkrav.