Rapport fra tematilsyn – oppdrettsforetak

En foreløpig rapport ble gjort tilgjengelig for disse oppdrettsforetakene. På bakgrunn av funnene nedsatte foretakene en bransjegruppe for i fellesskap å ensrette praksis og forbedre den finansielle rapporteringen. Dette arbeidet pågår fortsatt.

Målsettingen med kartleggingen er å oppsummere gjeldende praksis, og fremheve områder hvor det skulle være behov for forbedringer. Tematilsynet omhandler i hovedsak innregning, måling og presentasjon av oppdrettslaks i resultatregnskap og balanse, samt tilhørende noteopplysninger. I tillegg til å rapportere sine resultater basert på en måling av oppdrettslaksen til virkelig verdi i henhold til IFRS, presenterer oppdrettsforetakene også alternative ("non-GAAP"[1]) resultatmål basert på en historisk kost-modell. For begge disse rapporteringsmodellene viser kartleggingen en betydelig uensartet praksis. Konsekvensen er en dårligere sammenliknbarhet foretakene mellom, også for EBIT/kg, nøkkeltallet som oppfattes å være det som er viktigst for regnskapsbrukerne.

Når det gjelder rapporteringen i henhold til IFRS, så knytter den uensartede praksisen seg primært til anvendte modeller og forutsetninger for måling av umoden laks, herunder observerte forskjeller mellom høyeste og laveste anvendte pris på 15-20 prosent. Modellene som benyttes til fastsettelse av virkelig verdi av laks på 1–4 kg, er bygd opp slik at det utover fiskens tilvirkningskost gjøres et påslag for en andel av forventet fremtidig fortjeneste. Videre innebærer modellene at produksjonskostnad knyttet til realisert normal dødelighet tillegges den virkelige verdien av den gjenlevende fisken. Beregningsmodellen utfordrer grunnleggende konsepter for rapportering av biologiske eiendelers virkelige verdi under IFRS. Biologiske eiendeler er definert som levende dyr eller planter, og endringer i estimert virkelig verdi bør kommunisere til regnskapsbrukerne effektene av dødelighet.

I tillegg til å påvirke virkelig verdi-estimatet, er foretakenes definisjon av normal dødelighet avgjørende for foretakenes periodisering av kostnader under deres alternative resultatmål. Kartleggingen viser at foretakene til en viss grad har ulike syn på hvilken dødelighet som er normal, og at foretakenes retningslinjer for å skille mellom unormal og normal dødelighet er svært ulike. Til tross for den uensartede praksisen i fastsettelse av oppdrettslaksens virkelige verdi, synes foretakenes alternative resultatmål ikke å ha utgjort noe bedre grunnlag for sammenlikning av foretakenes perioderesultater.

Finanstilsynet mener at opplysninger i den finansielle rapporteringen vedrørende dødelighet og biologiske status ofte vil være det mest vesentlige forholdet for forståelsen av foretakenes resultat. Rapporten identifiserer konkrete forbedringstiltak knyttet til dette og en rekke andre sider ved foretakenes finansielle rapportering.


[1] Av foretakene ikke definert som å være i henhold til hverken andre IFRS-standarder eller regnskapsstandarder utgitt av andre lands standardsettere.