Stresstest - ikke et fantasikrav
Nyheter
Publisert: 11. oktober 2019
Sist endret: 14. oktober 2019
Innlegg skrevet av finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen. Publisert i Dagens Næringsliv 11. oktober 2019.
Finanstilsynet la 10. september i år fram et forslag til ny boliglånsforskrift for Finansdepartementet. Det er kommet mange synspunkter på forslaget. Finanstilsynet finner det ikke naturlig å kommentere alle synspunkter på et forslag som Finansdepartementet har sendt på høring. Terje Erikstads kommentar på dn.no 10. oktober krever likevel en oppklaring.
Erikstad viser til at Finanstilsynet i høringsnotatet foreslår å presisere at stresstesten av lånesøkernes evne til å tåle en renteøkning på 5 prosentpoeng, skal baseres på en umiddelbar renteøkning. Han viser til at en umiddelbar renteøkning på 5 prosentpoeng er helt usannsynlig og kaller det et fantasikrav.
Denne kritikken er basert på en misforståelse. Kravet om at låntakeren skal tåle 5 prosentpoengs renteøkning, som også står i gjeldende boliglåns- og forbrukslånsforskrifter, er ikke en renteprognose, men en stresstest. Finanstilsynet utarbeider ikke renteprognoser.
Poenget med stresstesten er å prøve låntakerens evne til å bære en vesentlig høyere rente, gitt låntakerens betjeningsevne på tidspunktet lånet tas opp. Med andre ord skal låntakeren kunne tåle en betydelig høyere rente på et lån med flytende rente uten å være avhengig av høyere inntekter eller andre midler til å betjene lånet som vedkommende ikke har når lånet tas opp. Ved fastrentelån skal det legges inn en tilsvarende renteøkning fra utløpet av rentebindingsperioden.
Tilsynet med etterlevelsen av gjeldende forskrifter har vist at de aller fleste bankene i sine beregninger av låntakerens betjeningsevne har lagt til grunn en umiddelbar renteøkning på 5 prosentpoeng, i tråd med stresstestens formål. Finanstilsynet har likevel erfart at noen få har lagt til grunn en renteøkning langt fram i tid, med samtidig forutsetning om økt framtidig betjeningsevne, noe som ikke er tråd med forskriftenes krav.
På denne bakgrunn foreslo Finanstilsynet å presisere gjeldende forskrifter på dette punktet for å forebygge omgåelser av forskriftskravet. En presisering av et gjeldende krav er ikke en innstramming.
Etter å ha lest Erikstads kommentar, ser jeg at bakgrunnen for den foreslåtte presiseringen med fordel kunne ha vært utdypet i høringsnotatet for å forebygge misforståelser om stresstester og renteprognoser.
Abonner på nyheter
Registrer deg for å få nyhetsvarsling når Finanstilsynet publiserer saker du er interessert i.