Markedsføring av fond i Norge ved en "hard brexit"

Bortfall av retten til å markedsføre fond i Norge

Utenlandske fond (UCITS og alternative investeringsfond) kan markedsføres i Norge etter ulike regler, avhengig av fondets art samt den geografiske plasseringen til både fond og forvalter. Følgende grunnlag for markedsføring vil bortfalle for fond og foretak med tilknytning til Storbritannia dersom Storbritannia trer ut av EU uten en avtale.

• Retten til å markedsføre UCITS-fond etablert i Storbritannia etter notifikasjonsreglene i UCITS-direktivet. UCITS-fond etablert i Storbritannia vil anses som alternative investeringsfond.
• Retten til å markedsføre UCITS-fond etablert i annet EØS-land enn Storbritannia som er notifisert for markedsføring etter UCITS-direktivet, dersom forvaltningsselskapet er etablert i Storbritannia.
• Retten til å markedsføre alternative investeringsfond etablert i Storbritannia til profesjonelle investorer etter notifikasjonsreglene i AIFMD. Dette gjelder både der forvalter er etablert i Storbritannia og der forvalter er etablert i et EØS-land.
• Retten til å markedsføre alternative investeringsfond etablert i annet EØS-land enn Storbritannia til profesjonelle investorer etter notifikasjonsreglene i AIFMD, dersom forvalter er etablert i Storbritannia.
• Retten til å markedsføre alternative investeringsfond etablert utenfor EØS til profesjonelle investorer der forvalter, som er etablert i Storbritannia, har tillatelse til å markedsføre fondet etter AIF-loven § 6-4 (AIFMD artikkel 36).

Dersom Storbritannia forlater EU uten en avtale, vil Finanstilsynet avregistrere fond som faller inn under kategoriene nevnt ovenfor og markedsføringen må opphøre.

Markedsføring av alternative investeringsfond i Norge der fond eller forvalter er etablert i tredjeland

Den norske fondslovgivningen (verdipapirfondloven og AIF-loven) åpner for at fond etablert i et tredjeland kan markedsføres i Norge etter tillatelse fra Finanstilsynet. Tilsvarende kan Finanstilsynet gi tillatelse til at fond etablert i EØS kan markedsføres i Norge hvis forvalteren er etablert i et tredjeland.

Markedsføring til ikke-profesjonelle investorer:

Verdipapirfond som ikke er UCITS-fond, kan markedsføres til ikke-profesjonelle investorer etter verdipapirfondloven § 9-4. Krav om tillatelse vil omfatte tidligere notifiserte UCITS-fond som pga. brexit vil bli omklassifisert til alternative investeringsfond.

Markedsføring til profesjonelle investorer:

• Alternative investeringsfond der forvalter er etablert i et tredjeland kan markedsføres til profesjonelle investorer etter AIF-loven § 6-5 (AIFMD artikkel 42).
• Alternative investeringsfond etablert i et tredjeland der forvalteren er etablert i EØS, kan markedsføres til profesjonelle investorer etter AIF-loven § 6-4 (AIFMD artikkel 36).

Særlige tilfeller

Dersom en forvalter etablert i Storbritannia markedsfører fond i Norge til profesjonelle investorer med grunnlag i AIF-loven § 6-4 (AIFMD artikkel 36), kan denne tillatelsen omgjøres til en tillatelse etter AIF-loven § 6-5 (AIFMD artikkel 42) etter en forenklet behandling. Forvalter må informere Finanstilsynet om at tillatelsen ønskes omgjort. Omgjøringen vil medføre rapporteringsplikt etter AIFMD Annex IV.

Dersom et UCITS fond etablert i Storbritannia er notifisert for markedsføring til investorer i Norge etter UCITS-direktivet, kan en søknad om fortsatt markedsføring til ikke-profesjonelle investorer etter verdipapirfondloven § 9-4 underlegges en forenklet behandling. Dersom fondet skal markedsføres til profesjonelle investorer kreves i tillegg en tillatelse etter AIF-loven som nevnt over.

Om søknader

Søknader om tillatelser til å markedsføre fond i Norge som følge av en "hard brexit" vil ikke bli behandlet av Finanstilsynet før det er sikkert at Storbritannia skal anses som et tredjeland.