Bankenes kapitalkrav

I flere oppslag i DN hevdes det at Finanstilsynet i år har økt bankenes kapitalkrav gjennom nye krav i pilar 2. Dette er ikke riktig.

Bankenes soliditetskrav består av to pilarer. Pilar 1 omfatter minstekrav og bufferkrav fastsatt av politiske myndigheter.  Pilar 2 skal fange opp kapitalbehov knyttet til risikofaktorer som ikke, eller bare delvis, er dekket av pilar 1. Dette kravet kan variere mellom banker, avhengig av risikoforhold i den enkelte bank.

Under pilar 2 skal bankene selv vurdere sin risiko og det tilhørende kapitalbehovet. Denne vurderingen er så grunnlaget for Finanstilsynets vurdering av den enkelte bank. Pilar 2 er ikke noe nytt, men ble innført med nye regler basert på Basel II. Finanstilsynet har praktisert pilar 2 siden 2007.

Med utgangspunkt i retningslinjer fra den europeiske bankmyndigheten, EBA, utarbeidet Finanstilsynet i august et rundskriv med nærmere retningslinjer for pilar 2-prosessen. Retningslinjene skal bidra til å harmonisere og klargjøre bankenes og myndighetenes arbeid under pilar 2, men innebærer ikke i seg selv økte kapitalkrav.

Norske myndigheter fastsatte med virkning fra 2013 nye kapitalkrav i pilar 1 med utgangspunkt i de nye kapitalkravene i EU. Utviklingen i norsk økonomi og god inntjening i norske banker etter finanskrisen ga et godt utgangspunkt for å innføre de nye europeiske kapitalkravene raskere enn i land som var hardere rammet av krisen.

De nye minstekravene til kapital og buffere ble gjort gjeldende fra 2013, med en gradvis økning fram til 2016. Fra 1. juli 2015 er minstekravet til ren kjernekapital, inkludert bufferkrav, 12 prosent for de bankene som myndighetene har identifisert som systemviktige, og 11 prosent for øvrige banker. Fra 1. juli 2016 øker dette minstekravet til 13,5 prosent (en økning på 1,5 prosentpoeng) for systemviktige banker og 11,5 prosent (en økning på 0,5 prosentpoeng) for øvrige. 

Finanstilsynet har ikke økt kapitalkravene under pilar 2, slik det hevdes i DN. I pilar 2-vurderingene har Finanstilsynet bl.a. oppgitt hvilket mål den enkelte bank bør ha for ren kjernekapitaldekning ved utgangen av 2016. Kapitalmålene for utgangen av 2016 som er meddelt bankene i 2015, økte gjennomgående med 0,5 prosentpoeng sammenlignet med de målene for 2016 som ble meddelt bankene i fjor. Denne økningen reflekterer imidlertid at Finansdepartementet, etter råd fra Norges Bank og Finanstilsynet, i juni i år besluttet å øke kravet til motsyklisk buffer (som inngår i pilar 1) fra 1 prosent til 1,5 prosent med virkning fra 1. juli 2016.

Norske myndigheter har vært, og er, bekymret for økende ubalanser som følge av høy og voksende husholdningsgjeld og eiendomspriser, og har derfor lagt vekt på at bankene i en periode med god lønnsomhet skal bygge reserver til å møte økte tap som kan følge etter et økonomisk omslag. På den måten settes bankene i stand til å yte kreditt til kredittverdige kunder også i nedgangstider, slik at en nedgang ikke blir forsterket av kredittørke. Økt usikkerhet i norsk økonomi som følge av oljeprisfallet, gir derfor ikke grunn til å redusere bankenes soliditetskrav.

De utenlandske filialenes markedsandel i det norske kredittmarkedet har variert noe over tid. De siste par årene har filialenes markedsandel økt noe, men den er fortsatt ikke høyere enn i årene før den internasjonale finanskrisen. Skiftende markedsandeler reflekterer at det er konkurranse i markedet, og bankene kan ha ulike strategiske vekstambisjoner og ulike vurderinger av lønnsomhet og tapsrisiko i de enkelte delmarkeder.

Det er i hovedsak filialer av banker i andre nordiske land som opererer i det norske markedet. I de nordiske landene er det i stor grad gjensidig anerkjennelse av særskilte kapitalkrav som er satt ut fra nasjonale hensyn. Norske krav til motsyklisk kapitalbuffer og risikovekter for boliglån gjelder også for nordiske filialers utlån i Norge. Samtidig er det riktig at uvektet kapitaldekning er noe høyere i norske banker enn i de største bankene i andre nordiske land, dvs. at de holder mer egenkapital bak hver krone som lånes ut.

Finanstilsynet kan forstå at norske banker i dagens kredittmarked kan oppfatte egenkapital som dyr finansiering og av den grunn ønsker lavere kapitalkrav, men dette kan ikke være avgjørende for myndighetenes fastsettelse av kravene. Over tid er norsk økonomi og det finansielle systemet best tjent med en solid norsk banknæring, og i det lange løp er god soliditet ingen konkurranseulempe.